Trond Tønjum har ansvaret for mye av frakten av biler produsert i Thailand, som leder av Wallenius Wilhelmsen Logistics i Sørøst-Asia. På fritiden samler han inn penger til barnehjem, sammen med 120 ansatte på kontorene i Norge og Sverige og 150 thaier.
Thailand er verdens sjuende største eksportør av biler, og Tønjum har ansvaret for mye av frakten.
Det norsk-svenske firmaet Wallenius Wilhelmsen Logistics (WWL) transporterer også biler innad i Thailand, så når du ser seks nye privatbiler stablet i to etasjer på en trailer langs vegene her, så er sannsynligheten stor for at det er skandinaver som står bak.
WWL har cirka 200 ansatte i Skandinavia, nærmere bestemt i Oslo, Stockholm og Gøteborg. Av disse er 120 med å gi penger månedlig til barnehjemmet Baan Jing Jai, som har plass til hundre barn. Firmaet har matchet beløpene. Noen måneder har vært såkalte kampanjemåneder, og da har firmaet doblet beløpene, som vil si at hvis en ansatt ga 100 kroner, ga WWL 200 kroner.
Startet med Redd Barna
Det har vært mange norske givere til barnehjemmet Baan Jing Jai, som nylig flyttet inn i nye lokaler en mil nordøst for Pattaya. Noen av giverne har vært omtalt i Thailands Tidende tidligere, men antallet er stort. Navnene er å finne på barnehjemmets webside.
Byggeprosjektet har hittil kostet snaut 23 millioner baht. Blant mange givere var WWL og de ansatte der en viktig brikke med totalt 9 millioner baht. Tønjum forteller hvordan det hele startet:
– Det første veldedighetsprosjektet til WWL var en kambodsjansk skole som det ble samlet inn penger til for fem år siden. Det var et prosjekt fra Redd Barna. Vi følte at vi ikke kom nære nok innpå prosjektet når vi samarbeidet med en så stor organisasjon som Redd Barna.
Dermed bestemte firmaet seg for å finne sine egne prosjekter, og da kom altså Baan Jing Jai på banen.
– Hvor kom ideen om å støtte Baan Jing Jai fra?
– Det var en person i ledelsen hos oss som mer eller mindre tilfeldig kom i kontakt med daværende sjømannsprest Jan Olav Johannessen i Pattaya. Det var vel omlag fire år siden. Jeg dro fra Oslo til Pattaya for å besøke barnehjemmet og høre mer om prosjektet. Ved en tilfeldighet ble jeg stasjonert i Bangkok året etter, sier Tønjum, som er Vice President med ansvar for regionen Sørøst-Asia.
– Ikke slutt å gi
– Det er viktig at ikke folk tror at barnehjemmet nå klarer seg uten annen støtte, siden firmaer som vårt trår til. Det er fortsatt behov for midler til drift og ting som studiestipender. Likeledes skal det bygges lekeplass og fotballbane.
Tønjum sier at det fortsatt vil bli samlet inn penger til barnehjemmet, selv etter at huset er ferdig bygget. – Det ble diskutert om vi skulle finne et prosjekt istedenfor, eller i tillegg til, barnehjemmet, men for kommende år blir det kun barnehjemmet. Hva som skjer etter det blir opp til de ansatte, sier Tønjum.
10–15 av de skandinavisk ansatte i WWL har kombinert ferieturer med familien til Thailand med besøk på barnehjemmet, og har da kunnet bidra med rapporter til kollegene hjemme.
Thaiene som jobber for WWL her var også med å gi penger til barnehjemmet, i tillegg til at mange også stilte opp på dugnad med rydding etc. under byggearbeidene, samt at de samlet inn barnebøker. Det gjaldt både de 45 kontoransatte og mange av de 100 sjåførene som jobber på avdelingskontorene i Laem Chabang og Rayong.
God jobb i byggekomite
Hans Konrad Nyvoll, diakonal medarbeider på Sjømannskirken, har i mange år vært en av de store drivkreftene bak innsamling til barnehjemmet. Han er eneste utlending som er medlem i styret i stiftelsen, og har også vært medlem i byggekomiteen, sammen med blant andre daglig leder Piangta Chumnoi, John A. Hærum og Jan Olav Wilborn Aamlid. I komiteen sitter også eiendomsutvikler Gudmund Eiksund i Norwegian properties Group, sammen med arkitekt i samme firma, Vutikorn Kamolchote. Tønjum roser arkitekten og påpeker hvor viktig det var å ha en slik kyndig hånd til å styre prosjektet. Pengeinnsamlingen viste seg å gå litt tregere enn planlagt, men da sa det thailandske entreprenørfirmaet seg villig til å trappe ned fremdriften, slik at det skulle matche de innsamlede beløpene.
Siste fem var tyngst
– De siste fem millionene var de tyngste, sier Tønjum. – Men jeg fikk brukt noen kontakter jeg har.
Tønjum fikk hentet inn donasjoner både fra eieren av en kontainerhavn i Laem Chabang og norske forretningsdrivende i Bangkok som er medlemmer i det thai-norske handelskammeret.
– Få også med at Sputnik og Jan Olav Aamlid gjorde en stor innsats for å få nådd målet. Aamlid arrangerte Golf og Aksjon, hvor alle pengene gikk til barnehjemmet.
– De ansatte hos dere får vel skattefradrag når de gir penger?
– Nei, faktisk ikke. Baan Jing Jai måtte vært registrert som en stiftelse i Norge for at man kunne få det. Firmaet får heller ikke noen skattefordeler av å støtte barnehjemmet.
– Er det stor konkurranse om hvem som gir mest på kontorene i Skandinavia?
– Nei, smiler Tønjum. – Folk får lov å gi det de vil. Vi offentliggjør ikke hvem som gir hva.
Tønjum synes det er spesielt artig å se at en jente ved navn Beer, som har hatt studiestipend til å gå på sykepleiehøyskole i fire år med penger fra WWL, snakker så varmt om prosjektet og benytter helgene til å hjelpe til på barnehjemmet.
--------------------------------------------
Skandinaver dominerer bilfrakt
Wallenius Wilhelmsen Logistics er å finne på thailandske havner og langs landevegen. De har også startet opp i Myanmar.
Rederiene Wallenius Lines og Wilh. Wilhelmsen gikk i 1999 sammen om å opprette Wallenius Wilhelmsen Logistics (WWL). De to skandinaviske rederiene hadde omtrent jevnstore avdelinger som drev med frakt av kjøretøyer, så de slo seg sammen med 50/50 eierskap i firmaet WWL.
Wallenius Lines var tidlig ute med skip av typen «ro-ro» (roll-on/roll-off) på 60-tallet. På den tiden ble biler heist ombord og i land, noe som var dyrt og tungvint. Fordelen med å være tidlig ute nyter WWL faktisk fordelene av den dag i dag. Man skulle tro at japanske bilprodusenter ville foretrukket japanske rederier til frakt, men WWL har altså mye av trafikken.
WWL har ca. 250 ansatte i Thailand, som er hovedbase for Sørøst-Asia. Hovedkontoret er i Bangkok, mens avdelingskontor finnes i Laem Chabang og Rayong. Firmaets globale IT-avdeling ligger i Bangkok. Der jobber en expat, ellers er det thaier som jobber for WWL i Thailand.
Også landtransport
Det er for øvrig ikke bare ren sjøtransport firmaet bedriver. De driver også med såkalt trucking, som vil si at de frakter biler på vegnettet innenlands. Ifølge Tønjum har de ca. hundre slike trailere med plass til seks personbiler hver.
Thailand er den største eksportøren av biler i Sørøst-Asia og den syvende største i verden, hvis man regner EU som ett område. WWL har vært representert i Bangkok siden 1991, men det var først på slutten av 90-tallet at bileksporten virkelig tok seg opp.
Startet i Myanmar
Firmaet har også etablert seg med en joint venture i Myanmar. Der var de den første som kunne tilby slike lastebiler for bilfrakt.
– Er det ikke vanskelig å starte opp virksomhet i et land som Myanmar?
– Jo, og det var derfor vi tok en lokal partner på 20 prosent av eierskapet, selv om det ikke strengt tatt var nødvendig, svarer Trond Tønjum.
– Får dere hjelp fra den norske ambassaden der, da?
– Nei, vi har vel valgt å ikke be om det. Vi er jo en verdensomspennende virksomhet og har mange ressurser å trekke på.
Tønjum legger smilende til at de faktisk fikk hjelp av Telenor, nærmere bestemt en advokat som var tilknyttet storkonsernet.
– Telenor driver jo i en helt annen skala enn oss i Myanmar, så jeg sier ikke noe på at de ba om støtte fra ambassaden.
(© Thailands Tidende. Utgave 4/2016 – 1. april 2016)
