NAV hevder at tradisjonell postgang mellom Norge og Thailand er sikrere enn e-post. Det er vanskelig å finne andre som er enig i dette. Dette er da også kjernen i kritikken som nå kommer mot NAV fra databransjen, som man kan lese om på side 11 i denne utgaven. NAV skylder på at Datatilsynet setter begrensninger for bruk av e-post, men dette blir imøtegått av Datatilsynet selv, som sier at NAV må ta ansvar.
Det er greit at e-post - i hvert fall ukryptert - ikke er en vanntett kommunikasjonsform, men når alternativet er å sitte her i Thailand og vente opptil halvannen måned på et B-postbrev fra NAV som kanskje ikke dukker opp, så tror jeg de fleste ville tatt sjansen på e-post. I de aller fleste tilfeller dreier dette seg om kommunikasjon som ingen andre enn NAV-medlemmet selv har noe interesse av å se. Men for de som føler at dette er essensielt å holde hemmelig, så er det vel bare å la være å oppgi e-postadressen til NAV. Eller hva?
Vårt intervjuobjekt (side 10), Stig Lyså, som vi også skrev om i forrige utgave, har i skrivende stund ennå ikke fått tilbake uføretrygden, til tross for at han har utredelser fra legespesialister og vedtak fra NAV om at han har krav på slik trygd. Nå har det snart gått fire måneder siden Lyså fikk trygd sist. Dette er en sak til skrekk og advarsel for alle som mottar pensjon eller trygd: Den minste feil fra din side i forhold til regelverket i NAV kan føre til at en tilfeldig saksbehandler sier ‘stopp’, og du står uten månedlig utbetaling. Og da sier NAV uttrykkelig at behandlingstiden på klager er seks måneder. Og det er ikke medregnet de tre månedene det tar å sende B-post frem og tilbake til Thailand.
De som har levd i den troen at det norske ‘fra vugge til grav’-samfunnet skulle ta vare på deg kan vurdere å begynne å legge seg opp en reservebeholdning i banken. Stort sett alle andre industriland har store underskudd på statsbudsjettet, og hovedårsaken er at myndighetene har bevilget for store goder og pensjonsrettigheter til folket. Norge ville vært i omtrent samme posisjon som for eksempel England og USA hvis det ikke hadde vært for oljeinntektene. De av våre lesere som er i 20- og 30-årene kan like gjerne starte å sette tilside penger nå, for de vil nok ikke kunne leve av sine pensjonsutbetalinger når de blir pensjonister om 40 år. De som har noe ekstra å rutte med kan i tillegg opprette sitt eget fond for sykehusutgifter - sin egen private helseforsikring, så kan man slippe å bli stående i helsekø i Norge når den tiden kommer, men isteden bruke et privat sykehus i Thailand.
Dag A. Ekeberg, redaktør
(© Thailands Tidende. Utgave 3/2012 – 1. mars 2012)
