Thailandsk ungdom bruker mye tid på lekser men får dårligst karakterer blant innvandrere. Noe av resultatet kan forklares med at mange har tilbrakt barndommen i Thailand, men forskere ønsker nå å forske videre på thailandsk ungdom.
Rapporten «Trivsel og utdanningsdriv blant minoritetselever i videregående» er basert på undersøkelse av 70.000 innvandrerungdom med bakgrunn fra 20 land. Elever med norske foreldre hadde nest best karakterer, med et snitt på 4,0. Kun de med vietnamesisk bakgrunn var bedre, med et snitt på 4,05. Thaiene kom dårligst ut av alle 20 landene, med et snitt på 3,18.
Elever fra Tyskland (3,99), Bosnia-Hercegovina (3,94) og Norden generelt (3,93) kom godt ut, mens i bunnen, sammen med Thailand, havnet Somalia, Afghanistan og Eritrea, som alle tre hadde 3,36 i snitt.
Botid forklarer mye
– Et viktig funn er at sosioøkonomiske forhold og botid forklarer mye av forskjellene, forteller forfatterne av rapporten Anders Bakken og Christer Hyggen ved instituttet NOVA ved OsloMet (tidligere Høgskolen i Oslo og Akershus). På det nye universitetets hjemmeside skriver de at mange av innvandrergruppene har et stort driv mot utdanning, og at dette i mange tilfeller kompenserer for lav sosioøkonomisk status og kort botid.
Ubesvarte spørsmål om thaier
I forbindelse med rapporten har flere forskere stilt spørsmål ved årsaken til at thailandske innvandrerungdom får dårligere karakterer enn ungdommer i andre innvandrergrupper.
Forskerne ønsker seg mer forskning på hva slags ungdommer disse thaiene er.
– Vi vet at mange er kommet på familiegjenforening og at flertallet er kommet etter barneskolen. Vi vet ikke om de har kontakt med begge foreldrene. De kan ha thailandsk mor og norsk stefar, sier Bakken til Kommunal Rapport.
Ikke som vietnamesere
Akkurat når det gjelder forskjellene på vietnamesere og thaier, så er det en åpenbar ulikhet som kan forklare mye: De aller fleste vietnamesiske innvandrerungdommer er født i Norge og har vokst opp med norsk språk og norske skrifttegn. De er det som defineres som andre generasjon innvandrere. Thailandske innvandrerungdom, på sin side, kom gjerne til Norge etter å ha startet sin skolegang i Thailand. De mangler kunnskaper i både norsk og engelsk, og kan heller ikke norske skrifttegn. På langt nær alle har norsk far.
Et spørsmål som derfor er interessant er om de dårlige karakterene også gjelder for thaier som har norsk far og er født i Norge, eller har kommet hit før skolepliktig alder.
Ungdommer fra Eritrea, Somalia og Afghanistan har også lave snittkarakterer, og de har gjerne det til felles med thaiene at mange av dem kom til Norge etter å ha startet skolegang i sitt hjemland.
Botid gir karakterforskjeller
I rapporten er det også laget en rangering etter hvor lang botid ungdommene har i Norge. Den viser at de som er født i Norge har et karaktersnitt på 3,80. De som kom til Norge før de var fylt fem år har et snitt på 3,75. De som var seks til tolv år når de kommer til Norge har 3,58 i snitt, mens de som har kommet til Norge etter fylte 12 år har et snitt på 3,40 år.
Det gjøres ikke noen undersøkelse basert på samme kriterium som ovenfor, men hvor en ser på forskjell mellom de som har vestlige skrifttegn og de som har måttet lære et helt nytt alfabet.
Vil ikke ta høyere utdanning
Thailandske ungdommer er også på bunn i andel som tror de vil ta høyere utdanning. På topp ligger Sri Lanka med 89 prosent, Iran med 85 prosent, India med 83 prosent og Pakistan med 81 prosent. For norske ungdommer er andelen 67 prosent. Den laveste andelen er blant eritreiske ungdommer med 66 prosent og thailandske med 62 prosent.
Ikke usannsynlig gjenspeiler troen på å ta en høyere utdanning den selvsikkerhet gode karakterer gir.
Thaier gjør mye lekser
Selv om thailandske ungdommer får de dårligste karakterene, skyldes det ikke lathet. For de bruker mer tid på lekser enn de fleste andre ungdommer. På topp ligger srilankere som daglig bruker 101 minutter på lekser, marokkanere 90 minutter og pakistanere 89 minutter. På fjerdeplass kommer thailandske ungdommer med 87 minutter. På bunn ligger nordisk ungdom og norsk ungdom med femti minutter daglig. De skoleflinke tyskerne bruker heller ikke mer enn 53 minutter i snitt. Det er med andre ord ikke sammenheng mellom tid brukt på lekser og karakterer.
Mener utdanning gir økt status
Thailandsk ungdom skårer høyt blant de som mener at det å være god på skolen øker statusen i vennemiljøet. Samtidig viser en skala fra 1 til 3 for trivsel at thailandsk ungdom trives dårlig på skolen. Bare irakere, iranere og filippinere har dårligere trivsel. Ungdom fra Norge og Kosovo er de som trives best.
En av forfatterne bak rapporten, Anders Bakken, sier til Aftenposten at det er behov for mer forskning på hva slags ungdom dette er.
– Vi vet at mange er kommet på familiegjenforening og at flertallet er kommet etter barneskolen. Vi vet ikke om de har kontakt med begge foreldrene. De kan ha thailandsk mor og norsk stefar, sier forskeren. Han mener det er viktig for skolesystemet å være klar over dette, men skulle gjerne gitt mer «kjøtt på beinet» og etterlyser flere studier av denne gruppen.
--------------------------
Ambassaden: I gang med tiltak
Når vi kontakter Royal Thai Embassy i Oslo angående saken, kan rådgiver Supachoke Yensuang fortelle at de har lest rapporten, og har allerede hatt interne møter om problemstillingen og mulige hjelpetiltak de kan bidra med. Ambassaden vil kontakte norske myndigheter og det thailandske samfunnet i Norge, slik at de kan sette i gang tiltak for å hjelpe studenter som trenger hjelp.
– Det er sensitivt å sammenligne thaier med vietnamesere, men jeg kan si noe om de thailandske studentene. For det første så kommer mange thailandske barn til Norge med mor, som har giftet seg med en norsk mann. Da er ofte barna godt i gang med utdannelsen sin i Thailand, og må starte opp igjen på skolen i Norge. De vil da definitivt ha vanskeligheter med å tilpasse seg et nytt språk, og pensum.
Et faktum er at vietnamesere har mange tiårs fartstid som innvandrere til Norge, noe som vil si at en stor andel av studentene er født i Norge og oppvokst med norsk språk.
– Statistikkene viser at økningen av thaier i Norge først skjøt fart for ca. ti år siden. Dette er den første generasjonen av thaier i Norge, så om noen år vil antallet thaier som har vært igjennom hele det norske utdanningssystemet i Norge øke, forteller Yensuang, og fortsetter: – Med hjelp fra det thailandske samfunnet og ambassaden vil nye studenter få mer og mer hjelp til å tilpasse deg det akademiske livet i Norge.
(© Thailands Tidende. Utgave 4/2018 – 1. april 2018)
