Vestlige turister utgjør kun en liten del av det totale bildet av sexindustrien i Thailand. Men den lokale delen av industrien er det vanskeligere å få øye på. Anslagene på antall sexarbeidere varierer sterkt.
TEKST OG FOTO: TERJE ENGØ
I vesten forbinder man gjerne thailandsk sexindustri med gogobarer. Men disse utgjør bare en liten del av den omfattende industrien. Thailand trekkes mellom vestens moralistiske syn på prostitusjon og landets egen pragmatiske holdning til salg av sex. Prostitusjon har lange tradisjoner, og stor sosial aksept i landet.
En amerikansk undersøkelse utført av Dee Mar Family Foundation i 1990 viste at 80 prosent av thailandske menn og 74 prosent av thailandske kvinner mente det var
'naturlig for men å forsøke å få sex ved enhver anledning'. Nyere forskning anslår at 74 prosent av thailandske menn har sin seksuelle debut med en prostituert.
I 1967 ble USA og Thailand enige om at soldater stasjonert i Vietnam skulle kunne sendes på perm til Thailand for å restituere seg fra krigen. Dette førte til fremveksten av en mye mer åpen og synlig sexindustri. Soldatene var mer betalingsdyktige enn den vanlige thailender og de ble attraktive kunder. At prostitusjonen på det tidspunktet ble mer synlig har fått en del vestlige motstandere av prostitusjon til å konkludere med at de amerikanske soldatene la grunnlaget for den thailandske sexindustrien. Dette stemmer på ingen måte. Thailand hadde en omfattende sexindustri lenge før de amerikanske soldatene inntok Bangkok og etter hvert Pattaya.
Slaveri og fattigdom
Den thailandske forfatteren Pira Canning Sudham fra landsbyen Napo i Buriram beskriver i sine bøker flere ganger eksistensen av prostitusjon. Ikke minst i boken Monsoon Country beskriver han eksplisitt en mor som beklager at hun bare har gjort en feil i sitt liv. Feilen var at hun ikke solgte en av sine døtre. I bøkene hans beskrives livet i fattigdom, med korrupsjon, slaveri, prostitusjon og menneskenes håp om velstand. Bøkene hans illustrerer klart og tydelig Thailands problematiske forhold til seksualitet. På den ene siden vises en moralsk standard som skulle tilsi at prostitusjon og utroskap ikke burde forekomme. På den andre siden vises en kultur hvor salg av sex er godtatt gjennom fornektelse, fortielse og aksept av spesielt menns seksuelle behov.
Prostitusjon og 'mia noi'
I verket The International Encyclopedia of Sexuality utgitt i 1997 - 2001, sies det om thaienes forhold til prostitusjon:
'Selv om emnet kommersiell sex havner i kategorien for ukonvensjonell adferd, må det presiseres at dette fenomenet ikke er vurdert som ukonvensjonelt i Thailand'. Videre presiseres det at thaiene anser prostitusjon som noe som alltid har vært, og som alltid vil være der. Denne holdningen blir gjort rasjonell gjennom teorien om at menn har et større behov for sex enn kvinner. Aksepten av prostitusjon finnes ikke bare hos menn, men også hos en majoritet av thailandske kvinner. Spesielt positive er kvinner fra over- og middelklasse til prostitusjon. Gifte kvinner på landsbygda i nord ser det som bedre at deres menn besøker en prostituert enn at de skaffer seg en kone til - en 'mia noi', forutsatt at de bruker kondom. En 'mia noi' må ikke forveksles med en elskerinne. En mia noi er en kone underordnet mannens 'hovedkone' - 'mia luang'. Med en mia noi følger det forpliktelser langt ut over de som følger med å være en elskerinne.
Stort tilbud i provinsene
Forskning viser at antallet bordeller i Thailand begynte å øke kraftig etter 1905 da slaveri ble forbudt. Da ble det ikke lenger mulig for bemidlede menn å kjøpe seg sexslaver.
Ute i provinsene finnes det et omfattende tilbud av karaokeklubber hvor det spises, drikkes og synges sanger, samtidig som vertinner sørger for gjestenes velvære. Det er underforstått at en sexuell handel kan diskuteres, selv om det ikke uttrykkes med rene ord. Enkelte steder er 'Coffee Shop' et sted du kan kjøpe seksuelle tjenester. Det finnes også rene bordeller eller 'massasjeinstitutter'. Noen steder fungerer de prostituerte som vertinner, andre steder er det bare kontakt mellom jentene og gjestene når penger har skiftet hånd.
I større byer finnes det også karaokebarer hvor kvinner kan kjøpe sex av yngre gutter.
Flere vestlige - og thaier
Opprinnelig var det i Bangkok og Pattaya at man tydeligst kunne observere sexindustrien rettet mot turister. Disse stedene er fortsatt de største med hensyn til gogobarer og ølbarer, men man kan i dag observere denne industrien på alle turiststeder av noen størrelse. Det er for eksempel godt synlig i Patong i Phuket, det gamle sentrum av Hua Hin og deler av Chiang Mai.
I løpet av de siste 20-30 årene har det også vært en kraftig økning i pengeflyten blant vanlige thaier. Dette har gjort at antallet etablissementer som tilbyr seksuelle tjenester har økt betraktelig. De fleste provinsbyer har gater hvor det kan ligge et titalls, kanskje flere, etablissementer på rad og rekke. Kundene her er stort sett utelukkende thailandske menn.
75.000 eller 3 millioner?
Det er mange som har forsøkt å anslå hvor mange prostituerte som finnes i Thailand. Tallene spriker voldsomt fra kilde til kilde. Fra under 100.000 til over millionen. Spriket kan delvis forklares med at det brukes ulike definisjoner av ordet 'prostitusjon'.
Mange thailandske kvinner arbeider på karaokebarer hvor de selv velger om de vil ha sex med en kunde. De færreste kaller seg prostituerte. Det samme gjelder jenter som jobber i ølbarer. Legges den enkelte kvinnes definisjon på seg selv til grunn, er nok antallet prostituerte under 100.000. Legges det til grunn hvor mange som til enhver tid har en jobb hvor sex kan være en større eller mindre del av inntektsgrunnlaget, blir tallet sannsynligvis 200.000 - 350.000. Det er også innenfor dette tallintervallet at de fleste anslagene fra frivillige organisasjoner havner. Enkelte organisasjoner har imidlertid anslått veldig høye tall, mellom 1,5 og 3 millioner. Men det er et åpent spørsmål om dette er uhildede estimater, eller om det er påvirket av organisasjonens behov for penger fra ulike bidragsytere.
Omdiskutert rapport
I 2004 fremla professor i politisk vitenskap Nitet Tinnakul ved Chulalongkorn University en rapport hvor det ble anslått at 2,8 millioner thaier i perioden 1999 til 2002 hadde arbeidet som sexarbeidere i en eller annen form. Han oppga også antallet steder hvor seksuelle tjenester tilbys til 60.000. Tallene høres svært høye ut. 2,8 millioner tilsvarer 13 prosent av alle kvinner mellom 18 og 49 år. I definisjonen av sexarbeider inngikk alle som hadde hatt hele eller deler av sin inntekt fra salg av seksuelle tjenester i løpet av perioden. Professoren fastslo også at 34 prosent av de prostituerte hadde valgt yrket i mangel av andre tilbud om arbeid. 66 prosent hadde salg av seksuelle tjenester som biinntekt.
Et proforma lovforbud
Prostitusjon har vært forbudt i Thailand siden 1966, ved en lov som skulle 'forebygge og forhindre prostitusjon'. Denne loven kom delvis som følge av press fra FN. I tillegg er steder som massasjeinstitutter, gogobarer, karaokebarer, badehus og lignende etablissementer underlagt bestemmelser i en egen lov om steder som tilbyr underholdning. I henhold til denne loven skal stedene ha lisens. Den tillater ikke direkte prostitusjon, men tillater at 'service' og 'badeservice' tilbys. I henhold til loven kan den som promoterer eller tilbyr tjenester åpenlyst og direkte, eller til ubehag for andre mennesker, gis en bot på 1000 baht. Med andre ord er loven både fleksibel og i mangel av reelle sanksjoner. I 2003 foreslo det thailandske justisdepartement legalisering av prostitusjon. Forslaget har siden blitt liggende å støve ned.
'Diskrete' moteller - utbredt på bygda
På mange steder over hele Thailand ser man bungalowanlegg midt ute i flate risåkre og andre avsidesliggende områder.
Som oftest er det ikke noe skilt på engelsk som forteller at dette er et overnattingssted, men et unntak finnes på landeveien mellom provinsene Khon Kaen og Roi Et.
'Love Inn' ligger ved hovedveien med nummer 23, et par mil før du kommer til provinshovedstaden Roi Et. Stedet har et prangende skilt. Det er åpent 24 timer i døgnet. Sju enkle bungalower i betong er bygget i tilnærmet norsk rekkehusstil inne på området. En viril tiger hilser velkommen.
Love Inn er et av stedene som henvender seg til elskovslystne, enten det er et ungt par som vil unngå foreldrenes søkelys, eller en 'Sugar Daddy' og hans unge elskerinne som kanskje er plukket opp på en karaokebar. På steder som Love Inn kan de leie en bungalow for en time eller to. Hotellet er åpent 24 timer i døgnet og prisen for et rom er noen få hundre baht.
Har en mann råd til å ha en ung dame som elskerinne blir ofte den eneste løsning å ta inn på et hotell eller en 'resort'. Hotellene ligger ofte i byene, mens resorter som Love Inn ligger mer diskret til utenfor tettstedene.
Skulle du være på tur i Thailand er det ingenting som forhindrer at du velger å bo på et slikt sted. Du er like velkommen enten du kommer alene, med din kone, elskerinne eller mia noi.
(Thailands Tidende utgave 1/2011)
TEKST OG FOTO: TERJE ENGØ
I vesten forbinder man gjerne thailandsk sexindustri med gogobarer. Men disse utgjør bare en liten del av den omfattende industrien. Thailand trekkes mellom vestens moralistiske syn på prostitusjon og landets egen pragmatiske holdning til salg av sex. Prostitusjon har lange tradisjoner, og stor sosial aksept i landet.
En amerikansk undersøkelse utført av Dee Mar Family Foundation i 1990 viste at 80 prosent av thailandske menn og 74 prosent av thailandske kvinner mente det var
'naturlig for men å forsøke å få sex ved enhver anledning'. Nyere forskning anslår at 74 prosent av thailandske menn har sin seksuelle debut med en prostituert.
I 1967 ble USA og Thailand enige om at soldater stasjonert i Vietnam skulle kunne sendes på perm til Thailand for å restituere seg fra krigen. Dette førte til fremveksten av en mye mer åpen og synlig sexindustri. Soldatene var mer betalingsdyktige enn den vanlige thailender og de ble attraktive kunder. At prostitusjonen på det tidspunktet ble mer synlig har fått en del vestlige motstandere av prostitusjon til å konkludere med at de amerikanske soldatene la grunnlaget for den thailandske sexindustrien. Dette stemmer på ingen måte. Thailand hadde en omfattende sexindustri lenge før de amerikanske soldatene inntok Bangkok og etter hvert Pattaya.
Slaveri og fattigdom
Den thailandske forfatteren Pira Canning Sudham fra landsbyen Napo i Buriram beskriver i sine bøker flere ganger eksistensen av prostitusjon. Ikke minst i boken Monsoon Country beskriver han eksplisitt en mor som beklager at hun bare har gjort en feil i sitt liv. Feilen var at hun ikke solgte en av sine døtre. I bøkene hans beskrives livet i fattigdom, med korrupsjon, slaveri, prostitusjon og menneskenes håp om velstand. Bøkene hans illustrerer klart og tydelig Thailands problematiske forhold til seksualitet. På den ene siden vises en moralsk standard som skulle tilsi at prostitusjon og utroskap ikke burde forekomme. På den andre siden vises en kultur hvor salg av sex er godtatt gjennom fornektelse, fortielse og aksept av spesielt menns seksuelle behov.
Prostitusjon og 'mia noi'
I verket The International Encyclopedia of Sexuality utgitt i 1997 - 2001, sies det om thaienes forhold til prostitusjon:
'Selv om emnet kommersiell sex havner i kategorien for ukonvensjonell adferd, må det presiseres at dette fenomenet ikke er vurdert som ukonvensjonelt i Thailand'. Videre presiseres det at thaiene anser prostitusjon som noe som alltid har vært, og som alltid vil være der. Denne holdningen blir gjort rasjonell gjennom teorien om at menn har et større behov for sex enn kvinner. Aksepten av prostitusjon finnes ikke bare hos menn, men også hos en majoritet av thailandske kvinner. Spesielt positive er kvinner fra over- og middelklasse til prostitusjon. Gifte kvinner på landsbygda i nord ser det som bedre at deres menn besøker en prostituert enn at de skaffer seg en kone til - en 'mia noi', forutsatt at de bruker kondom. En 'mia noi' må ikke forveksles med en elskerinne. En mia noi er en kone underordnet mannens 'hovedkone' - 'mia luang'. Med en mia noi følger det forpliktelser langt ut over de som følger med å være en elskerinne.
Stort tilbud i provinsene
Forskning viser at antallet bordeller i Thailand begynte å øke kraftig etter 1905 da slaveri ble forbudt. Da ble det ikke lenger mulig for bemidlede menn å kjøpe seg sexslaver.
Ute i provinsene finnes det et omfattende tilbud av karaokeklubber hvor det spises, drikkes og synges sanger, samtidig som vertinner sørger for gjestenes velvære. Det er underforstått at en sexuell handel kan diskuteres, selv om det ikke uttrykkes med rene ord. Enkelte steder er 'Coffee Shop' et sted du kan kjøpe seksuelle tjenester. Det finnes også rene bordeller eller 'massasjeinstitutter'. Noen steder fungerer de prostituerte som vertinner, andre steder er det bare kontakt mellom jentene og gjestene når penger har skiftet hånd.
I større byer finnes det også karaokebarer hvor kvinner kan kjøpe sex av yngre gutter.
Flere vestlige - og thaier
Opprinnelig var det i Bangkok og Pattaya at man tydeligst kunne observere sexindustrien rettet mot turister. Disse stedene er fortsatt de største med hensyn til gogobarer og ølbarer, men man kan i dag observere denne industrien på alle turiststeder av noen størrelse. Det er for eksempel godt synlig i Patong i Phuket, det gamle sentrum av Hua Hin og deler av Chiang Mai.
I løpet av de siste 20-30 årene har det også vært en kraftig økning i pengeflyten blant vanlige thaier. Dette har gjort at antallet etablissementer som tilbyr seksuelle tjenester har økt betraktelig. De fleste provinsbyer har gater hvor det kan ligge et titalls, kanskje flere, etablissementer på rad og rekke. Kundene her er stort sett utelukkende thailandske menn.
75.000 eller 3 millioner?
Det er mange som har forsøkt å anslå hvor mange prostituerte som finnes i Thailand. Tallene spriker voldsomt fra kilde til kilde. Fra under 100.000 til over millionen. Spriket kan delvis forklares med at det brukes ulike definisjoner av ordet 'prostitusjon'.
Mange thailandske kvinner arbeider på karaokebarer hvor de selv velger om de vil ha sex med en kunde. De færreste kaller seg prostituerte. Det samme gjelder jenter som jobber i ølbarer. Legges den enkelte kvinnes definisjon på seg selv til grunn, er nok antallet prostituerte under 100.000. Legges det til grunn hvor mange som til enhver tid har en jobb hvor sex kan være en større eller mindre del av inntektsgrunnlaget, blir tallet sannsynligvis 200.000 - 350.000. Det er også innenfor dette tallintervallet at de fleste anslagene fra frivillige organisasjoner havner. Enkelte organisasjoner har imidlertid anslått veldig høye tall, mellom 1,5 og 3 millioner. Men det er et åpent spørsmål om dette er uhildede estimater, eller om det er påvirket av organisasjonens behov for penger fra ulike bidragsytere.
Omdiskutert rapport
I 2004 fremla professor i politisk vitenskap Nitet Tinnakul ved Chulalongkorn University en rapport hvor det ble anslått at 2,8 millioner thaier i perioden 1999 til 2002 hadde arbeidet som sexarbeidere i en eller annen form. Han oppga også antallet steder hvor seksuelle tjenester tilbys til 60.000. Tallene høres svært høye ut. 2,8 millioner tilsvarer 13 prosent av alle kvinner mellom 18 og 49 år. I definisjonen av sexarbeider inngikk alle som hadde hatt hele eller deler av sin inntekt fra salg av seksuelle tjenester i løpet av perioden. Professoren fastslo også at 34 prosent av de prostituerte hadde valgt yrket i mangel av andre tilbud om arbeid. 66 prosent hadde salg av seksuelle tjenester som biinntekt.
Et proforma lovforbud
Prostitusjon har vært forbudt i Thailand siden 1966, ved en lov som skulle 'forebygge og forhindre prostitusjon'. Denne loven kom delvis som følge av press fra FN. I tillegg er steder som massasjeinstitutter, gogobarer, karaokebarer, badehus og lignende etablissementer underlagt bestemmelser i en egen lov om steder som tilbyr underholdning. I henhold til denne loven skal stedene ha lisens. Den tillater ikke direkte prostitusjon, men tillater at 'service' og 'badeservice' tilbys. I henhold til loven kan den som promoterer eller tilbyr tjenester åpenlyst og direkte, eller til ubehag for andre mennesker, gis en bot på 1000 baht. Med andre ord er loven både fleksibel og i mangel av reelle sanksjoner. I 2003 foreslo det thailandske justisdepartement legalisering av prostitusjon. Forslaget har siden blitt liggende å støve ned.
'Diskrete' moteller - utbredt på bygda
På mange steder over hele Thailand ser man bungalowanlegg midt ute i flate risåkre og andre avsidesliggende områder.
Som oftest er det ikke noe skilt på engelsk som forteller at dette er et overnattingssted, men et unntak finnes på landeveien mellom provinsene Khon Kaen og Roi Et.
'Love Inn' ligger ved hovedveien med nummer 23, et par mil før du kommer til provinshovedstaden Roi Et. Stedet har et prangende skilt. Det er åpent 24 timer i døgnet. Sju enkle bungalower i betong er bygget i tilnærmet norsk rekkehusstil inne på området. En viril tiger hilser velkommen.
Love Inn er et av stedene som henvender seg til elskovslystne, enten det er et ungt par som vil unngå foreldrenes søkelys, eller en 'Sugar Daddy' og hans unge elskerinne som kanskje er plukket opp på en karaokebar. På steder som Love Inn kan de leie en bungalow for en time eller to. Hotellet er åpent 24 timer i døgnet og prisen for et rom er noen få hundre baht.
Har en mann råd til å ha en ung dame som elskerinne blir ofte den eneste løsning å ta inn på et hotell eller en 'resort'. Hotellene ligger ofte i byene, mens resorter som Love Inn ligger mer diskret til utenfor tettstedene.
Skulle du være på tur i Thailand er det ingenting som forhindrer at du velger å bo på et slikt sted. Du er like velkommen enten du kommer alene, med din kone, elskerinne eller mia noi.
(Thailands Tidende utgave 1/2011)
