Ekteparet Knut Inge og Anne Grethe Bergem har samlet inn penger til fire barnehjem i Chiang Rai i mange år. Siden 2012 har tidligere sjømannsprest Knut Inge Bergem vært fast bosatt der som daglig leder i organisasjonen Baan Chivit Mai.

Knut Inge Bergem (51) har helt siden 2001 vært med å samle inn penger til disse barnehjemmene. Da var han studentprest i Australia og ville engasjere norske studenter i et humanitært prosjekt. Senere ble han ambulerende sjømannsprest i Sørøst-Asia. Han var blant annet med å hjelpe til under tsunamien i 2004. 

I 2012 flyttet ekteparet Bergem til Chiang Rai for å være daglige ledere for stiftelsen. Anne Grethe (49) deler i dag tiden sin mellom en jobb som IT-prosjektleder hos det danske firmaet Danfoss og barnehjemmene i Chiang Rai. Knut Inge er i Chiang Rai på heltid.

Privatpersoner som givere

I 2008 ble to norske hjelpeprosjekter slått sammen til interesseorganisasjonen «Thaid», med formål å samle inn penger til disse barnehjemmene. Det er i hovedsak norske privatpersoner som gir penger. Vi spurte Knut Inge Bergem:

– Har det blitt enklere eller vanskeligere med årene å samle inn penger i Norge?

[ annonser ]

– Vi har en ganske god givergruppe som stadig utvider seg. Vi opplever at givergleden er stor når folk får høre om stiftelsen vår, den vanskelige livssituasjonen for barna vi hjelper, og at vi får veldig mye ut av pengene som blir gitt.

Alternativ til smugling

Baan Chivit Mai ble stiftet for 20 år siden av den svenske misjonæren Eva Olofsson, som nå er tilbake igjen i Sverige. Navnet betyr «Hjem med nytt liv» og er en frittstående humanitær hjelpeorganisasjon som har hjulpet flere hundre barn. Dette dreier seg om statsløse barn fra stammefamilier i fjellene rundt Chiang Rai. Disse bor på internat på barnehjemmene og får en utdannelse de ellers ikke ville fått. Alternativet for disse barna har ofte vært innen narkotikasmugling og prostitusjon.

Det bor i dag til sammen ca. 125 barn i alderen 5–18 år på disse hjemmene. Et av hjemmene er avsatt til HIV-smittede barn. Foreldrene er vanligvis døde som følge av AIDS. Ingen av barna der har utviklet AIDS.

Driver bakeri

Midt i Chiang Rai sentrum ligger Baan Chivit Mai Bakery. De selger brød og kaker laget på skandinavisk vis. Vi spurte Bergem:

– Bakeriet ble startet i 2002, var dette din ide?

– Dette var nok ikke min ide. Jeg var ikke så mye involvert i Baan Chivit Mai på den tiden. Tanken kom opp gjennom en svenske som driver bakeri i Laos og som i oppstarten av vårt bakeri gav opplæring til ungdommene våre.

Bergem forklarer ideen: – Tanken bak bakeriet er tredelt. For det første er det en flott mulighet for å gi våre eldste ungdommer arbeidspraksis. For det andre er det et viktig møtested og informasjonssenter for arbeidet vårt til turister og fastboende. For det tredje er det selvfølgelig et ønske om at det skal gi overskudd som kan brukes til driften av barnehjemmene og resten av arbeidet vårt.

Går bra i høysesongen

– Er det et stort nok marked for bakervarer i Chiang Rai til at dette kan gi overskudd?

– Da bakeriet startet opp var det få steder man kunne kjøpe ferske bakervarer og drikke god kaffe. De senere årene har det blitt mange konkurrenter, særlig steder som selger kaffe. Vi har bra besøk i høysesongen og da har vi overskudd. Dessverre varer høysesongen bare i fem måneder, men vi klarer likevel å få et lite overskudd totalt sett.

– Driver dere annen forretningsvirksomhet i tillegg til bakeri?

– Det har vært gjort mange andre forsøk på å finne måter som både kan gi arbeidserfaring og inntekter. Silkeblomster har blitt laget i mange år og sendt til Sverige for salg. Vi har også laget andre produkter for salg i Skandinavia og keramikk for salg i Chiang Rai. For tiden er det bare bakeriet vårt igjen. I 2.etasje på bakeriet har vi planer om å starte opp engelskundervisning for både barn og voksne.

Fastboende skandinaver

– Har dere mange skandinaviske kunder hos bakeriet – turister eller fastboende? 

– Vi har både skandinaviske fastboende og turister jevnlig på besøk. Vi er anbefalt både i reisebøker og på Tripadvisor. I høysesongen har vi også norske og svenske voluntærer på bakeriet som kan møte kundene på flere språk.

– Er det fastboende skandinaver i Chiang Rai som har tatt del i arbeid eller finansiering av barnehjemmet, eller vist interesse på annen måte?

– Nei, det har vært liten aktivitet på det området. Hittil har det begrenset seg til å være kunder på bakeriet vårt. Men skriv gjerne at det er hyggelig hvis folk tar kontakt hvis de er på tur til Chiang Rai, sier Bergem. – De kan gjerne få et besøk på barnehjemmet også.

Språkproblemer

– Forstår disse barna i utgangspunktet muntlig thai, eller må dette læres?

– Når barna kommer til oss er de som regel veldig dårlige i både skriftlig og muntlig thai. De har jo sine stammespråk som morsmål som de bruker hjemme. De fleste har hatt dårlig skoletilbud i de landsbyene de kommer fra oppi fjellene. Men de kommer ganske fort inn i thaispråket når de begynner på skolen her i Chiang Rai og gjennom leksehjelpen de får hos oss.

– Snakker dere nordmennene der thai, eller går det på engelsk?

– Det går nok helst på norsk og engelsk. Selv snakker jeg thai og gir sammen med en av våre lokalt ansatte litt språkundervisning til våre voluntærer slik at de kan klare enkle samtaler. 

Bergem fullførte for to år siden en mastergradsoppgave i bistandsledelse ved Universitetet i Agder. Oppgaven handlet om integrering av stammefolkene i Nord-Thailand inn i det thailandske samfunnet.

Stammefolkene i Chiang Rai

- Chiang Rai er Thailands nordligste provins. Her er det både fjell og jungel og mange avsidesliggende landsbyer med ulike stammefolk. Stammefolkene levde i generasjoner av inntekter fra opium.

- Da myndighetene på 70-tallet forbød dyrking og salg av opium måtte de finne andre jordbruksprodukter å livnære seg på, men inntektene kunne ikke måle seg med de fra opium. Dette førte til økt fattigdom for Chiang Rais stammefolk. 

- Thailands stammebefolkning blir ikke regnet som thailandske statsborgere. Det vil si at de i praksis er statsløse og mangler fundamentale rettigheter. De har sine egne språk og kan i utgangspunktet verken lese eller snakke thai.

- Ettersom de bor langt oppe i fjellene er tilgangen på skolegang helt eller delvis fraværende og uten skolegang er sjansen liten til å få et arbeid man kan leve av. Som et resultat selges barn til bordeller. Noen selges av foreldrene sine, mens andre reiser på egen hånd for å skaffe penger til familien. Det er denne trafikken Baan Chivit Mai vil til livs med å tilby skolegang til barn fra disse områdene.

(© Thailands Tidende. Utgave 5/2015 – 1. mai 2015)