Å sanke vevermaur er en ubehagelig jobb. Men med litt trening blir en vant med de sviende bittene. Mauregg og -larver er en delikatesse.
De fleste som har reist rundt i Thailand har sett disse rød-oransje maurene som kryper opp og ned langs trestammer og drysser ned straks du berører en gren. «Mott Daeng» – rød maur – kalles de på thai.
Vi har vært med Tim, som bor rett utenfor byen Buriram, på maursanking. Hun hadde med seg to venninner, og de tre kan fortelle at det er penger å tjene på maur. Når det ikke er mye å gjøre på rismarkene gjelder det å finne på noe som kan gi inntekt. Å samle vevermaur kan gi både 200 og 300 baht på en dag. Er det mye egg kan det bli enda mer.
Tim foretar første rensking av fangsten. Ingen grunn til å dra hjem for mye greiner og blader. (Foto: Suwannee Buransuk).
Det som er viktig er å starte tidlig på dagen. Er det litt morgendugg eller fare for en liten regnskur holder mauren seg for det meste inne i bolet. Er det sol og tørt er den ute for å skaffe mat.
Som smakstilsetning
Hvis det er mye egg i bolene hvor de store dronningmaurene bor kan det være en fordel om de fleste arbeiderne er ute. For eggene er mer verdifulle enn maurene. Eggene og de som har begynt å bli larver er søte i smaken. Noen liker dem best sammen med syrlig maur, andre vil bare ha egg og larver.
De syrlige maurene brukes til å syrne supper. En tom yam gai (syrlig kyllingsuppe) smaker like godt med maur som med lime eller limeblader.
Tom Yam-suppe med maur. Mauren brukes istedenfor lime og limeblader. (Foto: Suwannee Buransuk).
Giftig
Tim feier bort noen maur som har kommet ned foran i halsgropen. Så løfter hun den lange bambusstokken med håv i enden opp til et bol, rusker til og senker håven for å se på hva bolet inneholdt. I håven er det tett med maur og egg. Hun vender hoven over en bøtte med vann og rister innholdet ut. Straks hun er ferdig børster hun av maur som kravler over hender og armer, sinte og aggressive. De biter seg fast i huden og lager små hull med sine skarpe kjever. Der sprøyter de etsende gift de har i halen. Det svir. Men ikke nok til å la være å gå på maursanking.
Det er høyt opp til bolet for å tømme det for maur, egg og larver. (Foto: Suwannee Buransuk).
Legges i vann
Når mauren faller ned i bøtten som er fylt med vann klamrer de seg sammen. Dette gjør de for å overleve. Faller en maur ut i en stor dam vil den raskt bli tatt av en fisk. Men er det en klump på mange hundre maur, så holder de fleste fisker avstand.
På ettermiddagen er fangsten stor. En må hjem for å sortere mauren før det blir mørkt. Store dronninger fulle av egg, store egg og larver og maur skal sånn noenlunde sorteres hver for seg. En del egg og larver flyter i vannet slik at de lett lar seg skille ut. Men langt fra alle. Bøttene damene bringer med seg hjem vil ta et par-tre timer å sortere. Deretter skal de vandre rundt i landsbyen for å se om det er noen som vil kjøpe. Fangsten er for liten til at det lønner seg å dra på markedet i byen for å selge.
Vevermauren – en lur skapning
Vevermauren (Oecophylla smaragdina) er en aggressive og territorial maur. Den finnes mange steder rundt Stillehavet, for eksempel i hele Sørøst-Asia og Australia. Navnet vevermaur har de fått på grunn av måten de bygger bol. Bolene finnes i mange typer løvtrær og bambus og er lett gjenkjennelige. De bygges ved at maurene i fellesskap bøyer et blad bort til et annet. Når maurene klarer å holde bladet i posisjon, bærer andre maur larver bort til ‘byggeplassen’. Disse blir forsiktig massert så de skiller ut en slags silke som brukes til å lime bladene sammen med. Møysommelig samarbeider de, gjerne femti til hundre maur, om å bøye blader slik at de kan limes sammen til et vanntett bol.
Her kan en se hvordan maur samarbeider om å bende på plass blader. (Foto: Suwannee Buransuk).
På et område kan det være over hundre bol som utgjør en koloni. I hvert bol kan det være noen tusen maur. Dronningene bor alle i ett bol i kolonien. Eggene legges på løse blader, som når de er fulle av små egg fraktes til andre bol. Denne jobben gjøres av de minste maurene. De store maurene har til oppgave å bringe mat til bolene. De melker enkelte typer insekter for nektar og de tar med seg døde innsekter til bolet. De forsyner seg også med sukker fra for eksempel overmodne mangoer.
Slik ser et perfekt bol ut. Bladene er limt sammen med silke som produseres av larvene. (Foto: Suwannee Buransuk).
Dunker noen borti et bol vil flere hundre soldatmaur umiddelbart strømme ut for å forsvare bolet. Selv om bittene er ubehagelige er giften ufarlig for mennesker. Mauren brukes i Thailand som smakstilsetning i supper og i naturmedisin. Eggene regnes som en delikatesse.
(© Thailands Tidende 13. desember 2023. Basert på artikkel fra utgave 6/2012)
