Hvis gambling hadde vært tillatt i Thailand ville ikke denne smittebølgen nådd særlig langt. Korrupsjon i politiet og forbud mot prostitusjon bidrar også til smitten.
Thailand har et lovverk som er inspirert fra Vesten, med alle rare forbud det innebærer. Men thaier er ikke europeere. De burde heller hatt et lovverk tilpasset Thailand og kulturen her.
Politisjefen i Rayong sa før nyttår at det ikke var noen illegale spillebuler i Rayong, kun steder hvor folk spilte kort uten innsats. Like etterpå ble han forflyttet til en «inaktiv stilling». For det var selvsagt en gedigen løgn.
Visestatsminister Prawit Wongsuwan sa at han ikke kjenner til noe illegal gambling i Bangkok. Det har skapt reaksjoner. Ikke i full offentlighet, men blant den yngre garde på sosiale medier, som ikke har kunnet la være å påpeke hvor utrolig det utsagnet var.
Dette er ikke normale politikerløgner slik vi ser i Vesten, hvor politikere lyver hvis de tror det ikke kan bli oppdaget. De som lyver i Thailand vet godt at folk er oppmerksomme på at de lyver. Men det er akseptert, for det er viktigere å beholde en god tone og bevare ansikt enn å fortelle sannheten. Burde ikke landet ha et lovverk som tok høyde for dette?
Hvis gambling hadde vært tillatt i Thailand, ville ikke denne smittebølgen nådd særlig langt.
Ting tyder på at thaier er den type folk som ikke smitter hverandre så lett. Praksisen her er at man holder avstand, ikke klemmer og kysser og ikke roper og skriker til hverandre på kort avstand.
Men når noe er ulovlig, så blir det trangt og ubekvemt. Og man glemmer smittevern når man er opptatt av å holde utkikk etter politiet.
Det er ikke logisk at gambling skal være ulovlig i Thailand. Alle vet at det kryr av gamblere her. Så hvorfor skal folk snike seg rundt hushjørnene for å gamble? Ville det ikke vært bedre hvis industrien kunne opptre i åpenhet? Så kunne den også beskattes og gi en bonus til staten.
Politiet befinner seg på begge sider av bordet, uheldigvis. De er medarrangører eller i det minste mottakere av beskyttelsespenger. Men de arrangerer også raid på spillebuler. Denne forhatte oppførselen kan de fortsette med så lenge landet har et lovverk som ikke gjenspeiler det samfunnet det skal regulere.
Gambling er akseptert av mange, men nå blir det en heksejakt på de som har stått bak spillebulene på østkysten. Og de vil få urimelig lange straffer fordi smitten tilfeldigvis rammet på deres steder. Regjeringen har faktisk oppdatert lovverket rundt unntakstilstanden nettopp for å straffe disse hardt.
Men det nye smitteutbruddet startet ikke med gambling, men med illegal arbeidskraft fra Myanmar. Dette er også en dårlig bevart hemmelighet i Thailand. Det antas at det er omtrent like mange illegale som lovlig registrerte fremmedarbeidere fra Myanmar, nærmere bestemt ca. to millioner av hvert slag. I tillegg til store mengder fra de andre nabolandene.
Og nå er det enda flere som kan se frem til lange fengselsstraffer, fordi de var så uheldige å være blant dem som fikk smittede burmesere blant den uregistrerte arbeidsstokken. Alle de andre som ansetter burmesere, laoter og kambodsjanere kan trolig bare fortsette som før.
Dette er «ulikhet for loven». Loven brukes for å statuere et eksempel, ikke for å utmåle rettferdighet.
Immigrasjonspolitiet gjør hele sakskomplekset vanskeligere. Ifølge antikorrupsjonsvesenet (Anti-Corruption Organisation of Thailand – ACT) forlanger de penger under bordet for å utstede lovlige arbeidstillatelser. Dette ble rapportert senest for to dager siden.
Man husker også det tidligere smitteutbruddet i Nord-Thailand i slutten av november, som ikke ble noen stor bølge. Det dreide seg om prostitusjon – nok en aktivitet som folk aksepterer men som likevel er ulovlig i henhold til de thailandske lovene.
LES: Tre bardamer testet positiv i Chiang Rai – frykt for smittebølge (30. november)
LES: Politiet bedt om å slutte å mishandle sexarbeidere (2019)
Damer fra Chiang Rai dro over grensen til Thachilek i Myanmar, for der var det mer penger å tjene. De snek seg tilbake over grensen uten å gå gjennom den lovbestemte karantenen. Det er det folk gjør når de er stemplet som kriminelle. Sexarbeidere har fått vite at det de gjør er lovstridig, ergo opptrer de som lovbrytere. Det er ikke noe stort mysterium.
Dette er også årsaken til at appen Mor Chana ikke fungerer etter planen. Det er nemlig kun de lovlydige som følger myndighetenes oppfordringer. De som har en historie med gambling og prostitusjon vil ikke at myndighetene skal vite noe om dette.
Thailandske myndigheter har kun seg selv å takke for smittespredningen. Alle vet at det kryr av fremmedarbeidere fra Myanmar her. Når smitten økte i nabolandet burde fremmedarbeidere vært testet, for mange av dem krysser grensen ulovlig. Men de som eier fabrikker som benytter slike fremmedarbeidere kan ikke be om testing, for da ville de fremstå som lovbrytere.
Fri flyt av arbeidskraft er en ide som er lansert men som blir vanskelig å gjennomføre i Sørøst-Asia. Men arbeidskraften flyter uansett dit lønnen er best. Og folk reiser uansett. Det eneste lovverket bidrar med er å gjøre det hele tungvint og vanskelig for alle parter, og føre til at mange normalt hederlige mennesker – som kun er ute etter å tjene en akseptabel lønn – blir gjort til lovbrytere.
For eksempel er det nå tusenvis av burmesere som i praksis er sperret inne på et lite område i Samut Sakhon. De har få rettigheter. De er «lovbrytere». Men det eneste de har gjort feil er å forsøke å tjene til livets opphold.
Thailandske politikere vil gjøre landet en stor tjeneste hvis de før neste pandemi får fjernet utdaterte og meningsløse lover. De kan starte med de som forbyr gambling og prostitusjon. Hvis de i tillegg får gjort registrering av fremmedarbeidere enkelt og billig, og får hindret politiet i å forlang penger under bordet fra arbeidsinnvandrere, så står landet bedre rustet.
Dag A. Ekeberg, redaktør (flere lederartikler)
(© Thailands Tidende. 10. januar 2021)
