Ambassaden innrømmer at de jevnlig mottar henvendelser fra folk som advarer mot å gi visse personer visum til Norge. I slike tilfeller kan søknaden bli sendt til UDI for avgjørelse, uten at visumsøker får mulighet til å forsvare seg. En ansatt ved Oskar Jørgensens behandlingssted Baan Sabaijai ble utsatt for dette.
Oskar Jørgensen, som driver behandlingsstedet Baan Sabaijai i Nakhon Phanom, søkte om besøksvisum til Norge for sin kvinnelige ansatte gjennom tre år. Hun skulle følge en funksjonshemmet på flyet til Norge. Hun fikk avslag på søknaden, selv om garantist var et velstående firma i Norge, slik vi rapporterte i utgaven 1. august 2012. Jørgensen sier:
– Ambassaden mottok fire lange e-poster fra en nordmann med bevisst forsøk å sverte vår søker. Disse e-postene, på til sammen 18 sider, ble vedlagt søknaden til UDI, uten at vår søker ble informert om dette og kunne forsvare seg mot angrepet.
Tankekors for nordmenn
– Dette burde være foruroligende for alle nordmenn i Thailand, sier Jørgensen, som viser til svar han har fått fra ministerråd Erik Svedahl med påtegning av ambassadør Katja Nordgaard: ”Det er vanlig praksis i utlendingsforvaltningen å ta vare på informasjon om søkere eller referansepersoner som vil kunne få betydning for eventuell oppfølging av visumsaker etter at vedtak er fattet (…) Dette gjøres selv om informasjonen som oppbevares ikke har betydning for vedtaket i den foreliggende saken, som her.”
– Dette er løgn, sier Jørgensen. – Hvorfor sende 18 sider med e-poster til UDI hvis det ikke har betydning?
Skyldes personkonflikter
På spørsmål fra Jørgensen om hvorfor ikke ambassaden opplyser søkeren om disse e-postene, får han til svar: ”Ambassadens visumseksjon mottar jevnlig henvendelser fra enkeltpersoner med påstander om andre navngitte personer, ikke sjelden som følge av en personkonflikt mellom disse. Ambassaden formidler normalt ikke slik informasjon til den som omtales, med mindre den anses å ha betydning for utfallet av en konkret sak.”
Jørgensen uttaler: – Dette betyr at hvis man vil skape problemer for en uvenn som er i ferd med å søke om visum for sin kjæreste, så er det bare å sende e-poster til ambassaden med masse negativ informasjon om ham. Da vil ambassaden ikke gi beskjed til den som svertes, men likevel legge ved denne informasjonen til UDI.
Jørgensen sier videre: – Ambassadepersonalet har bevisst forsøkt å hindre oss innsyn. Og deres henvisning til unntak i innsynsretten er direkte misvisende. Vi måtte to ganger rapportere saken til Sivilombudsmannen i Norge før vi fikk innsyn.
Svedahl: – Finnes unntak
Vi kontaktet ministerråd ved ambassaden Erik Svedahl i sakens anledning. Han bekrefter at slik informasjon fra tredjeperson vedlegges søknader som videresendes til UDI. Vi spurte: – Hvis påstandene får betydning for avslaget, blir da søker alltid informert om at det har dukket opp slike påstander?
– Ja, i henhold til regelverket. Det finnes imidlertid unntak, ifølge Rundskriv 2010-154 om unntak fra innsynsretten.
– Hvordan oppbevares slik informasjon? Oppretter dere en ”mappe” på personer som er blitt gjenstand for en slik henvendelse?
– Ambassaden har ikke egne mapper for personopplysninger eller tips. Utlendingsforvaltningen bruker et felles datasystem (Norvis), hvor alle opplysninger knyttet til en sak lagres elektronisk. Alle personer som har eller har hatt en sak til behandling (…) kan i tråd med regelverket be om innsyn i saken.
– Tar ambassaden hensyn til påstander som er fremsatt anonymt?
– Dette avhenger av opplysningenes art og blir vurdert i hvert enkelt tilfelle.
– Har dere tall for hvor stor prosentandel av søknader om besøksvisum som avgjøres på ambassaden kontra de som sendes videre til UDI?
– Vi fører ikke egne lister over søknader som oversendes UDI for behandling så vi har ikke noe eksakt tall, men det er svært lavt og utgjorde nok i 2012 under 100 saker. Totalt mottok ambassaden 9546 søknader om visum og oppholdstillatelse i 2012.
(Thailands Tidende utgave 3/2013 – 1. mars 2013)
