Det er trange tider. Bestemor har ikke råd til tannlege. Krepseoppdrett og risavling svikter etter lokal tørke. Siste håp er pengespill... for de som ikke har en norsk svigersønn.
Soiens 60 år gamle Yai (bestemor) har slitt med tannverk. Skikkelig tannverk. Så vondt at hun stort sett har latt være å spise, og ligget på sengen og sett i taket. Til og med det lokale hi-lospillet oppe i en hytte ved risåkeren har hun forsaket.
Her om dagen måtte hun søke sin datter om hjelp. Da hadde hun i flere dager tygget noen urter hun kjøpte av en omreisende naturmedisiner, eller kvakksalver, om man foretrekker den tittelen. Disse urtene ble til og med brukt mot tannverk i USA, kunne selgeren fortelle. Ikke bare mot tannverk, men mot de fleste lidelser. Hun ble om ikke annet kvitt noen baht.
Datteren konsulterte sin farang, som igjen kontaktet Dr. Google. Deretter ble det kjøpt inn amoxicillin for å fjerne betennelsen som skapte smerter. I Thailand er det enkelt å få tak i de fleste medisiner. De fleste apoteker har en utdannet farmasøyt som lovlig deler ut den medisin som kunden måtte foreskrive.
Tannverken kunne sikkert blitt avhjulpet om hun hadde besøkt en tannlege. Men med nesten ingen tenner, og heller skrint med baht – samt lite lykke i både hi-lo, lotteri og kortspill – var det få incentiver til å bli kvitt en av de siste tennene. Med farang i slekten kunne hun nok fått dekket utgiftene, men skulle det dukke opp noen farangpenger er det bedre å bruke dem på noe fornuftig, noe som kan endre livet til det bedre. Gevinsten hun har ventet så lenge på.
Bestefar er ikke til mye hjelp. Han var til undersøkelse på sykehuset for noen dager siden. Det er vel halvannet år siden han fikk en metallflis inn på øyet, og siden har han skiftet linse i øyet to ganger, noe vi har rapportert om her tidligere. Hver gang har han vært på fylla, og glemt formaninger om å holde seg i ro i flere uker. Nå er den siste linsen overgrodd av arrvev og han blir utredet hvert halvår for ny transplantasjon. Sannsynligvis fortsetter det med utredninger til han ikke lengre har behov for å få fikset øyet.
Nå bygges et stort rislager. Det er 24 meter opp til taket. Der oppe får han ikke jobbe, siden han har en lei tendens til både å trå feil og feilbedømme avstand til det meste. Han får heller ikke jobbe for broren etter at flere tilfeller av delirium tremens har svekket hans hjernekapasitet. Så han og en annen bror sitter stort sett og drikker, mens de kives om hvem som er den verste fylliken. Det store lyspunktet er når dagens landsbylotteri trekkes. En og annen sjelden gang trenger han ikke å spør datteren om hun har litt cash.
For et par år siden var det mange som satset på oppdrett av kreps. Små krepseyngel ble kjøpt og de som hadde kalkulator regnet på hvor mye de kunne tjene når en hunnkreps klekket et par hundre egg to ganger året. Med femti hunner ville det bli 50 x 400 yngel x 20 baht. Det vil si anstendige 40.000 baht.
Kreps har det blitt, men mest i dammene rundt i åkrene – steder de har rømt til når kar og krukker de har blitt holdt fanget i er blitt oversvømt med regnvann. Noen ganger har alle krepsene i en krukke av uforklarlige årsaker dødd. Men det er solidaritet i landsbyen, og drektige hunner blir lånt ut til den som har mistet sine kreps. Etter to år er det fortsatt ikke blitt omsatt en eneste kreps. Det er nok mange som etter hvert heller til den formening at kreps krever mer lykke enn både kort, lotteri og hi-lo.
Og nå svikter rishøsten. Mens resten av landet har slitt med flom, har det vært lokal tørke. Det blir magre tider. Utlånerne vil ha sitt. Det samme vil finansselskapene som har finansiert biler, motorsykler og traktorer. Spørsmålet er nå om ikke lotterier og kortspill er det eneste som kan redde flere fra økonomisk ruin. Det er ikke alle som er så heldige å ha blitt premiert med en farang i soien. Han vil sikkert sørge for at det om ikke annet blir litt mat på bordet, så en slipper å gamble på tom mage.
Observatøren
-------------
I spalten Livet i Thailand finner du rapporter om hvordan det er å bo i Thailand. Eventuelle spissformuleringer og generaliseringer er skrevet i beste mening.
(© Thailands Tidende. Utgave 10/2018 – 1. oktober 2018)
