Hvorfor ikke velge en litt original ferie? Hvor du blir en av få utenlandske turister. Ta en tur gjennom sju provinser langs Mekongfloden og opplev flotte nasjonalparker og billige markeder. Overnatting og bespisning er også billig.
Brorparten av grensen mellom Thailand og Laos går i Mekongfloden. Det er et opphold nordover i Loei provins, men floden blir igjen grenseelv i noen mil lengre nord-vest i Chiang Rai. Det er broer i Mukdahan, Nakhon Phanom, Bueng Kan (under bygging, skal åpnes i november 2024), Nong Khai og Chiang Kong. De kalles «vennskapsbroer» og nummereres fra 1 til 5 etter når de ble bygd. Nong Khai kom først i 1994
Provinsene vi reiste gjennom var i rekkefølge Ubon Ratchatani, Amnat Charoen, Mukdahan, Nakhon Phanom, Bueng Kan, Nong Khai og Loei
Ruten vi reiste. (Ill: Google Maps).
Du får mange anledninger til å se Mekongfloden på den 85 mil lange reisen, selv om hovedveiene ofte svinger litt innover i innlandet.
For øvrig er Mekong en forkortelse av det egentlige navnet. Elven heter (på thai) Menam Kong, hvor Menam rett og slett betyr elv. Menam er blitt forkortet på engelsk til Me, som interessant nok betyr mor.
Ved de større byene er det gjerne gang- og sykkelveier langs floden, så du kan stoppe å få et godt inntrykk. Evt. leie sykkel. Noen resorter har gratis sykler til bruk for gjestene.
Det er også markeder som ligger langs floden i flere av byene. Både Mukdahan og Nong Khai har såkalte Indokina-markeder. Vi besøkte disse og fant ut at prisnivået var gunstigere enn de fleste andre steder i Thailand.
Det var mangt av varer å få kjøpt, importert fra Kina, selvsagt, men også mye fra Vietnam.
Områdene vi reiste i ligger ikke langt fra Vietnam, og det er en tydelig påvirkning av vietnamesisk kultur og mat. Goey Chab Yuan er en vietnamesisk nudelrett som man får over hele Thailand, men den smaker spesielt godt i disse traktene, hvor det er ekte vietnamesere som tilbereder maten.
Nakhon Phanom ligger kun 150 km fra Vietnam. De har et vietnamesisk museum, og det var her en ung Ho Chi Minh oppholdt seg i årene 1928 – 1931. Huset kan beskues. Det er nå et museum.
Gamle steinformasjoner i Phu Pha Toeb i Mukdahan. Steinene har landet oppå hverandre i et merkelig landskap. (Foto: Dag A. Ekeberg).
Chiang Khan i provinsen Loei har sin Walking Street fra kl. 17 til 22 hver kveld. Det er en av de bedre walking streets i Thailand, både med hensyn til lengde og varierende tilbud. Det er ikke kun standard suvenirer, men mye lokalproduserte varer man kun finner her. Samt en mengde gjestehus og små og store restauranter.
Walking Street i Nong Khai er uheldigvis kun åpent på lørdager.
Områdene vi besøkte er en temmelig religiøs del av Thailand. Det kryr av templer. Når du søker på turistopplevelser for disse provinsene er minst halvparten av dem templer.
Noen befinner seg på fjelltopper, hvor det er utsikten som er det største trekkpunktet. F.eks. Wat Pha Seua Tak i Nong Khai. Her er det en Sky Walk, som skal ha vært landets første. Den er ikke stor, men du kan altså sto på et glassgulv og se nedover mot Mekongfloden.
Et annet sky Walk finner du i provinsen Loei, der Mekongfloden slutter å være grense mellom Thailand og Laos. Det heter Skywalk Chiang Khan, og består av mer gange ute i tomme luften enn den før nevnte Sky Walk, som var den første i Thailand, men kanskje også den minste.
Ubon Ratchatani er en provins med mange turistattraksjoner. Vi har rapportert om noen av disse tidligere.
Den fineste er kanskje Sam Phan Bok, som betyr «tre tusen jettegryter» og ligger på breddene til Mekongfloden.
LES: Tips: Seks turistmål utenfor allfarvei (22. september 2019)
Vi tok litt lett på denne provinsen denne gang, for vi ville komme skikkelig i gang med reisen. Så vi kjørte gjennom Amnat Charoen og en svipptur innom Yasothon (som ikke har grense med Mekong), og da vi var så vidt innenfor Mukdahan Province dro vi innom nasjonalparken Phu Moo.
Du kjører gjennom en urskog i ti kilometer før naturen åpner seg opp og du befinner deg på en klippe med en flott utsikt. Kanskje ikke utsikt på linje med Nord-Thailand, men verdt å ta med seg likevel.
Så gikk det slag-i-slag med markeder og templer i Mukdahan, Nakhon Phanom og Bueng Kan.
I Bueng Kan, som kun har vært provins i 13 år, finner man et av landets viktigste utfluktssteder for thaier. Det er en fjelltopp med en grotte som inkluderer en steinformasjon som ser ut som et slangehode.
Naka Cave i Bueng Kan. (Foto: Dag A. Ekeberg).
Turen tar ca. fire timer. Man må ha med guide (500 Baht pr gruppe), og må være i god form, for det er et utall av trappetrinn man skal gjennom for å nå toppen. Naka Cave kalles dette stedet.
Det er langt mellom de skikkelig fine resortene i dette området, men vi klarte å finne noen bra steder å overnatte likevel. Dvs. steder med store rom og standard hotellutstyr, svømmebasseng, gym og frokostbuffe.
Unntaket var Bueng Kan, for vi ville overnatte i nærheten av Naka Cave, for å komme dit tidlig på morgenen. Thai Guest House var et helt greit gjestehus til 900 baht pr natt, men ingen resort, akkurat.
Her er hotellene vi bodde på, som vi kan anbefale:
- Hotel De Ladda, Mukdahan
- Hotel VELA Dhi, Nakhon Phanom
- Amanta Hotel, Nong Khai
- Chiangkhan River Mountain Hotel, Loei
Vi betalte I størrelsesorden 1500-2000 Baht pr natt. Samme resorter på populære turiststeder ville nok kostet det dobbelte. Men det er ikke en rik del av landet vi snakker om, og de fleste gjestene er thaier. Få resorter tar sjansen på å ta mer enn dette pr natt.
På turen sydover igjen kjører du fra Loei og gjennom et utrolig område bestående stort sett av skogkledde fjell og daler, og nesten ingen tegn til menneskeliv. Etter tre timer kommer du til et sted du er nødt til å få med deg:
Phu Thap Boek i Phetchabun-provinsen er et fjell på snaut 1800 meter. Du kjører 111 hårnålsvinger oppover fjellsiden for å nå toppen. Kommer du i regntider er du nærmeste garantert at det er tåke her. På toppen er du gjerne ute av tåke, og kan ta spennende bilder utover landskapet i 360 grader.
Phu Thab Boek i Phetchabun, på veien hjem igjen fra Mekongreisen. (Foto: Dag A. Ekeberg).
Det bygges stadig nye små resorter oppover fjellsiden, med små hytter hvor man kan overnatte og nyte utsikten. Det virker ikke å være noen kontroll med utbyggingen, så noen vil kanskje hevde at det hele har gått over styr, og ødelagt litt av naturopplevelsen. Men det er uansett en opplevelse, og det kryr av turister der som mener det samme.
Etter ytterligere tre timer reise sydover igjen kan du få med deg en annen fin severdigheter, nemlig Pha Hin Ngam nasjonalpark, med de utroligste stenformasjoner samt uvanlige blomster, hvis du kommer til rett tid, f.eks. juni måned.
LES: Pa Hin Ngam – nasjonalpark mellom tre landsdeler (1. mai 2015)
Og et par timer til så er du i starten av Isan-platået, nemlig i provinsen Nakhon Ratchasima. Hvis du skal overnatte mer så finnes det et hav av fine resorter i Khao Yai-området.
(© Thailands Tidende. 7. juli 2024)
