Til tempelet kommer det en jevn strøm av studenter og skoleklasser som ønsker å lære om buddhisme og meditasjon. De lokale thaiene står for matlagingen, og får som takk for innsatsen hjelp  til sine daglige problemer via samtaler med munkene.

AV: HÅVARD SOLERØD

I august fylte tempelet Wat Phra Dhammakaya i Hof i Vestfold ti år. Lederen for munkene Klanarong Tanodkaew sier at de blir svært godt mottatt i Hof:

– Folk jeg møter her er åpne for å bli nærmere kjent med buddhismen. Studenter fra høyskolen og elever fra barneskolen kommer på besøk gjennom uken. Vi arrangerer meditasjonskurs i helgene. Det kan være rundt 20 personer som deltar i et tredagers seminar. 

Tempelet har kjøpt nabohuset for å få ekstra plass til gjester, og det finnes planer om utvidelser på et ledig areal mellom de to bygningene.

Tempelet ligger tre mil fra Tønsberg og halvannen mil fra Holmestrand. Det ligger utaskjærs med furuskog på alle kanter.

[ annonser ]

Behov for å prate

Dagene i Hof starter klokken 0600. Etter frokost er det messe med sang og meditasjon. Maten tilberedes normalt av thaier som bor i området. Munkene blir således bortskjemt med god mat og service. Til gjengjeld står munkene til tjeneste som samtalepartnere og veiledere ved meditasjon. 

– Meditasjonen i seg selv kan hjelpe til å skape gode relasjoner i parforhold og familier. Etter meditasjonen kan vi også prate sammen, enten i fellesskap eller ansikt til ansikt. Besøkende kan ha behov for å prate, sier Tanodkaew.

Taler for verdensfred

I tre år har Tanodkaew ledet dette tempelet, som er en del av organisasjon Wat Phra Dhammakaya. Organisasjonen stammer fra det kjente tempelet i Bangkok med samme navn. Hovedsetet for Europa ligger i London.

Fra sitt tilhold i Hof mener sjefsmunken at verdensfred er mulig. Meditasjon kan brukes til mer enn personlig utvikling. Summen kan bli større: 

– Alle opplever lidelse i livet. Meditasjon kan eliminere lidelse. Gjennom meditasjonen kan vi oppnå et bedre liv. Hvis alle mediterte vil det bli fred i verden, hevder Tanodkaew med glødende intensitet i blikket. 48-åringen kom til Hof fra Sverige, hvor han var stasjonert i et av organisasjonens templer i tre år.

Innendørs på kalde dager

Om vinteren kan den oransje munkedrakten bli i kaldeste laget. De har varme gensere – oransje selvsagt – men de er heller ikke nok til å holde kulden ute. 

– På de kaldeste dagene holder jeg meg innendørs, smiler Tanodkaew, som skynder seg å legge til at han ikke søker om å bli flyttet til noen av organisasjonens varmere utstasjoner. 

– Jeg ønsker å bli værende i Norge så lenge som mulig. Vi er blitt veldig godt mottatt og har mye å gjøre. 

Buddhismen og thailandsk kultur har funnet god grobunn i Vestfold: 

– Tempelet vårt var i en budrunde med en MC-klubb for ti år siden. Holmestrand kommune ble lettet da det ble oss som kjøpte det gamle bedehuset, sier sjefsmunken.

--------------------------------

Topp moderne tempel

Gjennom de ti årene har det vært flere sjefsmunker ved tempelet i Hof. Folk som har fulgt tempelet fra starten forteller om personligheter som har preget utvikling. En av Tanodkaews forgjengere var blant annet veldig opptatt av tempelets standard, både interiør og eksteriør. Dette førte til mange dugnadstimer for de norske ektefellene til thaiene tilknyttet tempelet. Det gamle bedehuset er allerede bygget på i flere omganger.

Men så holder også tempelet høy standard i dag. Munkene har en elegant spisesal. Kjøkkenet er topp moderne. Komfortable sovesaler tar imot munker og besøkende som er på meditasjonsseminar. Et tykt teppe på gulvet gir en lun atmosfære i rommet hvor buddhaen står.

---------------------------------------

Vil finne seg selv

Yngstemann blant munkene er halvt norsk og fungerer som tempelets tolk.

26 år gamle Phongsathorn Uaemkrathoh fra Horten har thailandsk mor og norsk far. Han lever som munk ved tempelet i Hof og hjelper også til med tolking. På jubileumsfesten var det Phongsathorn som sto for oversettelse mellom thai og norsk.

Yngstemannen blant munkene har funnet ro i sjelen som fastboende ved tempelet Wat Phra Dhammakaya. 

– I norsk miljø glemte jeg litt meg selv og hvor jeg kommer fra. Mamma fikk meg tilbake med å ta meg med hit. Her kan jeg finne ut av meg selv og hva jeg kan gjøre med livet mitt, sier Phongsathorn. 

– Jeg har vært munk i tre år nå. Foreløpig er målet mitt å være munk så lenge jeg klarer, sier den unge mannen fra Horten. Tempelet i Hof er så langt hans ankerfeste.

(© Thailands Tidende. Utgave 10/2016 – 1. oktober 2016)