Norske kvinnesakskvinner burde ta en tur til Thailand. Ikke nok med at Pornsawan ikke får fem øre i barnebidrag, ektemannen har nå også sluttet å betale for barnepass – som hans egen mor står for. Men Pornsawan får endene til å møtes på sin lille hybel i Bangkok med å spise for kun 80 baht pr dag.

Det diskuteres ofte hvor mye penger man trenger for å bo i Thailand. Det finnes nordmenn som klarer seg med 30.000 baht i måneden, men «fasiten» når temaet diskuteres blir gjerne rundt 100.000. For thaier flest er dette en vanvittig sum.

Pornsawan (34) fra Buriram er enslig tobarnsmor. Hun jobber på en fabrikk og tjener 12.000 baht i måneden, hvorav 3000 går rett til barnepass. Overtid er inkludert i lønna, noe som gjør at hun tilbringer 12 timer på jobb hver dag.

Pornsawan har avdrag på lån på 1500 baht og en hybel som koster 2500 baht. Etter å ha brukt kun 2500 baht på mat sitter hun igjen med 2500 baht å sjonglere med – ikke mye rom for luksus. Telefonutgifter og klær tar seg stort sett av dette beløpet. Hun har ikke mulighet til å sette til side noe som helst i form av innskudd på en bankkonto.

Forlatt av ektemannen

Pornsawan har opplevd å bli forlatt i begynnelsen av svangerskap to ganger – av samme mann! Her i Thailand er det ikke noe som heter barnebidrag, så økonomien for alenemoren ble dårlig da mannen dro sin vei:

– Livet var ganske bra økonomisk da jeg bodde sammen med barnas far inntil for to år siden. Første gang jeg var gravid flyttet han ut da jeg var tre måneder inn i svangerskapet. Så kom han tilbake etter ett år. Han sa han angret. Så ble jeg gravid igjen, og han stakk av nok en gang, til den samme yngre kvinnen som sist. 

Pornsawan flyttet på hybel og fikk seg jobb på en fabrikk i Pathum Thani litt nord for Bangkok. 

[ annonser ]

LES OGSÅ: 80 baht pr dag til mat – slik lever ordinære thaier

Ingen barnebidrag

– Hvilke utgifter har du, som skal dekkes av 12.000 baht i måneden? 

– Den største utgiften er datteren og sønnen min. Det er «svigermor» i Chaiyaphum som passer på dem. 

Det er altså eksmannens mor som passer på barna, som er en ganske original løsning vil mange si. Pornsawan og eksmannen skulle dele på utgiftene, men etter to måneder sluttet han å betale sine 1500 baht i måneden, forteller Pornsawan. 

– Er det ikke svigermor og sønnens problem at han ikke betaler sin andel?

– Jeg liker ikke konflikter, og har ikke snakket med henne om at det kanskje hadde vært mest rettferdig at jeg betalte halvparten som tidligere. Som mor til to barn er det også etter mitt syn min oppgave å sørge for at barna har det bra, enten faren betaler eller ikke. 

Strengt budsjett

– Da har du 9.000 baht igjen av lønnen, hvordan brukes de? 

– Jeg leier et rom like ved fabrikken. Det koster 2.500 baht i måneden, inkludert strøm og vann. Det samme beløpet bruker jeg på mat og godteri, så da er det 4.000 baht igjen. Det vet jeg, fordi jeg har et budsjett som jeg må holde strengt hver måned. 

Pornsawan kunne delt en hybel med en eller to andre arbeidskolleger, slik mange fabrikkarbeidere gjør, men hun liker å ha tid alene, så hun prioriterer det.

– 4000 baht er det en del nordmenn sier de må ha å leve for hver eneste dag her... 

– Hva? Så mye? Det høres behagelig ut.

Best å eie moped

Pornsawan har kjøpt moped, det lønner seg i forhold til å leie eller å bruke mopedtaxi. Hun betaler ca. 1000 baht i måneden i avdrag på mopeden. I tillegg tok hun opp et lån for moren for en stund siden. Det koster 500 baht i måneden. 

Av de gjenstående 2500 baht bruker hun 1500 baht til husholdningsartikler, klær og mobiltelefon. Den siste tusenlappen forsvinner også. Pornsawan investerer 500 baht i lotteri her måned.

– Har du vunnet før?

– Ikke en eneste gang. Så det er vel snart min tur? Neida, jeg har vurdert å gi opp den drømmen, for de pengene hadde jeg trengt til andre ting.

Ingen ting i reserve

Pornsawan har ingen oppsparte midler i banken:

– Med min økonomi så blir alle penger brukt opp hver måned. Mamma og pappa er skilt, og begge klarer seg i utgangspunktet godt, heldigvis. Pappa er bygningsarbeider, men drikker dessverre opp det meste av det han tjener. Mamma har hatt det veldig bra, men fikk problemer for et år siden så jeg måtte ta opp lån for å hjelpe henne.

– Hva skjedde med mor?

– Hun flyttet jo med meg til Bangkok for mange år siden, og traff en veldig snill tysk mann nesten med en gang. Hun solgte mat på gaten og falt for tyskeren som var kunde hos henne. De hadde mange fine år sammen, men han ble pensjonert tidlig på grunn av dårlig helse. 

Uheldig mor

Moren var som en sykepleier og kjæreste for tyskeren de siste ti årene. Mannen døde dagen før han skulle testamentere alle sine eiendeler i Thailand til moren. Arvingene i Tyskland lovet å dele med Pornsawans mor, men hun så aldri noe til de pengene. Tvert i mot hadde hun 20.000 baht i utgifter i forbindelse med dødsfallet og kremasjonen. Det var dette Pornsawan lånte penger for å dekke utgiftene til.

– Vil ikke jobbe i bar

– Du kommer fra enkle kår, har lav inntekt og en mann som har sviktet deg to ganger. Unnskyld spørsmålet, men har du noen gang vurdert den «enkle» løsningen, å jobbe i bar?

– Aldri, og det kan jeg nok takke mors tyske mann for. Det har vært tider i livet hvor jeg har vært helt blakk, med ti dager til neste lønning. Da fikk jeg alltid hjelp av ham, selv om han var forsiktig med pengene.

Pornsawan sier at hun føler stolthet over å oppfylle sine oppgaver selv om hun ikke har penger til overs. 

Drikker en gang i blant

– Hvordan tenker du på fremtiden, vil du noen gang kunne få deg egen bolig? Sikre deg økonomisk for alderdommen? 

– Tanker rundt dette er det som gjør at jeg ikke er avholdskvinne. Ikke det at jeg har noe alkoholproblem, men når tanker om fremtiden kommer og jeg ikke klarer å holde dem borte, så hjelper det med litt alkohol en gang i blant. Det er et vanskelig liv, det går akkurat rundt økonomisk, takket være en jobb hvor jeg står oppreist på et fabrikkgulv ti timer i døgnet. 

Arbeidsdagen til Pornsawan er 12 timer lang med to timelange pauser.

Arbeidsgiveren gir en god bonus en gang i året. Den er på ca. ti prosent av total lønn:

– Jeg prøver å spare litt av de pengene, men så har barna bursdag, jeg vil hjem til Buriram i høytidene og så videre. Huff, nå høres det ut som jeg klager, men livet mitt er ikke ulikt mange andre thaiers liv.

Håper å treffe en mann

– En gang i fremtiden kommer det kanskje en snill mann som liker meg, og som tar kontakt. En som jeg kan bli lykkelig med. 

– En mann som liker deg? Tar du ikke kontakt med en mann selv, om du liker ham?

– Å, nei. Det har jeg aldri gjort. Jeg venter og venter, og om en mann sier at han liker meg så kan vi begynne å bli bedre kjent. Lære om hverandre, og se om vi passer sammen. Det håper jeg vil skje, for noen tredje sjanse kommer jeg aldri til å gi faren til barna mine.

(© Thailands Tidende. Utgave 12/2017 – 1. desember 2017)