Thaimassøser i Oslo sliter med sine forhold til norske menn. De kvinnene som driver klinikker sliter også med byråkratiet. Massøser ber sjelden om hjelp i forbindelse med psykiske problemer, men tyr isteden til støtte i sin egen kultur og religion – «thainess».
«Living like I am in Thailand»: stress and coping strategies among Thai migrant masseuses in Oslo» er tittelen på studien (pdf) som ble publisert i BMC Women's Health før coronapandemien brøt ut.
Det er en type studie som går i dybden med hvert enkelt intervjuobjekt, istedenfor å stille like spørsmål til mange deltakere. 14 thailandske kvinner i massasjebransjen i Oslo ble intervjuet. Sju av dem var eiere av massasjeklinikker. Forskerne bak er Naomi Tschirhart, Melanie Straiton, Trygve Ottersen og Andrea S. Winkler.
Spesielt de som er selvstendig næringsdrivende og gründere har problemer med alt byråkratiet i Norge, og må da ty til den norske ektemannen for hjelp.
Det er godt å få hjelp, men det fører til et avhengighetsforhold til ektemannen. De som har blitt skilt har plutselig fått store problemer med å fortsette virksomheten.
Over halvparten av intervjuobjektene var skilt, og hadde erfart nettopp dette.
Dette kan tyde på at thailandske migranter kan trenger mer hjelp til å etablere egen virksomhet slik at de nyter større økonomisk autonomi, står det i rapporten.
I tillegg til språkproblemer og byråkrati er det nettopp forholdet til ektefelle som disse kvinnene oppgir som det som skaper mest stress i hverdagen. Alkohol er i visse tilfeller en medvirkende årsak til problemene.
Et intervjuobjekt uttaler: «Mange menn har problemer med overdrevent alkoholforbruk. Dette er den vanligste grunnen til at thailandske kvinner velger å skille seg.»
Som det heter i studiens konklusjon: «Stress i deltakernes liv var knyttet til bosetting, ensomhet, økonomi og ektefelleforhold. Av disse var ektefelleforholdet den største kilden til stress.»
Forsiden til studien (pdf) hos BMC Women's Health.
Mange hadde vanskelighet med å søke hjelp for psykiske problemer. Det blir i undersøkelsen hevdet at det er et stigma forbundet med psykiske problemer i thailandske samfunn. Likeledes er begrenset kunnskap om norsk helsevesen et problem.
Det mange thaikvinner tyr til i Norge, er å gå tilbake til «thailandsk kulturell praksis og buddhistisk kognitiv tenkning», som en strategi for å mestre stress. I denne undersøkelsen kaller de det «thainess» og forfatterne sier at det er første gang dette uttrykket er benyttet i forbindelse med psykisk helse.
Vi spurte medforfatter Melanie Straiton:
– Når dette omtales på norsk, bruker man da ordet "thaihet"?
– Ja, det eller thailandskhet kanskje?
Forsker Melanie Straiton ved Folkehelseinstituttet har gjennomført dybdeintervjuer med thailandske kvinner. (Foto: FHI)
Thainess er et ord som finnes ved søk i Google, men thaihet og thailandskhet er det få spor etter. Men uansett finner altså kvinnene trøst og hjelp i kultur, væremåte og religion fra hjemlandet når livet i Norge blir for tøft.
– Vi ser at bruken av såkalte «Thai health systems navigators» anbefales. Hva er dette?
– Det er en thailandske person, eller en som kan språket, som er opplært til å skjønne helsesystemet i Norge. Personen vil kunne hjelpe andre thailandske damer til å få bedre tilgang til helsetjenester, til å bedre forstå rettighetene deres og hvilke tilbud som er tilgjengelig.
Hun legger til:
– Helsesystemet er komplekst og krever ofte mye kunnskap til å navigere effektivt og få behandling. Dette er vanskelig for mange innvandrere, særlig de som har svakere språkevner.
Straiton var også involvert i en tilsvareande studie om thailandske kvinner med norske ektefeller i 2019. Der var det økonomiske forhold som var fokus, f.eks. at norske ektemenn av og til hadde problemer med å forstå at kona måtte sende penger tilbake til familien i Thailand:
LES: Thaikoner i Norge studert – massøser neste (1. mars 2019)
(© Thailands Tidende. 28. februar 2022)
