En hovedperson bak regjeringens forslag om eksportforbud for barne- og ektefelletillegg sier at også nordmenn som flytter til Thailand må finne seg i å miste disse tilleggene. Men han ber folk delta i høringsrunden, og sier at det ikke er tatt noen endelig beslutning.
Såkalte koranskoler i land som Somalia, hvor barn som er norske statsborgere ifølge presserapporter blir utsatt for fysiske overgrep og indoktrinering, har vært diskutert mye i Norge, og det var da også en av årsakene til at regjeringen begynte å se på eksport av trygdeutgifter. En annen grunn var det generelle problemet med at mange trygdeytelser går til folk som ikke bor i Norge.
Seniorrådgiver Morten Dagre i Arbeids- og sosialdepartementet sier til oss:
– Høringsnotatet er en oppfølging av stortingsmelding om eksport av norske velferdsytelser. Høringen er videre en oppfølging av regjeringens arbeid for å hindre at barn utsettes for omsorgssvikt i forbindelse med ufrivillig opphold i foreldrenes hjemland.
– Hva blir tidsfristene for høringsrunden?
– Departementet tar sikte på å sende forslag om eksportforbud for barne- og ektefelletillegg, samt krav om opphold i Norge for barn/ektefelle det mottas tillegg for, på alminnelig høring i løpet av 2018. Høringsnotatet vil bli publisert på regjeringen.no. Frist for å avgi høringssvar vil ofte være tre måneder, men minst seks uker.
LES OGSÅ: – Ikke ta fra oss barnetillegget!
Norske pensjonister rammet
En norsk pressemann som vil være anonym, sier at regjeringens målsetting var å hindre gedigne utbetalingene til familier i land som Somalia og Eritrea. At forslaget også rammer norske utflyttede pensjonister og uføretrygdede som har fått seg familie var «ikke meningen».
Vi tok opp dette med leder i arbeids- og sosialkomiteen i Stortinget Erlend Wiborg (Frp). Vi siterte i forrige utgave hans uttalelser i en artikkel i Klassekampen, hvor han blant annet sa: – (...) Jeg tror de aller fleste ser det urimelige i at barn som aldri har vært i Norge skal finansieres av den norske velferdsstaten.
– Ser dere at svaret som ble gitt i Klassekampen var for lettvint? Mange dette rammer har bodd i Norge, som for eksempel barna til vårt intervjuobjekt.
– Når man tar et intervju som det med Klassekampen så snakker man gjerne i 30 minutter med journalisten. Når journalisten skal komprimere dette til 1–2 sider så får man ikke plass til alle nyanser.
Rettet mot hvem?
– Er dette forslaget i hovedsak rettet mot innvandrere og slike ting som koranskoler?
– Forslaget er rettet mot å skape en rettferdighet i systemet og sørge for at norske velferdsytelser går til de som det er tiltenkt å gå til.
– Glemte dere å tenke på situasjonen f.eks. til nordmenn som etter et fullt yrkesliv trenger å bo i et varmt klima grunnet helsen?
– Nei, nordmenn skal selvfølgelig kunne flytte hvor de vil i verden og for mange er det fornuftig av hensyn til helsen å flytte til varmere strøk. FrP er også veldig klare på at man selvfølgelig skal kunne ta med seg sin egen opptjente pensjon/trygd da norske myndigheter ikke har noen grunn til å blande seg inn hvor folk flytter.
Ikke opptjent
Wiborg mener at ting som barnetillegg stiller i en annen kategori:
– Forslaget vi snakker om her gjelder ytelser man ikke har opptjent, men som man får av den norske stat. Forslaget går da litt forenklet ut på at den norske velferdsetaten gir ikke barnetillegg/ektefelletillegg til folk som ikke bor i Norge. Om man er på ferie eller har midlertidige opphold i andre land, f.eks. Thailand, så skal man fritt kunne gjøre det, men hvis man bosetter seg fast i Thailand får man med dette forslaget ikke rett på barnetillegg/ektefelletillegg.
– Ser dere urimeligheten i saken til Thomas Kristiansen? Han har allerede startet sin familie, bl.a. på grunn av de rettigheter han har fått i Norge.
– Han beholder rettighetene han selv har opptjent uavhengig om han velger å bo i Thailand eller Norge. Men for å motta ektefelle eller barnetillegg så vil den norske stat med dette forslaget kun dekke det for barn/ektefeller som primært er bosatt i Norge.
Åpen for å lytte
– Bør ikke politikere tenke seg godt om før de oppretter og fjerner slike stønader, da det endrer det økonomiske regnestykket til mange familier i årevis fremover?
– Jo, det er veldig viktig at man tenker seg nøye om før man eventuelt gjør endringer som påvirker folk økonomisk. Derfor sendes dette på høring sånn at flest mulig synspunkter, innvendinger osv. kommer frem før man tar en endelig avgjørelse om man skal støtte forslaget, justere det, stemme det ned osv.
– Er det mulig å formulere lovverket slik at folk som Thomas Kristiansen ikke blir rammet?
– Det ser ikke sånn ut, men nå er saken ute på høring og da vil sånne spørsmål bli vurdert. Jeg oppfordrer også alle som har synspunkter på forslaget til å sende inn et høringssvar. Det er ikke tatt noen endelig beslutning om forslaget ennå og vi er åpne for å lytte til gode råd og tips til hvordan forslaget kan bli enda bedre.
-------------------------------------------------
– Tenkte aldri på
Vi tok kontakt med Thomas Kristiansen, som sto frem i forrige utgave med en bønn om å få beholde barnetillegget for sine to barn:
– Wiborg sier at det er forskjell på opptjente rettigheter og noe man får av staten. Har du noen kommentar til det?
– Etter jeg fikk brevet om at eksport av trygd var godkjent, tenkte jeg aldri på at de ville komme med lovendring etter at mine to barn her var født!
Han legger til: – Jeg er yrkesufør og mine barn er norske. Det var aldri min plan og bli skadet på jobb. Jeg mener jeg burde få beholde barnetilleggene.
(© Thailands Tidende. Utgave 10/2018 – 1. oktober 2018)