Åtte kilometer med drosje på dagtid i Bangkok koster ca. 13 kroner. Med Oslo Taxi koster en tilsvarende lang tur 230 kroner.
Det er ca. 17 ganger dyrere med taxi i Oslo sammenlignet med Bangkok, viser vårt eksempel. Drosjer i Bangkok tar ikke betalt for tid, med mindre farten er under 6 kilometer pr time. Kilometerprisen er kun 5 baht de første ti kilometerne.
Det kommer tillegg i prisen for bompenger ved bruk av ekspressveiene. Det er utenom rushtidene få thaier som bruker disse veiene - litt avhengig av hvor en skal i Bangkok. Siden det er antall kilometer som gir utelling, og ikke også tidsforbruket som i Norge, vil de fleste sjåfører foretrekke å benytte ekspressveiene.
Billig også på langtur
Langturer har også store prisforskjeller. Det er ikke uvanlig at utlendinger tar drosje fra Bangkok til sine bosteder i andre deler av Thailand fordi det er så billig. I Norge er dette mer uvanlig. Tar en drosje tilhørende Oslo Taxi fra Oslo Sentralbanestasjon til Trondheim koster denne turen 8768 kroner (kjøretid på sju timer og fire minutter jfr. ruteplanleggeren til gulesider.no). Det samme antall kilometer med en drosje fra Bangkok koster 4082 baht (770 kroner). Det er drøyt 11 ganger billigere. Prisen er lavere enn en ordinær billett med NSB Oslo-Trondheim. Den koster 873 kroner.
Kilometerprisen for Bangkokdrosjer øker jo lenger du kjører. Frem til 10 kilometer er det 35 baht for den første kilometeren og 5 baht deretter. Økningen er liten i starten. 50 kilometer skulle koste 280 baht ifølge formelen, men koster i realiteten 319, ifølge tabellene til myndighetene. 500 kilometer skulle ifølge formelen koste 2530 men koster 4120. 1000 kilometer koster 8360 baht.
Hundre tusen drosjer i hard kamp
Konkurransen i drosjenæringen i Bangkok er steinhard. Derfor må sjåførene ty til mange knep for å tjene penger, og turistene er ofte de som får svi. Vi har møtt en av Bangkoks bedre sjåfører. Han har karaokemaskin i bilen.
Alle som har besøkt Bangkok har en historie om sitt møte med byens over hundre tusen drosjer. Noen har kjørt i over en time uten at sjåføren, som ikke snakker mer enn tre ord engelsk, har klart å finne frem til adressen man har oppgitt. Å spørre en annen sjåfør om hjelp synes å være en dødssynd. Andre har fått opplyst at prisen er 200 baht og betalt med et smil. Senere har de tatt enn drosje i retur sammen veien og blitt avkrevd taksameterets minstepris på 35 baht.
Andre har stivnet i skrekk når sjåføren har sluppet rattet, snudd seg og vaiet en buddhastatue i 80 kilometer i timen. Mange har sittet med hjertet i halsen og undret seg på om bremsene er like dårlige som støtdemperne mens sjåføren har ligget i 130 kilometer i timen på ekspressveien.
Drosjene er rosa, blå, oransje, blå og rød, hvite og røde, gule og grønne og sikkert andre farger også. Bare tuktukene er mer beryktet i sin iver etter å flå intetanende turister. De har noen standardmåter: – Do you like see girl? – This hotell no good. – This shop closed. I show you good place.
Ingen takstøkning på fem år
Drosjesjåførene i Bangkok fikk sist regulert sin inntjening i 2008. Siden har prisene på drivstoff, verksteder og annet steget jevnt. Når drosjesjåførene ikke får lov å kompensere for stadig høyere driftsutgifter, blir løsningen å la støtdempere, fjærer og andre bildeler gå noen tusen kilometer ekstra, selv om det går på komforten løs.
– Jeg prøver å finne nye måter å skaffe passasjerer på. For to år siden bestemte jeg meg for å installere karaokeanlegg i bilen, forteller Thong-in Kanakart. Han er fra den lille provinsen Maha Sarakham, nabo til Khon Kaen, i Isan.
De fleste av byens drosjesjåfører kommer ikke fra Bangkok. Med lange arbeidsdager og ofte dårlig inntjening er dette en jobb for folk fra provinsene. Tross alt er det håp om å tjene litt mer enn hjemme i Isan eller Nord-Thailand.
Fulle turister synger
– Turistene synes det er morsomt når jeg spør om de vil synge. De må stort sett være godt fulle før de tør, selv om jeg har musikk fra mange kjente vestlige artister som Shakira, Spice Girls og Elvis. Det blir som oftest til at jeg selv synger for dem, forteller Thong-in mens han skifter CDer i spilleren. Noen ganger er blikket faretruende lenge borte fra det som skjer i trafikken foran bilen.
– Thaier er mye mer spontane. De liker å synge i drosjen, forteller Thong-in. Han er blant de heldige som eier sin egen drosje. Stadig flere av drosjene i Bangkok eies av selskaper. Sjåførene leier dem for mellom 800 og 1000 baht per dag, ikke inkludert drivstoff.
Det er enkelt å se hvilke drosjer som er eid av sjåføren og hvilke som tilhører drosjeselskap. De gule og grønne drosjene er eide av sjåførene. Alle de andre er eid av drosjeselskaper. Firmadrosjene er i snitt litt nyere enn de som sjåførene eier selv, men de eldes også raskere, da sjåfører tar bedre vare på biler de eier selv enn de som leies.
Bedre rettigheter for passasjerer
Å være drosjesjåfør er ingen enkel jobb. På gatehjørner og ikke minst ekspressveiene er det ikke langt mellom politioffiserene. De har en tendens til å oppdage lovbrudd drosjesjåføren ikke selv vet om. Det er alltid lurest å betale det som kreves, får vi opplyst. For kort tid siden kom en ny regel som sier at en sjåfør ikke kan nekte å ta med passasjerer så lenge destinasjonen er innen Bangkoks grenser. Tradisjonelt har sjåførene spurt hvor folk skal før de setter seg inn i bilen. De har dermed hatt valget om å ta turen eller bare kjøre videre. Nå har imidlertid passasjerene fått klagerett, og det vanker en bot på tusen baht hvis man nekter å ta en tur. For de fleste er det overskuddet de har i løpet av halvannen til to dager.
Det er også forbudt å ikke bruke taksameteret. Slår ikke sjåføren på taksameteret har passasjeren to valg. Det ene er å stoppe drosjen og gå ut. Det andre er å kjøre frem og så forhandle om prisen. I begge tilfeller kan passasjeren ringe et eget telefonnummer for klager på drosjer. Dette nummeret skal være oppslått i alle drosjer.
Slår av taksameteret
Ifølge myndighetene er det nå registrert 106.050 drosjer i Bangkok. Disse konkurrerer ikke bare med hverandre, de konkurrerer også med 8.996 tuktuker, 773 hotelldrosjer og ikke minst et enormt antall motorsykkeltaxier. Det er kamp om å få de gode turene, og blant noen om å få de nyankomne turistene. De sistnevnte står som regel utenfor hoteller og steder som soi Cowboy, Nana og Patpong. Da er det gjerne ikke noe taksameter involvert. Om du bare skal rundt gatehjørnet så spør de ofte om 200 baht, noen ganger mer.
– Jeg har aldri fått bot for ikke å slå på taksameteret. Når jeg får passasjerer prøver jeg å få dem til å bli glade. Passasjerer som er glade betaler ofte litt ekstra i driks, og de klager ikke, sier Thong-in.
Jeg forlater drosjen og gir ham 150 for turen. Det står 105 på taksameteret. Han smiler. Karaokeanlegget ga utelling enda en gang. Det er ikke nødvendig å gi driks til en drosje, men for sjåførene er det selvsagt kjærkomment. En blir ikke rik av å være drosjesjåfør i Bangkok.
(Thailands Tidende utgave 10/2012 - 1. desember 2012)
