Dette er en kommentar knyttet til artikkelen Frp er kritiske til pensjonsutspill. Red.

Regjeringen har de siste årene brukt mye energi på å se til at norske pensjonister og trygdemottakere i Thailand betaler skatt. Enten skal det betales kildeskatt til Norge eller ordinær skatt til Thailand. Norge er blitt et lokalt verdenspoliti for Sørøst-Asia. De ønsker å påse at Thailand ikke går glipp av skattekroner fra norske pensjonister, selv om Thailand aldri har ytret noe ønske om å skattlegge utenlandske pensjonister.

Hvordan vet vi at Thailand ikke ønsker denne skatten? Jo, det vet vi fordi nordmenn er de eneste pensjonistene som betaler skatt i Thailand. Alle andre nasjonaliteter slipper. Dette merkelige faktum kan vi takke den ivrige norske staten for. Representanter har vært i Thailand og opprettet kontakter med skattemyndighetene her. De sender jevnlig informasjon med navn og adresse til nordmenn som mottar norsk pensjon mens de bor i Thailand.

Norske byråkrater hevder å være i sin fulle rett, i henhold til skatteavtalen med Thailand, når de driver dette merkelige spillet. Men det blir veldig rart når man ser hva som skjer med pakistanere som mottar norsk pensjon etter at de har flyttet hjem igjen. Hva skjer med dem? Ingen ting. Det eneste de trenger å gjøre er å sende en bekreftelse på at de bor i Pakistan, så får de sin pensjon sendt uavkortet til Pakistan. Ingen kildeskatt blir trukket.

[ annonser ]

Staten hevder selvfølgelig å ha sitt på det tørre her også. For skatteavtalen med Pakistan har visstnok formuleringer som gjør at pakistanere kun trenger å fremskaffe bostedsbekreftelse, mens nordmenn i Thailand må sende inn kvittering på betalt skatt i Thailand før de får fritak for kildeskatten.

Men hykleriet i dette spillet blir avslørt når regjeringen på spørsmål fra Fremskrittspartiet innrømmer at de ikke har noen planer om å starte reforhandling av skatteavtalen med Pakistan. De mener tydeligvis det er uproblematisk at det er en forskjellsbehandlingen mellom etniske nordmenn og innvandrere. Vi lurer på hva de ville gjort hvis situasjonen var motsatt. Ville de vært godt fornøyd med å trekke kildeskatt fra pakistanere som flytter hjem igjen?

Politikere og byråkrater som kommenterer de ulike skatteavtalene pleier å slippe unna kritikk ved å si at ”Ja, men avtalen sier at…” De fraskriver seg ansvaret. Så blir spørsmålet: Hvorfor er disse skatteavtalene blitt forskjellige? Det er det ingen som vet. Det sitter altså byråkrater utenfor allmennhetens søkelys og formulerer slike skatteavtaler. Vi vil vite hvorfor de har formulert ulike avtaler med Pakistan og Norge. Og ikke kom og skyld på den andre avtaleparten. Vi tror Norge som et rikt, vestlig i-land stort sett får det som de vil når slike avtaler forhandles. Og hvis de ikke får det som de vil, kan de jo bare la være å undertegne.

Spørsmålene vi stiller oss er da som følger:

- Hvem har ansvaret for at skatteavtalene er forskjellige?

- Hvorfor vil ikke regjeringen reforhandle avtalene for å oppnå likhet?

- Er ikke sosialdemokrater opptatt av likhet lenger?

Dag A. Ekeberg, redaktør

(© Thailands Tidende. Utgave 9/2012 – 1. november 2012)