En kjæreste som ikke trivdes i Norge og nok en bomring gjorde at Hans Petter Iversen (51) realiserte drømmen. Han leide ut huset i Hurum og satte kursen for Buriram. Nå er han i gang med å blåse liv i sitt andre nedlagte lokale skolekorps.

Planen har Hans Petter Iversen hatt klar lenge: Melde utflytting fra fedrelandet før fylte 55. 

– Helt siden første gang jeg var i Thailand har jeg sagt at her skal jeg bo når jeg er ferdige med å jobbe i Norge.

Bestemmelsen ble enda enklere da det viste seg at kjæresten ikke likte Norge spesielt godt: – Min thailandske kjæreste er klar på at hun ikke vil bo i Norge. Etter å ha vært der tre ganger bestemte hun seg for at Norge var kaldt og kjedelig. Skulle vi være sammen var det jeg som måtte komme til henne.

Iversen byttet for et par år siden jobb. Han fikk en avtale med sin nye arbeidsgiver om at han kunne ta tre måneders ferie før han startet. Tre måneder i Thailand sammen med kjæresten ga mersmak.

– Da jeg kom hjem ble mange kvelder brukt foran datamaskinen, hvor jeg regnet på om det var mulig å leve i Thailand på leieinntektene fra huset i Norge. Det var helt klart at det ikke ville bli noen rikmannstilværelse, men det så realistisk ut. Så høsten 2012 bestemte jeg meg for å jobbe to-tre år til, for så å flytte nedover på permanent basis. 

[ annonser ]

Bomringen avgjorde

Men etter kun ett år kom beskjeden som snudde alt på hodet:

– Like før jul ble det klart at min arbeidsgiver skulle flytte. De flyttet ikke langt, men det var nok til at jeg fikk ytterligere en bomring mellom bosted og jobb. Jeg hadde allerede store utgifter til bilhold og bompenger. Jeg satte meg ned og regnet på økonomien igjen. Like etterpå havnet huset mitt på Finn.no.

Iversen forteller at han en stund vurderte å selge huset, men bestemte seg til slutt for å leie ut, i tilfelle han angret og ville returnere til Norge.

– Nå er huset leid ut og du har bodd en stund i Thailand. Hvilke erfaringer har du gjort så langt?

– Stort sett har dette fungert veldig bra, svarer Iversen. – Jeg bruker et firma i Norge som heter husleie.no som tar seg av fakturering og eventuelle purringer av leieinntekter.

Forsiktig med penger

– Du sier du har et begrenset budsjett. Hvordan går dét i forhold til storfamilien i Thailand? 

– Jeg har en god venn som er erfaren thailandsfarer. Han ga meg et godt råd på en av mine første turer: Ikke strø om deg med penger. Hvis familien hennes spør, så si at du dessverre ikke har noe særlig med penger. Noe som jo stemmer godt i mitt tilfelle. 

Iversen har fulgt rådet: – Jeg har sagt nei til det meste familien har spurt om når det gjelder penger. Til gjengjeld stiller jeg alltid opp hvis de trenger hjelp til å bli kjørt noe sted eller andre praktiske ting. Svigermor syntes nok jeg var litt sær og gjerrig i begynnelsen, men hun har akseptert at sånn er det bare, og vi har et godt forhold i dag.

Mens noen mener det beste er å holde kortene tett til brystet angående økonomi, har Iversen med hell valgt en annen løsning: – Min kjære vet hun ikke er sammen med en riking. Hun har sett hva vi har å leve for nå, og hun jobber selv slik at hun tjener penger til mor, far og døtrene sine. Resten av utgiftene tar jeg meg av, og det fungerer veldig bra. 

Alle ville spille

– Så har du altså startet opp musikkundervisning i Ban Kruat. Hva var det som fikk deg til å tenke at musikkopplæring kunne være en god idé?

– Jeg har spilt både i Høvik Janitsjarkorps og Buskerud Storband, så da jeg var her sommeren 2012 brakte jeg med meg en kornett. Den ble også med da en venninne av kjæresten inviterte meg med til barneskolen for å hjelpe til i en engelsktime. Jeg spilte et par sanger som barna i klassen kunne synge med på, og plutselig var alle skolens 120 elever samlet i et klasserom. Da jeg spurte om det var noen som hadde lyst til å prøve kornetten kom det 100 hender i været.

Alle som ville fikk prøve kornetten til de med stolthet fikk til en lyd. – Der og da visste jeg hva jeg ville gjøre når jeg flyttet nedover.

Raskere enn norske barn

– Følte du at barna trengte aktivisering på fritiden? 

– Det gjorde jeg ikke, for i motsetning til i Norge så klarer barna her å finne på ting å gjøre av seg selv, ikke ulikt det vi gjorde da jeg var guttunge. Det spilles fotball og andre ballspill, og de leker og sykler. Barna her er ute på rismarkene når det er sesong, og de drar ikke på lange ferier siden dette er en ganske fattig del av Thailand. Men jeg merket jo at de var veldig ivrige etter å spille instrumenter. 

Musikklæreren på skolen i Ban Kruat sluttet for noe år siden. Etter dette lå skolens instrumenter på lageret og samlet støv. Skolen har skarptrommer og stortrommer som er i bruk hver dag i forbindelse med flaggheising. I tillegg har de en kornett, en trompet, fire melodikaer, et ødelagt trommesett og noen ødelagte gitarer.

– Etter en tur til Norge tok jeg med tre trompeter til dem. Skoleledelsen likte dette så godt at de forsøkte å hjelpe meg med visum til neste tur. 

– Hvordan er det å undervise thailandske barn kontra norske, som du jo også har gjort?

– Det er som natt og dag. Mine thailandske trompetelever har lært seg det samme på seks måneder som norske elever brukte nesten et år på. Thailandske barn er lærenemme og høflige, kort sagt utrolig inspirerende å jobbe med. Vi bruker en metode som heter «Rett på musikken», som går ut på at elevene lærer melodiene utenat bit for bit. Det er altså ingen kjedelige noter og skalaer, det kommer første senere. Dette er en metode min yngste datter i Norge begynte med da hun var fire år gammel. Hun er nå på vei til å bli profesjonell musiker.

Trenger instrumenter

– Hva er målet med prosjektet ditt? 

– Å få til noe som likner på et norsk skolekorps. Barna i Nogtako School Band begynner å bli flinke. Også lærerne på naboskolen er veldig interesserte i at jeg starter opplæring der, så jeg tror kanskje vi slår sammen korpsene etter hvert. Naboskolen har også noen instrumenter, men det er behov for alt av blåseinstrumenter siden vi ikke har nok instrumenter til alle. Min styrke er på messinginstrumenter, men skulle vi få tak i noen treblåseinstrumenter får vi finne en instruktør som kan lære opp barna på det. 

– Hvordan klarer du å undervise? Snakker du thai godt nok? 

– Språket er helt klart en utfordring, men jeg har heldigvis tolk som kan hjelpe meg ved behov.

Han har erfart hvor galt det kan gå med språket noen ganger: – Jeg ville sjekke hvordan korpset hørtes ut på avstand, så jeg ba barna om å vente med å gå til jeg var et par hundre meter foran dem. Det var tydeligvis et vanskelig konsept å forstå, for barna kom raskt joggende etter meg. Jeg forsøkte igjen med å si, «You stay here and wait untill I say go». Jeg gikk et stykke fremover og snudde meg så for å se på korpset. Synet som møtte meg var at alle hadde satt seg ned på bakken og ventet på at jeg skulle komme tilbake. Jeg ga opp, forteller Iversen muntert.

Hans Petter Iversen sier at han gjerne tar imot henvendelser fra folk som har instrumenter de kan gi bort. Han kan kontaktes på hamsiver1@gmail.com. De som ønsker å se barna spille kan finne video på Youtube under navnet hans.

(Thailands Tidende utgave 4/2014 – 1. april 2014)