Det folk stort sett forbinder med denne provinsen er en motorvei som fører til øyparadiset Koh Chang. Men hvorfor ikke stoppe et par dager i Chantaburi – med enorme frukthager, fossefall og nesten folketomme strender?
Chao Lao Beach (1) har vært et kjært utfartssted for thaier i årtier, men det har vært lite vestlige turister å se. Derfor er det også lite å se til vestlig standard der. Et unntak er det nye prosjektet Sand Dunes. Her er det vestlig standard, men rommene er ikke så store (32 kvm) og de er å finne i bakkant i et høyhus et stykke fra stranden. De koster i overkant av 2000 baht i lavsesongen. Nærmere stranden finnes det Pool Access-rom til omtrent dobbelt pris. De er absolutt å anbefale, hvis økonomien er i orden. Uansett er dette prosjektet blitt en slags steinørken, noe som burde være unødvendig i frodige Chantaburi, som har dobbelt så mye årlig nedbør som naboprovinsene Rayong og Chonburi.
Men noen synes det er sjarmerende med gamle, thailandske resorter. De var der først, og har forsynt seg av de beste landområdene med best mulig strand. Det kryr av slike resorter, men standarden er dårlig. Et hederlig unntak er Cabana Resort. For 1800 baht Walk In-pris i lavsesong kan du nyte den beste stranda, med et fint basseng like innenfor. Rommene er nyoppusset, og det begynner å likne veldig på vestlig standard. Men vær tidlig ute med bestilling. Til og med i lavsesongen kan det være fullt.
Ellers er Chao Lao kjent for en mengde sjømatrestauranter som konkurrerer på pris og derfor tilbyr et bra måltid for en billig penge. Det er også et lokalt utendørsmarked hver kveld like ved rundkjøringen i nordenden av stranden, og en mangroveskog rett i nærheten som tilbyr spennende naturstier.
Laem Sing (2) har en bro – over til neste fastland nordover – hvor det faktisk er laget parkeringsplass for biler midt på broen. Og det er ikke uten grunn. Derfra ser du ut over et våtmarksområde som er ganske spesielt, med meandrerende elver og mangroveskoger.
Før du tar turen over broen bør du imidlertid besøke et veldig spesielt fengsel. Det er kalt Khuk Khi Kai, som rett og slett betyr fengsel med kyllingavføring. Ja, faktisk. Fengslede ble i gamle dager sperret inne i underetasjen med en kyllingfarm på toppen og man vet hva som regnet ned over hodene på de innesperrede. Innvidde vet at situasjonen i dagens fengsler ikke er mye bedre. Dette fengselet er knøttlite, og ganske spesielt. Mange landsbyer hadde disse, men få er bevart for ettertiden.
Poang Mani Garden (3) er bare én av over tyve frukthager i provinsen som er åpne for turister. Men dette er en av de første på markedet, en av de frodigste, og som faktisk har en art av durian oppkalt etter seg – Poang Mani. Dette er en av de dyreste durian-artene, og ikke uten grunn. Den har en veldig aromatisk og fyldig smak.
Vi traff en eldre dame som var opphavet til det hele. Hun heter Mani, og Poang betyr «klase», siden denne arten pleier å opptre i klaser. Da vi var innom hadde de ennå ikke startet med Durian Buffet for sesongen, men en hyggelig betjening var mer enn villig til å vise oss rundt. Et par måneder i mai og juni kan man oppleve en buffet av lokal frukt hvis man stikker innom.
Phlio Waterfall (4) er et av de mer imponerende fosseområdene i Thailand, og er også en nasjonalpark på 135 kvadratkilometer, grunnlagt i 1975. Kanskje ikke overveldende for norske vestlendinger, men thaier flokker hit på helger og helligdager. Det kryr av karpefisk i de ulike dammene oppover i fjellsiden, så her kan du forsøke Fish Spa helt gratis – vel og merke hvis du ikke er kilen.
Cathedral of the Immaculate Conception (5) er et ganske spesielt syn, kanskje ikke i Frankrike, men definitivt i Thailand. Den katolske katedralen ble innviet i 1909. I årene før dette okkuperte Frankrike deler av Chantaburi. For å få tilbake dette måtte Thailand gi fra seg naboprovinsen Trat til franske Indokina, ifølge Wikipedia. Det ble imidlertid kun et kortvarig tap, da Thailand fikk beholde både Trat og Chantaburi, mot å gi fra seg land øst for Mekong-elva til Laos.
Katedralen vedlikeholdes godt av katolske krefter i provinsen, og er syn å få med seg i det normalt buddhistiske Thailand.
Krating Waterfall (6) er mindre kjent en Phlio, men ikke mindre vakkert. En liten innsjø ligger som basis for nasjonalparken, og oppover i åssiden kan man nå ikke mindre enn 11 ulike fossefall. Det er imidlertid kun de tre første som er enkelt å ta seg til for turister med dårlig tid.
Soi Dao (7) er et område som trekker til seg golfere fra hele Thailand, for ikke å si hele verden. Det er også en nasjonalpark kalt Phu Soi Dao, grunnlagt i 2008, som har to fosser man kan besøke. Sjelden finner man bedre naturomgivelser å spille i. Det er også en resort man kan bo på, og det burde være av interesse også for folk som ikke er golfspillere.
(© Thailands Tidende 17. september 2023. Basert på artikkel fra utgave 7/2018)
