Stadig flere burmesere kommer for å jobbe på fabrikker i nærheten av landsbyen vår. Årsaken er enkel: Thaiene har verken tid eller lyst til å jobbe på heltid – til det er det for mange festligheter og arrangementer man må delta i.
Arbeid er viktig. Men ikke det viktigste. Når en lokal byggevarefabrikk har et tjuetalls burmesere i arbeid, så vet alle hvorfor. Thaiene er Khikiat – late. Selvsagt vil de arbeide, men ikke hver dag. Skal en kamerat ordineres til munk for en uke eller to, så kan ikke arbeid være viktigere enn å delta i denne begivenheten. Det samme gjelder kremasjoner og Katin – innsamling til tempelet. Brylluper er selvsagt et must, flere hele dager til ende. En må være der. Det er Sanook å treffe kjente, spise og drikke nesten gratis. For ikke å glemme det å gamble bort sparepengene på kortspill.
For fem år siden ble det bygget en liten fiskebollefabrikk i utkanten av landsbyen. De produserte små boller som tres på spyd og stekes i olje. I begynnelsen var det 10 til 15 av landsbyens innbyggere som arbeidet der. Nå er fabrikken konkurs. Bunnlinja ble for dårlig når de ansatte plutselig var opptatt dag etter dag med alt annet enn å arbeide. De burde ansatt burmesere.
Det er lønnsomt å ansette burmesere. De skal ifølge loven ha samme lønn som lokale thaier, men det overholdes ikke alltid. Den største forskjellen er imidlertid at de ikke trenger å delta i alskens arrangementer. De møter på jobb hver dag, og jobber og sliter hele dagen. De deltar ikke på lokale ordinasjoner, brylluper og kremasjoner, Wai Khru eller Katin.
Som farang er det vanskelig å forstå at begivenheter må foregå på vanlige arbeidsdager. Hvorfor ikke legge munkeordinasjoner, bryllup og annet til helgen? Da er det tross alt flere som har fri, og færre arbeidsdager går tapt. Nå kommer mange langveis fra, og må ta fri helt fra mandag eller tirsdag for å overvære et arrangement som finner sted på en onsdag. De rekker kanskje til nød tilbake til lunsj på fredag, men det er da fristende å heller ta hele uken fri.
Så hvorfor ikke flytte arrangementer til lørdager eller søndager? Det er dessverre ikke så enkelt. Det finnes gamle religiøse regler for det meste. Et bryllup skal skje på en dag hvor månen står korrekt og passer i forhold til begges fødselsdager. Det kan være vanskelig nok å finne en god dag, om en ikke også skal måtte tenke på hvorvidt det er helg eller ei.
Det er som regel en eldre person som er astrolog og bestemmer hvilken dag som er god. Det samme gjelder når det avtales med et tempel å arrangere en seremoni for å barbere håret av menn og deretter bringe dem til tempelet for ordinering. Gamle skrifter og tradisjoner tar ikke hensyn til stemplingsur.
Noen thaier er litt mer arbeidsvillige. De drar gjerne utenlands for å jobbe. Mange arbeider på fabrikker i Taiwan, og like mange plukker appelsiner eller utfører annet landbruksarbeid i Israel. Tusener jobber i den Arabiske Gulf, for ikke å glemme de utallige massasjesteder og restauranter rundt om i alle land. Det er til og med noen som har latt seg lokke til å plukke skogsbær i Skandinavia. Det forventes at de forsøker å ta turen hjem til store begivenheter, men hvis det ikke lar seg gjøre må de i hvert fall bidra økonomisk.
Så nå nærmer det seg Songkran. Da kommer mange hjem fra Pattaya. Ikke for å jobbe men for å feire. Noen jobber på gogo-barer, et par er mamasaner og stråmenn for utlendinger som har investert i utelivet. Siden de får en liten del av omsetningen, i tillegg til lønn, er de populære når de kommer hjem. De har gjerne med både 100.000 og 200.000 baht i kontanter som raskt investeres i Sanook – whisky, blandevann og god mat.
Det er nesten merkelig at noen i det hele tatt får tid til å arbeide. For her har jeg glemt å nevne at i landsbyen, som er en khmer-landsby, skal også åndene hilses. Da arrangeres det Wai Khru i huset, og slekten samles. Det samme gjelder når munker kommer for å messe i familiære ritualer for en familie. Det må heller ikke glemmes at når sinsod skal avtales med en familie som kanskje bor milevis borte, fylles en minibuss opp med menn og kvinner som skal stå for forhandlingene.
Din fødselsdato avgjør mye, for eksempel hvilken dag du kan gå til frisør. Stusses håret på feil ukedag kan du risikere at du aldri mer vinner det lokale lotteriet. Da får det bare våge seg at en må ha fri på en tirsdag, og at jobben dermed på sikt kanskje går til en burmeser.
Observatøren
-------------
I spalten Livet i Thailand finner du rapporter om hvordan det er å bo i Thailand. Eventuelle spissformuleringer og generaliseringer er skrevet i beste mening.
(© Thailands Tidende. Utgave 4/2018 – 1. april 2018)
