En nordmann i Hua Hin forteller her hvordan det gikk da kjæresten solgte huset bak hans rygg. Dommene i saken kan være en viktig pekepinn for utlendinger som har kjøpt eller tenker å kjøpe hus og sette det i en thailandsk persons navn.
Siden utlendinger ikke kan eie land i Thailand, er det noen som kjøper hus og tomt i navnet til kjæreste eller ektefelle. Vi har fått innblikk i rettskampen til en nordmann i et boligfelt i Hua Hin som gjorde dette. Det dreier seg både om en sivilsak med anke og en straffesak med anke.
Anken til straffesaken var ferdigbehandlet i fjor, og dommen på 16 måneders fengsel for kjæresten ble stående. Det er den positive nyheten, ifølge nordmannen.
Den negative nyheten er at det nå er en thailandsk mann som har rett til eierskapet til huset. Det faktum ville ikke sivilretten omgjøre, selv om nordmannens advokat nærmest hadde lovet ham dette i forkant. Den norske huskjøperen kunne gått videre med sivile søksmål og kjempet for å få tilbake huset, men pr i dag sier han at han har fått nok og dropper dette.
Mannen mener hans erfaringer kan være nyttig for mange utlendinger her. Han ønsker å være anonym, og sier:
– Etter å ha gått i den fellen som det alltid advares mot, å sette huset i damens navn, så ønsker jeg ikke å stå frem med navn.
Det hele startet med at han inngikk en avtale om å kjøpe et hus i et boligområde i Hua Hin i september 2015. Prisen var fem millioner baht.
Thaikjæresten var med da handelen skjedde, og selgerens advokat foreslo da at istedenfor at utbyggerne skulle stå som eier av hus og tomt og leie ut til nordmannen med 30-års avtale, så kunne kjæresten stå som eier og gi nordmannen den samme type leieavtale.
Dette er en vanlig fremgangsmåte blant utlendinger i Thailand. Hvis en slik leieavtale registreres korrekt, så blir leieretten skrevet inn direkte på skjøtet, og gir en garantert borett i 30 år.
Nordmannen ville gjøre som advokaten anbefalte, men da det kom tid for å registrere leieavtalen, ville ikke kjæresten være med på det. Hun ble sint og sa at nordmannen ikke stolte på henne. Nordmannen ga seg, og det ble ikke laget noen leieavtale.
Uten nordmannens viten solgte kjæresten hus og tomt til en thailandsk borger for to millioner baht i mars 2018. Det var et salg av typen med innløsningsrett (ขายฝาก). Innløsningsretten var på ett år og ti prosent påslag, det vil si at kjæresten kunne betale kjøperen 2,2 millioner baht innen ett år, og da igjen bli eier. Men ett år gikk, og hun betalte ikke ut kjøperen.
Dette fant nordmannen ut først i ettertid, da han lot en advokat sjekke landkontorets kopi av skjøtet for tomten.
Nordmannen har gått til både sivil sak og straffesak. I sistnevnte sak ble det altså avgjort at huset i realiteten tilhørte nordmannen, og kjæresten ble dømt til 16 måneders fengsel. En ankeinstans opprettholdt dommen.
Vi har sett dommen fra ankeinstansen. De argumenterer med at det fremsto som klart at nordmannen ønsket å investere i dette huset for å ha et garantert bosted under pensjonsalderen. Det ble også vist at kjæresten var enig i at det var nordmannens hus.
Blant annet hadde hun kommet til landsbyen etter at paret skilte lag, men opplevde da at hun ikke fikk adgang til huset av sikkerhetsvaktene, da nordmannen hadde instruert dem om dette. Hun aksepterte dette, og det ble i retten sett på som bevis for at hun anså at huset ikke tilhørte henne.
Utbyggerens advokat ble også ført som vitne, og retten la stor vekt på hans vitnemål. Han ble omtalt som et uhildet vitne. Han fortalte at nordmannens plan var å eie dette huset for å ha et sted å bo i alderdommen. Retten konkluderte med at kjæresten hadde foretatt et underslag da hun solgte huset, selv om det var hun som sto som eier på skjøtet.
Nordmannen sier til oss at det også var viktig at han hadde beviser for at kjøpesummen på fem millioner baht stammet direkte fra ham, via bankoverføringer.
Kjæresten sitter nå i fengsel. Mannen hun solgte huset til har pr i dag ikke gjort noe krav på huset, så nordmannen bor der fortsatt.
– Det er jo ganske spesielt at kjøperen ikke har kommet og ville overta huset. Vet du noe om ham? Er han en lånehai?
– Det jeg vet om kjøperen er at han har drevet noe med kjøp og salg i eiendomsbransjen. Men han er ikke mafia som har sikret seg huset via ubetalt spillegjeld.
Men selv om kjæresten fikk sin straff, så har altså ikke nordmannen eierskap til huset pr i dag. Dette faktum ble avgjort i en sivil rettssak med tilhørende anke.
– I dommen i sivilretten slo de fast at huset egentlig var mitt, men retten ville ikke gjøre om handelen, da de mente at kjøper handlet i god tro. Dette til tross for at kjøpesummen var to millioner for et hus som hadde kostet fem millioner.
Nordmannen forteller at det i rettssaken ble argumentert med at han kunne eie tomten i en overgangsperiode inntil han fant en ny eier – for eksempel utbygger, som da kunne leie huset tilbake til nordmannen. Men til sist ble altså dommen at kjøper handlet i god tro og kunne beholde huset.
– Men fordi straffesaken slo fast at huset var mitt, så kan ikke kjøper automatisk overta huset, han må først gå til sivil sak mot meg.
Nordmannen har snakket med sin advokat om dette. Advokaten sier at kjøperen vil vinne den saken, og kan da ta over huset.
– Av en eller annen årsak har han hittil ikke gjort noe fremstøt, så fremdeles bor jeg i huset.
Nordmannen er ikke fornøyd med den juridiske bistanden han fikk i den sivile saken:
– Min advokat burde tatt med i saken at jeg sekundært burde ha rett til å kjøpe huset tilbake for to millioner baht, men advokaten var så sikker på å vinne saken at han ikke tok det med. Dette kunne jeg få med gjennom en ny rettssak, men saken vil koste penger i saksomkostninger og advokat og tid. Så jeg har droppet dette.
Dommen i straffesaken var kjent da anken i sivilsaken ble behandlet.
– Dette ble anført som et viktig argument i den sivile ankesaken, men var altså ikke nok til å endre sakens utfall i anken. I dommen var det anført at det ikke var godt nok dokumentert at to millioner baht var en underpris.
Han fortsetter:
– Jeg sa til min advokat at jeg kunne fremskaffe en liste over solgte brukthus i området de senere år, men advokaten avviste dette og sa at saken ville bli vunnet ut fra lovanvendelse og rettspraksis. Der tok han altså feil.
Så den merkelige situasjonen nå er at strafferetten har fastslått at huset tilhører nordmannen, mens den sivile retten har sagt at huset tilhører thaien som kjøpte huset av kjæresten for to millioner baht. Nordmannen kunne gått videre med saken i sivilretten, kanskje med en ny advokat, men han sier altså nå at han har fått nok.
– Ble det ikke diskutert å kreve økonomisk erstatning fra din kjæreste i den sivile rettssaken?
– Jeg kan saksøke henne med krav om erstatning. Hun fikk et lite hus i Buriram, noe risjord der og hun stakk ut av med bilen min, som også var registrert i hennes navn. En erstatningssak ville jeg vinne, men den ville koste. Bilen har hun senere solgt, og det kan herske tvil om hun har ført hus og jord i eget navn eller på noen i familien. Jeg har valgt å gjøre meg ferdig med saken og ikke ta utlegg og ubehag med en ny rettssak.
(© Thailands Tidende. 10. september 2021)