Vi skriver i denne utgaven om et utspill fra en norsk avdeling av en verdensomspennende organisasjon kalt Ecpat, som jobber for å hindre seksuell utnyttelse av barn. De vil at turister melder fra til politiet når de ser noe mistenkelig, som at barn er i bassenget med noen som ikke ser ut til å kunne være faren. Ecpats fokus er ensidig på barn, ikke på rettssikkerheten til voksne som måtte bli mistenkt for overgrep, så utspillet er vel logisk nok sett fra deres ståsted.
Kripos, på sin side, bør forventes å ha et helhetlig syn på slike ting, og balansere ønsket om å fange overgripere mot folks generelle rettssikkerhet. Det var derfor bekymringsverdig å se at Kripos stilte seg bak utspillet i sin helhet. Ser de ikke potensielle problemer med å bruke ordinære borgere som informanter? Det er greit at Kripos har en tipstelefon, men å gå ut å spesifikt oppfordre turister til å melde fra om mistenkelige personer i bassenger i Thailand og tilsvarende land er noe helt annet.
Det er en sjeldenhet at nordmenn i Thailand forgriper seg på barn. Det er viktig å huske, fordi slike overgrep blir slått stort opp i pressen, og man kan forledes til å tro at det skjer ofte. Denne bruken av thailandsfarere som informanter til politiet har større sannsynlighet for å ende i justismord, enn å ende med at man faktisk finner noen reelle overgripere. Det er nemlig mange nordmenn her som tar seg av barn som ikke er deres egne, slik som et av våre intervjuobjekter i denne utgaven, som mener at utspillet er livsfarlig.
Ecpat sier at det er bedre å melde fra en gang for mye enn en gang for lite. Det er en farlig holdning å ha, som jeg håper ikke Kripos deler. Jeg håper ikke de mener at det er greit at noen uskyldige havner i fengsel bare man får reddet flest mulig barn. Det er ikke slik rettsprinsipper virker. Man gjør alt for å unngå at uskyldige havner i fengsel. Det er bedre at tusen lovbrytere går fri enn at én uskyldig blir fengslet.
Men er det slik rettssystemet fungerer i Thailand? Det er spørsmålet Kripos bør stille seg før de eventuelt varsler sine thailandske kolleger om noe som helst. Uheldigvis er det slik i Thailand at man er skyldig allerede når man blir arrestert, uavhengig av hva en fremtidig dom måtte si. Politiet drar med seg pressen på arrestasjoner, og man får usladdet bilde og fullt navn i avisen dagen etter. Deretter havner man i varetekt i fengsler som bryter alle FN-standarder. Kripos svarer oss at det i praksis ikke er deres problem. Det finner jeg alarmerende.
Dag A. Ekeberg, redaktør (flere lederartikler)
(© Thailands Tidende. Utgave 8/2018 – 1. august 2018)
