– Studér så mye du orker!
Med dette rådet fra faren har Morrakote «Nim» Suriya slått seg opp og frem i Thailand og Norge. Mange thaier sier det er vanskelig å få gode jobber i Norge, men Nim har vist at det er mulig.
Mange thaier i Norge sier det er vanskelig å få de jobbene de er kvalifiserte til, men Morrakote «Nim» Suriya (42) er et unntak i denne sammenhengen. Hun har universitetsutdannelse fra Thailand, og etter ni år i Norge er Chiang Mai-kvinnen godt integrert både som konsulent på Nasjonalbiblioteket og som tolk. Hun er i tillegg aktiv innen fagforeningsarbeid.
Vi traff Nim på landsmøtet til Norsk Tjenestemannslag (NTL) etter at hun hadde holdt et engasjert innlegg fra talerstolen innimellom innlegg fra politiske størrelser som Jonas Gahr Støre, Audun Lysbakken og Jan Tore Sanner.
– Det er ikke daglig kost å se en thailandsk kvinne blant norske rikspolitikere. Hvordan har det seg at du brenner for dette?
– Jeg meldte meg inn i NTL Nasjonale Biblioteker i 2006 og har gått fra å være varamedlem til å bli sekretær i styret i 2013. Ved å takke ja til verv blir man automatisk aktiv og vil lære mer. Siden jeg var på norskkurs lærte jeg også om samfunnsfag og fikk kunnskap om arbeidsliv, organisasjoner og medbestemmelse. Å lære om fagbevegelse er en av de mer fantastiske kapitlene om Norge, og det å bare lære teori er som å spise matpulver uten å tilsette vann og koke det, derfor har jeg engasjert meg aktivt. Å være aktiv er den beste måten å lære om Norge. Det er bedre enn å kunne spise rakfisk, smiler Nim.
Interessert i likestilling
– Har du en drøm om å bli Thailands svar på LO-leder Gerd Kristiansen og jobbe med å forbedre vilkårene for arbeiderne i Thailand?
– Nei, jeg har ikke en slik drøm om å bli leder, men jeg vil gjerne være en mellommann mellom LO/NTL og de thailandske fagorganisasjonene hvis de trenger hjelp med organisasjonsoppbygging og er interessert i norsk erfaring og kunnskap. Jeg er mest interessert i likestilling, mangfold og likeverd. Det finnes noen fagorganisasjoner i hjemlandet mitt, blant annet i Thai Airways, State Railway og Electricity Generating Authority. Men det finnes ikke for statsansatte, selv om det i mange år har vært snakket om å opprette det, og heller ikke for unge arbeidere.
– Vær sta!
– Mange thaier i Norge sier det er vanskelig å få jobber som de allerede er kvalifisert til. Er du enig?
– For meg har det gått bra, men man må stå på og være sta. I Thailand jobbet jeg som leder ved registreringskontoret ved to forskjellige høyskoler, hvor jobben var å systematisere og organisere informasjon om elevene og deres resultater. I Norge jobber jeg med såkalt pliktavleveringsmateriale. Det går ut på å registrere utgitte bøker, småtrykk og plakater, samt innhøsting av nettdokumenter. Nå for tiden jobber jeg med IKT-folk med å høste inn alle norske museumsnettsteder.
– Hvordan havnet du i Norge?
– Jeg kom til Norge fordi jeg ville være «ordentlig voksen», bli kjent med nye folk, oppleve et nytt land og lære noe nytt. Som yngst i familien måtte jeg ikke gjøre mye, for bestemor, tante og mamma ordnet alt. Kokekunstene mine gikk ut på å kunne koke og steke egg. Jeg studerte, studerte og studerte fra barnehage til bachelorgrad i medievitenskap og mastergrad i undervisningsteknologi. Faren min sa alltid «studér så mye og så lenge du orker. Vi støtter deg uansett.»
– Norge kommet mye lengre
– Hva opplever du er de største forskjellene mellom Thailand og Norge?
– Likestilling er én ting. Norge er kommet mye lengre enn Thailand. Ikke bare mellom kvinner og menn, foreldre og barn, men også vi som er innvandrere i Norge har like mange muligheter og rettigheter som nordmenn. I Thailand løser man likestilling på ganske feil måte, etter min mening. Og noen bruker penger og/eller bekjentskap til å skape seg muligheter og rettigheter.
– Hva kan nordmenn lære av thaier?
– Dere kan lære å lage sterkere mat med annen type krydder enn salt og pepper, kanskje… hehe. En annen ting som dere kunne lære av thaier er å være litt mer beskjedne ved spisebordet, spesielt når dere skal snyte dere. Det er ekkelt og uapetittelig, synes jeg.
God norskopplæring
– Hva kan thaier lære av nordmenn?
– Å være saklige når vi diskuterer og ikke være så følelsesmessige og dramatiske. Om thaier diskuterer og er uenige så kan de ende opp som uvenner. Dette må vi lære fra starten av. I min tid som skoleelev husker jeg at mesteparten av oppgavene var «Multiple Choice». Det var få oppgaver som lot oss argumenter for eget synspunkt. Jeg mener at dette er en grunn til at thaier ikke er flinke til å diskutere. Da jeg tok norskopplæring på videregående nivå i 2012–13 fikk jeg bare oppgaver hvor jeg måtte skrive ca. 1.000 ord per svar. Jeg måtte argumentere for eller mot og begrunne dette. Jeg synes dette på en ypperlig måte gir et samfunn som tåler debatt og uenighet.
– Kommer du på en kulturell tabbe som har fått deg til å rødme?
– Bare én? Hehe, vel, vi har verken «y» eller «sk»-lyd på thai. Jeg fikk ofte skyss hjem av en kollega, og da jeg takket ham for «kyss» forstod han heldigvis talefeilen min. Han nektet meg å gå ut av bilen før jeg hadde lært meg å si «skyss», for om jeg sa det til andre kunne de tro at jeg forsøkte å forføre dem, sa han. Etter den episoden har jeg unngått den vanskelige «sk»-lyden ved å si «takk for at jeg fikk sitte på med deg…»
(© Thailands Tidende. Utgave 1/2015 – 1. januar 2015)
