Få har opplevd så mye som eventyreren Ragnar Thorseth. Med Thailand som base trenes det nå mot nok en ferd. Denne gang skal Grønland padles på langs, sammen med thaikona Pen. Og nok en gang kan Thorseths bravader oppleves på NRK, når målet er nådd.

Ragnar Thorseths liv som eventyrer har stort sett vært preget av surfing på medgangsbølger, spektakulære eventyr og anerkjennelse i fagmiljøer og blant folk flest. Hans privatliv har imidlertid til tider vært preget av vanskelige hendelser, som på det verste har ført ham ned i så dype og mørke bølgedaler et menneske kan oppleve. 

Thorseth (69) var første nordmann til Nordpolen over isen, og har med vikingskipet Saga Siglar seilt jorda rundt, i en karriere som startet allerede da han som 21-åring rodde på egenhånd til Shetland i en 15-fots færing. 

– Du er gal! 

Ordet «galskap» har han fått høre titt og ofte. Det dreier seg nå om å padle Grønland på langs til sommeren. Det er snakk om ca. 1500 kilometer i alt. NRK har meldt interesse for tre program om ferden.

Hva tenker kona Pen (43) om turen det nå trenes mot? 

– Du er gal, sa jeg til ham da han begynte å snakke om denne turen. Så ba jeg ham slutte å tenke på det, og legge fra seg planene.

[ annonser ]

Pen var bastant: – Jeg ville ikke høre om det, og han fikk høre av meg at han er for gammel. I tillegg ville han ha med meg, forteller Pen.

Pen var redningen

Pen forteller dette til oss med dypt alvor, men etter hvert dukker det opp et stort smil – et smil som skjuler et hjertelag som løftet Thorseth ut av selvmordstanker for syv år siden, etter å ha hatt elleve tunge år etter et fall fra hesteryggen som også nesten tok livet av ham. 

Thailands Tidende er invitert til å følge paret gjennom en dag, med oppstart i parets feriebolig i Villa Norway i Pratamnak mellom Pattaya og Jomtien. Frokosten inntas, i form av en kornblanding med melk, og på terrassen står det både ergometersykkel og romaskin som brukes flittig. 

Minne for livet

– Hva er formålet med turen? 

– Først og fremst at Pen skal få et godt minne for livet. Det at jeg lever i dag er takket være Pen. Jeg kaller det mitt andre liv, et liv som ser ut til å bli minst like bra som mitt første liv, som også var godt. Jeg vil ta henne med meg til det som har vært mine hjemmeområder gjennom store deler av livet, forklarer Thorseth, og tenker på Atlanteren, Færøyene, Island og nå altså Grønland. 

Var først hushjelp

Forholdet mellom de to startet for syv år siden, da Pen stakk innom og lurte på om den da depressive eventyreren trengte hushjelp. Svaret var nei. Pen fant ut at han hadde bursdag dagen etter, og fikset alt så det ble en fin feiring med god mat, drikke og gode venner. Så fornøyd var Thorseth at det endte med at Pen flyttet inn på gjesterommet, og tok seg av husstell, matlaging, og andre forefallende oppgaver. 

– Hun berget livet mitt, det er sant. Jeg var suicidal, og ville ta livet mitt. Etter noen uker hadde hun inntatt både hjertet og hodet mitt. 

Stilte krav

– Jeg stilte to krav til ham, forteller Pen. – At han skulle slutte å røyke, og at han skulle ned i vekt. Den store magen skulle bort, forteller Pen muntert, vel vitende om at hun lyktes med kravene. 

Etter noen måneder fridde Thorseth. Pen tenkte seg litt om og kom med noen nye krav. Om hun flyttet til Norge ville moren slite med å drive restauranten sin, og det var også et spørsmål om barn som trengte utdannelse. 

– Det gikk litt på økonomi, og det godtok jeg. Det samme med røyking og vektreduksjon. Som sunnmøring er jeg blant Norges jøder, og mine kalkulasjoner kom fort til at røykestopp ville føre til fire ganger mer penger enn hun ba om. I tillegg til en forbedret helse.  

Mentalt på topp

– Du blir 70 år den 17. februar, hvordan er formen?

– Den mentale formen er på topp, men det har blitt for dårlig tid til å trene. Mange sier at jeg er gal, det godtar jeg, og liker å høre. Legen min i Møre og Romsdal sier at jeg kan oppfattes som gal, men fra en medisinsk diagnose er jeg ikke det. Legen ber meg fortsette som den jeg er, det har jeg faktisk papirer på. 

– Er du enig i diagnosen, Pen? At han ikke er gal? 

– Hehe, nei. Det er jeg ikke. Men jeg liker å ta vare på ham, og gjøre så han føler seg bra og har et lykkelig liv. Jeg vil løfte ham opp. Så er han også en mann jeg stoler veldig mye på. 

Få thailandske eventyrere

Google-søk på «Thai explorers» gir dårlig med treff som kan fortelle om brave thaier på oppdagelsesferd og spenstige eventyr. Thorseth mener at Pen kan være banebrytende blant thaier, noe førstesekretær Supachoke Yensuang ved thaiambassaden i Oslo langt på vei bekrefter, men at det nå er en trend blant unge thaier å oppsøke eventyr og utendørsopplevelser. 

– Jeg har aldri møtt noen thai på ekspedisjon, i hvert fall ikke på havet eller i isen, selv om det jobber mange av dem i Longyearbyen på Svalbard, sier Thorseth. – Men jeg tror ingen har gjort noe som dette, i hvert fall ikke en innlandsjente som ikke har vært i båt før, og knapt har sett havet. Hun behersker denne båten som en skipper. 

– Visste du at mannen din er en berømt mann, Pen? 

– Ja, det visste jeg tidlig. Og jeg merket at han drakk for mye, så jeg forsøkte å stanse drikkingen hans for at han skulle få et bedre liv. Han sa også hele tiden at han ikke har penger, så det var ingen motivasjon for å like ham. 

Jobber med finansiering

Om cirka fem måneder braker det løs, da starter ekspedisjonen mot Grønland. Thorseth er kjent for å være en som får gjennomført prosjektene sine, selv om det tidvis er snakk om store summer som skal til for å få på plass all finansiering. 

– Er du langt unna å ha alt på plass?

– Jeg var i pluss på kontoen i går, da pensjonen var på plass. Men det var før alle avdrag på lån var trukket. Jeg ber ikke om almisser, men har fortsatt ledig plass til folk som vil være med i følgebåten «Havella» og spytte litt i kassa. De garanteres mange opplevelser de ellers aldri ville fått her i livet. 

Minst ti personer er med på hele eller deler av turen, som vil ta inntil to og en halv måned. «Havella», som blant annet ble brukt til overnatting med familien på Svalbard vinteren 1987–88, skal være ekspedisjonens trygge følgebåt. «Havella» skal seile med utstyr og mannskap til Grønland, følge ekteparet langs Grønlands vestkyst, og tilbake til Norge. Håpet er også å møte Jan Wanggaard og hans besetning som skal slepe polarskipet Maud fra Grønland til Asker, etter heving i Canada i fjor sommer. Selve padlingen gjøres med en kajakk, og fremdriften skjer hovedsakelig ved pedalkraft og seiling. 

Kajakk for svømmebasseng

Vi blir med til stranden ved Na Jomtien, hvor trening i kajakken gjøres så ofte som mulig. 

– Dette er en kajakk, en såkalt Hobie Cat, laget i Amerika. Den er strengt tatt beregnet på bruk i store svømmebasseng, og ikke Grønland med isfjell og vanskelig vær. Men vi har gjort mange forsterkninger og forbedringer, og skal fortsette med det, forsikrer Thorseth. Kajakken holder en fart på fire knop når de bruker pedalene men har oppnådd ti knop med seil.

Kajakken har fått forbedringer som blant annet stoler med rygg som på fly, så man kan sitte og sove. Det er også gjort forbedringer som gjør det enkelt å lage mat ombord. Telt og sovepose er også med, og Thorseth ser frem til strandhogg med selvfiskede måltider langs kysten. 

– Så dette blir en trygg tur? Safety First? 

– Sikkerhet, trivsel og et godt miljø står sentralt. Et mannskap som ikke er happy er ikke gode på noe, det kan jeg litt om. Pen er den viktigste personen, det er viktig at hun er glad og trygg. 

Blitt myk mann

– For nordmenn fremstår han som en røff og direkte mann. Er han virkelig det, eller er han mer myk enn det virker som? 

– Når han ikke likte noe, så hadde han et veldig stort temperament og direkte tale. Jeg ba ham roe seg, og ikke si noe sårende til folk. Nå er han mer myk, og en veldig bra mann. Jeg har lært ham å tenke før han snakker, og å ikke være så egoistisk og selvopptatt, smiler Pen. 

– Hun viser meg pekefingeren, og har en alvorlig mine om hun ikke liker noe. Men hun kjefter aldri. Jeg har sagt noen stygge ting til henne noen ganger, det er ikke bra for det skal ikke mye til for å såre en buddhistisk kvinne, sier Thorseth.

Thaimat i Herøy

Pen forteller at av norsk mat så er lutefisk favoritten, og at også hvalkjøtt går ned på høykant. Smalahove ble aldri noen favoritt. Generelt sett synes hun det er for mye smør i norsk mat, så det går mest i thaimat i boligen deres på Thorsethøgda i Herøy. Thorseth selv mente han hadde en knallgod oppskrift på bacalao, helt til Pen inntok kjøkkenbenken og lagde en thaivariant som smakte mye bedre. 

– Jeg bruker thaisauser og chili i bacalaoen. I tillegg er det viktig å ha mer fisk enn poteter, forteller Pen, som har mange thailandske venner, og har bevart thaikulturen. Å bo i Norge blir dermed nesten som å bo i Thailand, men kaldere. 

Samme opphav som thaier

Thorseth gleder seg til å se Pens møte med folket på Grønland. Han forteller at det blir som å møte tremenningene sine, for folket der har samme opphav som henne – de kom over Beringstredet til Grønland. 

– Det skal bli veldig artig å presentere de to kulturene for hverandre. Jeg er spent på hvordan det går, men Pen og grønlenderne er lette å ha med å gjøre. De har begge sans for humor og selvironi, der skal jeg bidra så godt jeg kan. 

– Du er snart 70 år, er deg galt å spørre om dette kan dreie seg om din siste store tur?

– Det skal jeg love deg at det ikke blir snakk om. Ingen kommer til å få høre at jeg skal på min siste ekspedisjon. Jeg er «merårig», men en ung mann på mange måter, og har det vi på godt sunnmørsk kaller røynsle (livserfaring), understreker Thorseth, før han bryter ut i et egenkomponert stev: 

Meirårig, grånande, krumnakka, røynd mann KAN.

Sprek i skinn. Unge og litt galen i sinn han VINN!»

PS: Men aldri åleine - og ikkje lett å styre.

(© Thailands Tidende. Utgave 1/2018 – 1. februar 2018)