Norske Sverre Golten sysselsetter 220 thaier i sin fabrikkvirksomhet. Det er stadig vekk problemer med tollvesen og myndigheter. Han sier: – Vi er her på grunn av menneskene og på tross av tungrodd byråkrati.

Sverre Golten leder A&S Thai Works, som lager fabrikkanlegg for produksjon av fiskemel, kjøtt- og benmel. Fabrikkanleggene eksporteres til en rekke land.

– Tilværelsen i Thailand, og thailandske arbeideres serviceinnstilling og arbeidsvilje, gjør at det er godt verdt å ha sitt tilhold her, sier 70-åringen.

Dette på tross av at myndighetene for tiden skylder firmaet hans VAT-refusjon for 18 millioner baht, og tregheten hos inspektørene i tollvesenet koster firmaet dyrt. Likeledes er det et «uendelig papirarbeid» å ansette utlendinger, som Golten sier. Under kan du klikke og lese hans råd til folk som vil drive næringsvirksomhet her:

LES RÅD FRA SVERRE GOLTEN: 33 råd for næringslivet (og ekteskapet)

[ annonser ]

Golten kom til Bangkok i 1984. Som maskiningeniør utdannet i Sveits skulle han overse salg av fiskemelsfabrikker laget i Norge. Han ble etter hvert en sentral figur i virksomheten, og i 1998 overtok familien hans eierskapet i  A&S Thai Works Co., Ltd. (ASTW), som holder til i Samutprakarn utenfor Bangkok, og begynte å lage alle maskinene selv i Thailand.

Bakgrunnen kom fra Stord i Norge, via Stord Bartz A/S, som senere fikk navnet Atlas Stord og var eiet av Aker gruppen.

Maskiningeniøren var lenge en sentral figur i det norske miljøet i Bangkok, sentrert rundt ambassaden og senere handelskammeret.

– Jeg var medlem i handelskammeret i 13 år. I de første 15 årene her var jeg med på alt av arrangementer i forbindelse med ambassaden og handelskammeret. Men jeg ga meg etter hvert da det ble mye gjentagelser, og jeg fikk mer og mer å gjøre på jobben.

Han har imidlertid fortsatt en viss omgangskrets av nordmenn, selv om han snakker thai hele dagen, og han deler gjerne av sine erfaringer med norske lesere av Thailands Tidende.

Mange større utenlandske eksportbedrifter har samarbeide med Board of Investment (BOI) i Thailand. En av deres målsetninger er å gjøre myndighetskontakten så problemfri som mulig:

– Vi jobbet ikke med BOI da vi begynte som et lite salgskontor med kun fire ansatte. BOI er bra for større investeringer med mye import av utstyr og mange utenlandske ansatte, men de «eier sjela di!»

– Hvordan er det å ha med thailandske myndigheter å gjøre?

– Thailandske agenturer som BOI har tydeligvis lite kontroll over myndighetene som ikke alltid gjør det lett å arbeide i Thailand, men på den annen side heller ikke forstyrrer oss i arbeidet, selv om det er militærkupp.

Golten’s firma har store summer utestående i momsrefusjon:

– Da vi eksporterer alle maskiner har vi krav på VAT-refusjon, men Revenue Department holder på pengene våre med alle typer unnskyldninger, slik som mangel på ansatte, og at de først må sjekke regnskapet vårt. Vi har per i dag 18 millioner baht utestående for en toårsperiode, som vi må låne fra bank til 6,3 prosents rente for å tilfredsstille vårt behov for cashflow.

Det er en betydelig sum av firmaets årlige omsetning på ca. 400 millioner baht.

– Det er stadig vanskeligere å ansette kvalifiserte utlendinger. Det er et uendelig papirarbeid, slik som 60 signerte sider med Work Permit dokumenter og 169 sider for ett års businessvisum. Vi bruker advokat som er spesialisert for dette arbeidet, men det blir ganske dyrt for fire ansatte utlendinger.

Det er kun fire utlendinger som jobber for dette firmaet. Den ene er norsk. Det er Thor Jørgen Udvang, som har hatt en lederstilling innen salg i Asia i seks år. Han er i tillegg fotograf.

FEIRING: Feiringer er viktig. Sverre Golten (tv.) og Thor Jørgen Udvang er med å feirer Songkran på bedriften. (Foto: ASTW)

– Hva jobber de andre utlendingene med?

– Vi har nesten bare internasjonale kunder. Det er praktisk umulig å finne kvalifiserte thaier som er gode nok i engelsk i skrift og tale til å forhandle kontrakter i størrelsesorden 10 til 200 millioner baht på engelsk. Videre har vi kundegrupper som australiere som ikke alltid er like glade i å kommunisere med asiater. Ellers har europeere bedre evne enn thaier til å uttale seg direkte om vanskelige saker og personlige forhold og å finne løsninger. Vi er nødt til å ha noen salgsfolk med engelsk som morsmål som salgsstøtte.

Han sier om lønnsforholdene:

– Vi har to europeiske menn i salg som får mellom 100.000 og 150.000 baht i månedslønn uten noen spesielle tillegg. Flere thaier hos oss tjener mer enn det. Ellers har vi en russisk oversetter og tolk som får minstelønn på 60.000 baht, men med utenlandstillegg når han reiser.

Om sin egen godtgjørelse sier Golten:

– Min lønn som eier og AD er på linje med norsk sjefslønn, men så jeg betalte jeg, og betaler, skolepenger på internasjonale skoler med 800.000 baht per barn i året for fem barn, hvor to av dem er ferdige og er  i full jobb og resten fortsatt studerer. Jeg bærer mye ansvar men har sterke skuldre selv om jeg er 70.

Ellers mener Golten at byråkratiet i Thailand ikke hører hjemme i et moderne samfunn:

– Mye av papirarbeidet, dokumentasjon og systemer i Thailand er antikvert og byråkratisk og hører ikke hjemme i et moderne samfunn med moderne industri. Alt innenfor offentlig administrasjon tar tid og savner ofte logikk og fasiliteter.

Firmaet hans har for tiden problemer med import av stål:

– Vi bruker mye spesialstål importert fra Japan, men det hender at etter ankomst på grunn av «anti dumping»-regler, må stålet ligge på lager i ukesvis inntil en inspektør fra myndighetene endelig kommer for å godkjenne importen før vi kan ta det i bruk. I mellomtiden har vi hundre arbeidere som må sitte og vente, og vi har ofte korte leveringstider og får bot for forsinket levering.

Utdanningssystemet i Thailand er også et problem:

– Det er problematisk å finne høyt kvalifiserte arbeidere, tekniske salgsfolk og ingeniører på grunn av et foreldet utdanningssystem, og for mye vekt på «ansikt og titler» framfor viten og substans innen hvert kunnskapsområdet. Mange firmaer ser etter unge talenter og utdanner dem selv helt fra grunnen av. Best av dem alle er Toyota.

– Europeiske ingeniører er som oftest mye flinkere enn de thailandske pga. bedre tekniske universiteter og høyere industrielt nivå i Europa. Kunsten er å finne de kvalifiserte utlendinger som er «ferdige med Europa» og «vil til Thailand» for enhver pris. Forhold med thailandske piker hjelper ofte for flytteprosessen.

– Hva de mest negative tingene med thailandske arbeidere? 

– Thailandske ansatte liker å lære et fag og finne sikkerhet og holde seg til det uten for mye forandringer. Thaiene er villige, men har ikke alltid god evne til reell innovasjon, men det finnes gode unntak. Thaiene gir ofte lite feedback på vanskelige situasjoner, såkalt Krieng Jai, oversatt som en slags «beskjedenhet», så man må hele tiden forske og finne ut hva som egentlig foregår. Det er nødvendig med konstant kontroll på alt mulig.

– Hva de mest positive tingene med thailandske arbeidere? 

–  Jeg forble i Thailand mest på grunn av menneskene. Thaiene er greie mennesker. Hvor i verden blir man alltid møtt med et smil tilbake når man smiler? Man blir nesten alltid møtt med vennlighet blant thaier når man viser vennlighet, kanskje med unntak av offentlige kontorer.

Han legger til:

– Det verste jeg ser blant mange utlendinger, særlig europeere, er surheten og grettenheten og liten evne til å smile.

Serviceinnstillingen her er uten sidestykke, mener Golten:

– Thaiene har evnen til god service innebygd i genene. Dette er ikke bare tillært. Thaiene yter noe av den beste service i verden på mange områder, som på hoteller og sykehus, eller bare på 7- Eleven. Vi har 25 mann i installasjonsteamet og alle kunder verden rundt berømmer thaienes vennlighet og tålmodighet, og evne til å jobbe raskt og sikkert innenfor det området de behersker. 

Den private sykehusindustrien her imponerer Golten:

– Du kan gå til et thailandsk sykehus uanmeldt, og etter en time sitte foran en spesialist på nesten ethvert område og få profesjonell behandling, og om nødvendig ligge på operasjonsbordet dagen etter. Hvor ellers i verden er dette mulig?

– Ville du startet opp i Thailand hvis du skulle begynt på nytt i dag, eller et annet land i regionen?

– Jeg ville starte opp i Thailand som før pga. menneskene og evnen til å ta ting som de kommer. Det er for mange ting som er bra her, og som nabolandene ikke kan måle seg med. Man kan ha det veldig godt i Thailand.

(© Thailands Tidende. 26. mai 2019)