Vi reagerte da NA24 16. mai rapporterte at Telenor har ansatt den norske ambassadøren i Bangkok. Vår reaksjon var som følger: Hvorfor er det ingen som reagerer?
Nå vet vi svaret: Nordmenn var ute og feiret nasjonaldagen. Men nå, to uker senere, er saken kommet på dagsordenen, og de fleste medier publiserte saken i går.
Dette er en lite flatterende sak for de involverte. Vi skal komme tilbake til det, men først må dette sies: Uansett hvordan roller er blitt blandet her, så er nok Telenors tilstedeværelse i Burma en god nyhet for de fleste burmesere (vi kaller landet Burma, fordi vi ikke vil omtale folk som «myanmaresere»).
Med Telenor vet man at man får et skikkelig mobilnett. De holder det de lover og er villige til å gå milliardbeløp i minus de første 3–4 årene i påvente av senere (enorme) inntekter. Alternativet for burmeserne kunne fort blitt mobilnett drevet av korrupte generaler eller tvilsomme forretningsimperier fra nabolandene (ingen nevnt ingen glemt).
Så til ansettelsen. Det er ikke noe nytt at ambassader hjelper sitt lands næringsliv. Men her er det tydeligvis brukt veldig mye ressurser. Hvis ambassaden hadde hatt tilstrekkelig med tid og ressurser til å ta seg av alle nordmann i Thailand så kunne vi forstå denne handlemåten bedre. Men det finnes eksempler på at nordmenn ikke får kontakt eller får hjelp av ambassaden. Den mest groteske saken skrev Thailands Tidende om i februar, og VG tok opp saken noe senere. Det gjaldt en nordmann som ligger i koma på det offentlige sykehuset i Surin. Ambassaden hevder at de jobber med saken, men hvis de hadde ytt «det lille ekstra» og tøyd noen regler – som de tydeligvis gjør når det gjelder Telenor – så burde denne saken vært løst for lenge siden.
Så da er det et ubehagelig bilde som trenger seg frem: Ambassaden hjelper de som har penger. Telenor har mer penger enn noen andre, derfor får de mest hjelp. Vi skal overlate til andre å bedømme hvorvidt takken for hjelpen var en jobb i millionklassen, men vi tror nok mange sitter med en vond smak i munnen etter dette, uansett hvor mye UD, Telenor og ambassadøren bedyrer at dette er totalt uproblematisk.
Det blir interessant å se om norske myndigheter blir tvunget til å foreta seg noe i saken. Norge skal jo være så mye skikkeligere enn andre land, og har begynt å gi store bøter til norske bedrifter som tas i korrupsjon i utlandet. Hva vil de si om Telenors opptreden? Totalt uproblematisk?
Det følgende er lagt til 1. juni:
Flere folk reagerer, inkludert Heikki Holmås (SV) og jusprofessor Eivind Smith i gårdagens Dagens Næringsliv. De vil nå ha karantenebestemmelser også for byråkrater.
Det er videre kommet frem at Statoil gjør nøyaktig det samme som Telenor. De har også fått en ny person med ansvar for «internasjonal myndighetskontakt». Det dreier seg om Torgeir Larsen, som inntil regjeringsskiftet i fjor var statssekretær i UD. Ifølge Dagens Næringsliv var Larsen aktiv i fredsforhandlingene i Burma, og hans kontakter er viktig for Statoil, som nå kjemper om en lovende leteblokk i Bengalbukta.
Larsen fikk for øvrig tre måneders karantene før han kunne gå over i stillingen i Statoil. Dette virker nok på normale folk (politikere unntatt) som en dårlig vits. Tre år hadde vært en mer logisk sperre, men slik blir det når politikerne setter sine egne karantenetider.
Mange nordmenn har kjempet for menneskerettighetene i Burma i årtier. De har gjort det av idealistiske grunner (får man anta). Det er ikke vanskelig å forstå harmen til både disse nordmennene og de burmesiske aktivistene over det som nå skjer. Representanter for norske myndigheter som de møtte så sent som i fjor er nå plutselig blitt profittjegere på vegne av store konserner. Den gode samaritan Norge begynner å likne mer på en ulv i fåreklær.
Dag A. Ekeberg, redaktør
(Thailands Tidende Nett - 30. mai 10:10)
