Ao er en initiativrik dame. Sørgeperioden da den amerikanske ektemannen døde ble ikke lang. Snart var det ny ektemann på gang – og nytt hus under bygging. For den gode lykken – Chok Dee – måles som kjent i penger og gull. Med visse unntak...
Ao har virkelig hatt Chok Dee. For tolv år siden giftet hun seg med en pengesterk amerikaner – så pengesterk at hun fikk både stort hus og dyr bil. Huset var stort nok til at moren som var enke kunne flytte inn. Og man merket knapt nok at hun var der.
Da den aldrende amerikaneren ble alvorlig syk forklarte han Ao at hun ikke hadde noe å frykte, for han hadde tegnet livsforsikring, slik at hun var forsørget og ikke måtte selge gullet eller de andre verdier han hadde forært henne gjennom 12 år. Hun trengte altså ikke finne seg noen ny ektemann.
Allerede dagen etter måtte Ao fortelle sine venninner om livspolisen. Det ble et merkelig lystig lag, med mengder av sterk rødbrus. Vennelaget inkluderte en dame ved navn Pha, som var omtalt i denne spalten i oktober i fjor. Hun hadde også en farang med solid livsforsikring. Den investerte Pha i en jobb som distriktsansvarlig for salg av en vidundermedisin som lovet å gjøre underverker innen detox. Det gikk ikke så godt, som vi husker. Dette ble meddelt Ao til skrekk og advarsel.
Da amerikaneren noen dager senere vandret bort, fikk Ao godt over tre millioner baht i forsikringsutbetaling. Chok Dee, sa de. Hun var heldig! Og her må jeg innrømme at jeg som farang begynte å undres. Er noen heldig når ektemannen går bort? I vår norske kultur, hvor mann og kvinne byttet på å dra plogen om de ikke hadde råd til et øk, sier vi «Kondolerer, det var trist å høre».
Men misforstå meg rett, det er ikke bare faranger som kvalifiserer som gode – og eventuelt dumsnille – ektemenn. En av venninnene til Ao har satset på en thailandsk ektemann. Hun jobber i bank og har grei lønn, gratis helsetjeneste og en fin pensjon som venter. Men det var ikke nok. Hun fant seg en ektemann som driver et undergrunnslotteri. Det gir mye bedre inntekter enn en ordinær bankjobb – inntil man blir uvenner med politiet. Men den tid den sorg. Det viktigste er å finne en mann som kan kunsten å trylle frem penger. Farang, araber eller thai – det spiller ingen rolle så lenge pengene flommer.
I tillegg til rikdommen er det selvsagt en bonus hvis mannen er tro og ikke sløser bort penger på en Mia Noy – elskerinne. Men man tar det man kan få. Dessuten er det opplest og vedtatt kunnskap at kjærligheten er noe som kommer med tiden.
Det gikk av noen måneder, så traff vi Ao nede i vår del av landsbyen. Hun var kommet for å fortelle at hun straks skulle invitere til party. Hennes nye nederlandske ektemann skulle bygge hus til henne. Han ville ikke bo i det gamle huset hvor hun hadde bodd med amerikaneren. Så han hadde investert i fire rai og et bestilt et flott hus.
Joda, det gamle huset var ok det, mente Ao. Men et hus til var da ikke å forakte. Hun håpet også på at dette nye forholdet skulle vare, for det hadde brakt henne lykke på flere måter. Ektemannen hadde nettopp kjøpt en flott skurtresker og en lastebil. Nå hadde hennes brødre jobb. En Sami – ektemann – som bringer Chok Dee til både foreldre og søsken, og gjerne også tanter og onkler, er den perfekte ektemann.
Før Ao satte seg inn i sin skinnende hvite Honda, bemerker hun at huset til vår nabo Noi – gift med en nordmann – ikke var særlig stort. Deretter fulgte det vanlige spørsmålet. Hvor mye får du i måneden? Svaret til Noi var uklart og unnvikende. Thaier er flinke til å lese mellom linjene, så Ao forlangte å få vite: Hvorfor går du ikke videre? Underforstått, hvorfor bytter du ikke ut den nåværende farangen?
Noi har fått disse spørsmålene før. Får hun bare 10.000 baht i måneden? Hvorfor er hun ikke behengt med gull? Ingen spør om ektemannen er snill. Selv om Noi er forlegen overfor venninnene, så klager hun ikke. Faktisk virker hun ganske lykkelig i sitt lille hus med sitt lille bidrag. Kan hun ha oppdaget en hemmelighet? Kan det tenkes at Chok Dee kan oppnås uten penger og gull?
Observatøren
-------------
I spalten Livet i Thailand finner du rapporter om hvordan det er å bo i Thailand. Eventuelle spissformuleringer og generaliseringer er skrevet i beste mening. Spaltens nåværende forfatter skriver under pseudonym, siden historiene er hentet fra hans omgangskrets i Isan.
(© Thailands Tidende. Utgave 2/2017 – 1. februar 2017)
