General Prayuth Chan-ocha leder militærjuntaen som har fått det fine navnet Det nasjonale rådet for fred og orden (National Council for Peace and Order – NCPO). I tillegg fikk han 21. august også tittelen statsminister, etter at et håndplukket utvalg personer ikke overraskende utpekte ham. Han leder nå en regjering som forsøker å etterligne valgte regjeringer. De har ministere på samme måte som valgte regjeringer.

Ministrene havner av og til i hardt vær, på tross av at det er forbudt for pressen å kritisere det juntaen holder på med. Helseministeren er for eksempel også president for Mahidol University, og flere medlemmer av staben der protesterer mot at et universitet som er ment å være akademisk og frittenkende blir ledet av et medlem av en militærregjering. Lederen av musikkfakultetet, Sugree Charoensuk, har gått rundt med en metallkasse rundt hodet i protest. Dette gjenspeiler et thailandsk ordtak: Når noen må skjule at de gjør noe skammelig, så heter det at man går med en kasse rundt hodet.

Man kan kanskje tro at generaler er klumsete når de plutselig skal være politikere. Det er ikke tilfelle med Chan-Ocha. Han snakker til landet på alle TV-kanaler hver fredag kveld og også mange andre kvelder i uka. Han er veltalende og av og til humoristisk. Han snakker om en rekke ting og bruker godt med tid. Vi har aldri sett ham bruke manuskript. Dette står i kontrast til forhenværende statsminister Yingluck, som kunne være stiv i offentlige sammenhenger og ofte hadde ferdigskrevne manuskripter hun talte fra.

Chan-Ocha virker oppriktig i det han sier og fremstår som om han kun har landets beste i tankene. Han er veldig selvsikker, hans kritikere vil kanskje si arrogant. På pressekonferanser er han ikke veldig medgjørlig overfor journalister, slik valgte politikere gjerne er.

[ annonser ]

Chan-Ocha har utvilsomt en stor del av landet bak seg pr i dag. Motstanderne hevder at han er en god skuespiller og fremstår som en reddende engel etter årevis med politiske konfrontasjoner. Tilhengerne hever at han tenker på landets beste og ikke sine støttespillere og militære kolleger.

Da kuppet var et faktum ble det sagt at demokratiske valg ville bli holdt høsten 2015. Dette er det noen politiske kommentatorer som nå tviler på. Juntaen har et veldig ambisiøst program hvor de ønsker å reformere mange sider av det thailandske samfunnet. Det er ikke alle som tror at dette kan bli gjort på ett år. Ifølge Bangkok Post har generalen i det siste kommet med hint om at han kan bli sittende lenger.

Men i disse tider hvor kommunikasjon er umiddelbar kan selv ikke diktatorer regne med å sitte særlig lenge hvis populariteten forsvinner. Dette vet juntaen, og deres markedsføring går ut på å fortelle om de gode reformene de innfører. Det er først og fremst politiet som har fått merke at det er det militære som styrer nå. Politiet, som tidligere har styrte lokalmiljøer i Thailand med jernhånd, er nå veldig tamme. Militærvesenet har mange aksjoner sammen med politiet, men det er ingen tvil om hvem som styrer.

Dag A. Ekeberg, redaktør

(© Thailands Tidende. Utgave 8/2014 – 1. oktober 2014)