Dette er ingen spøk, Thailand har faktisk for fjerde år på rad blitt kåret til beste land å starte business i. De drøyt 20.000 menneskene som har vært med på kåringen har tydeligvis aldri forsøkt å starte business her...
Det normalt velrenommerte magasinet US News & World Report har spurt 20.548 mennesker om deres formening om forretningsvirksomhet i ulike land verden over. I delkategorien «Oppstart av business» vant Thailand nok en gang i 2019.
De som har vært med og kåret dreier seg om folk fra 36 land i fire verdensdeler. Ganske nøyaktig to tredeler av disse menneskene beskriver seg som godt informerte og universitetsutdannede, eventuelt som beslutningstakere i næringslivet.
Denne kåringen får stor oppmerksomhet hvert år, men når man ser hvilket land som antas å være beste å starte business i, så kan man lure litt på hva slags utdanning og informasjon disse drøyt tjue tusen menneskene sitter på.
En del store konserner klarer seg ganske bra i Thailand, for de kommer inn via Board of Investment (BOI), som tar hånd om dem og loser dem gjennom byråkratiet. De har heller ikke mye konkurranse fra lokal industri, siden de som oftest driver med produksjon for verdensmarkedet. Gode eksempler på dette er japanske bilprodusenter. Disse blir meget godt behandlet, for thaiene lager ikke biler selv, og er derfor helt avhengig av japanerne.
Men det er ikke store konserner dette handler om, men snarere privatpersoner som ønsker å starte opp forretningsdrift i Thailand. For dem er altså dette verdens beste land?
LES: Etter 35 år i Thailand: – Vi er her på tross av byråkratiet
La oss se på forholdene for utlendinger som vil starte opp noe her. Noen få personer som starter forretningsdrift her er så smarte/heldige at de finner nisjer hvor de slipper å konkurrere med det lokale næringslivet. Kanskje selger de tjenester online til folk i helt andre deler av verden, eller de selger varer eller tjenester til andre expats i Thailand, med spesialkompetanse som thaier ikke kan konkurrere med.
Men de fleste som starter forretningsdrift må finne seg i å ha lokale konkurrenter. Det kan være folk som åpner bar, restaurant eller gjestehus, slik mange gjør. Eller de begynner med bilutleie eller dyrker grønnsaker.
Normalt vil slike utlendinger instruere alle sine medhjelpere, inkludert advokater og bokførere, om for Guds skyld å følge alle lover og regler til punkt og prikke og aldri betale et øre under bordet til noen som helst. Her skal alt være renhårig slik at man ikke risikerer noen problemer. Disse personene oppdager fort at den store risikoen de står overfor er en rask konkurs. For mange av de thailandske konkurrentene har en helt annen filosofi.
Mange thaier ser på lover og regler som en slags selskapslek hvor det gjelder å bryte regelverket uten å bli avslørt. Det er derfor mopedister benytter enhver mulighet til å kjøre mot kjøreretningen eller på fortauet. En annen måte å si dette på er at mange thaier ser på lovverket og håndhevelsen av det som en dårlig vits. Og årsaken til dette er ikke noe mysterium. De har fra barnsben av observert at rike folk kjøper seg fri fra loven mens uskyldige fattige blir loppet for penger av uærlige politimenn når de våger seg ut på landevegen.
La oss ta et eksempel. La oss si at man vil starte en restaurant sammen med en thailandsk partner. Første punkt på programmet er å opprette et firma som skal drive restauranten. Det er ikke billig. Og det må være minst 51 prosent thailandsk eierskap, iflølge loven. Det vil i praksis si at farangen, som er den som normalt investerer pengene, sitter igjen med en minoritetspost. Få rådgivere ville anbefalt å satse under slike betingelser, men mange folk gjør det jo likevel.
De thailandske konkurrentene, på sin side, har ikke nødvendigvis noe firma i det hele tatt. For mindre virksomheter er det gjerne bare en privatperson som tar seg av driften og inntektene, enten de går veien om skattevesenet først eller ei.
Dernest trenger man arbeidstillatelse. Det koster penger, og krever at man har minst fire lovlig ansatte heltidsmedarbeidere som det skal betales arbeidsgiveravgift for. Også der taper utlendingen, for den thailandske konkurrenten bruker folk fra nabolandene som jobber deltid og tar til takke med lavere lønner enn thaiene. Hvorvidt de har oppholdstillatelse eller arbeidstillatelse varierer.
Kanskje kommer tiden til å bygge nytt eller lage et påbygg til restaurantlokalet. Da går vegen rett til myndighetene for farangen. Der skal det søkes byggetillatelse. Det tar tid, spesielt hvis man ikke er villig til å ha litt utlegg til smøremidler. Thaien, på sin side, bare setter i gang og bygger. Tillatelsen kan han kjøpe etterpå, hvis noen spør. Man kan telle på en hånd de bygninger/påbygg i Thailand som er blitt beordret revet og faktisk er blitt revet. Det er en tung rettsprosess og de færreste lokalmyndigheter gidder å sette i gang med dette.
Og slik fortsetter det. Utlendingen har på stort sett alle områder høyere utgifter enn konkurrentene, og det er ingen god forretningsmodell.
Men hvorfor kan ikke også utlendingen operere slik som thaiene? Jo, noen gjør det, men det er ikke så enkelt. Det er nemlig slik at utlendinger som bryter lover og regler stiller dårligere enn thaier. Utlendingen kan nemlig risikere fengsel og utvisning fra landet. Og i så måte er han også et potensielt objekt for utpressing.
Rankingen «Best Countries to Start a Business» ble altså vunnet av Thailand, foran Malaysia og Kina. De som tror det er lett å starte business i kommunistlandet Kina er vel de samme som tror det er enkelt i Thailand.
På plassene 4–10 kom Singapore, India, Filippinene, Mexico, Sveits, Indonesia og Canada.
Denne rankingen er en underklasse av rankingen «Open for Business», som er et mer generelt mål for hvor vennlig innstilt en stat er til forretningsdrivende, hovedsakelig som en funksjon av stabilitet og utgifter. I hovedkategorien kom Thailand på 8. plass av 73 land. Så det er kanskje enklere å starte en business enn å drive en business her, men det er i hovedsak kun en akademisk forskjell, for problemene starter jo med en gang.
Rankingen «Open for Business» ble vunnet av Luxemburg, foran Sveits og Canada. Danmark, Singapore, Nederland og Sverige kom på plassene før Thailand. Finland kom på 9. plass og Norge på 10. plass.
Magasinet US News & World Report er kjent for sine rankinger, historisk sett «Best Colleges» og «Best Hospitals» i Nord-Amerika, men nå også med verdensomspennende rankinger. Men det er lov å stille spørsmål om hvor nyttig det er å vite hva folk i andre land tror om Thailand... all den tid det ikke stemmer.
Redaktøren
-------------
I spalten Livet i Thailand finner du rapporter om hvordan det er å bo i Thailand. Eventuelle spissformuleringer og generaliseringer er skrevet i beste mening.
(© Thailands Tidende. 10 februar 2020)
