I denne utgaven har vi et intervjuet med en 81 år gammel nordmann som ikke forstår seg på norske myndigheter lenger. De har vedtatt lover for familieinnvandring for flyktninger – men for å være «rettferdige» har de latt de samme lovene også gjelde når det er etniske nordmenn som er garantist. Hvor politisk korrekt går det an å bli?

Det er uforståelig for oss at det skal gjelde de samme reglene for flyktninger som for etniske nordmenn. Men det gjør det altså i UDI. Skal man ha med seg en thailandsk samboer hjem til Norge så må man stille seg i køen sammen med somaliere som vil ha inn sine slektninger.

Politikerne er blitt valgt for å ta seg av nordmenn, ikke for å hjelpe en hel verden. Det må være lov å prioritere sine egne etniske borgere fremfor andre. Det gjør de andre steder, for eksempel i Thailand. Det er vel og bra å være idealist og ville hjelpe alle mennesker i verden, men politikerne bør sørge for at de har hjulpet hver eneste nordmann først. Det er hovedoppgaven.

Denne saken illustrerer til fulle hva slags utslag dette regelverket kan gi. Vårt intervjuobjekt hadde tenkt å få med seg sin samboer til Norge som hjelp og støtte i alderdommen. Så måtte de inngå ekteskap for å kunne få til dette. Det betyr at Norge påtar seg større forpliktelser enn om paret kun hadde vært samboere. Myndighetene roter seg helt bort i et forsøk på å opptre «korrekt».

[ annonser ]

Det som gjør likebehandlingen mellom flyktninger og etniske nordmenn ekstra ille, er at det dessverre litt for ofte er opportunister som kommer hit som «flyktninger» – ikke de som virkelig trenger beskyttelse. Slik blir det alltid med statlige ordninger – det blir de som er flinkest til å utnytte mulighetene som tjener på ordningene.

Dag A. Ekeberg, redaktør (flere lederartikler)

(© Thailands Tidende. Utgave 6/2017 – 1. juni 2017)