Mange nordmenn i Thailand har meldt utflytting hit. Da blir det et byråkrati å forholde seg til hvis man vil flytte hjem. Men hvis du klarer å overbevise skatteetaten om at du skal bli i seks måneder – og NAV om at du skal bli minst tolv måneder – får du helsedekning.
Skatteetaten og NAV har forskjellige definisjoner på hva det vil si å være fast bosatt i Norge. Det er skatteetaten som administrerer folkeregisteret, og der heter det at man skal melde flytting til Norge hvis hensikten er å oppholde seg i landet i mer enn seks måneder.
NAV, derimot, benytter tolv måneder i sitt regelverk. Det vil si at de som har til hensikt å bo i Norge minst tolv måneder blir pliktige medlemmer av folketrygden, og får dermed rett på gratis helsetjenester.
Skatteetatens websider har oppskriften på å flytte hjem:
SLIK FLYTTER DU HJEM
1. Last ned skjemaet rf-1401b
2. Bestill tid på skattekontoret. Flytter du til Norge sammen med familien din, må alle i familien møte opp på skattekontoret. Det gjelder også ved gjeninnflytting til Norge. Oppmøte må skje innen 8 dager etter at du kommer til Norge.
3. Ta med deg følgende dokumentasjon:
- Pass eller nasjonalt ID-kort, som viser bilde, statsborgerskap og kjønn.
- Gyldig kontrakt på kjøp av bolig eller leiekontrakt for bolig som gjelder for minst 6 måneder.
- Dersom leiekontrakten din er eldre enn 3 måneder må du ha med en bekreftelse fra huseier som viser at leiekontrakten fortsatt er gyldig.
- I tillegg eventuell annen dokumentasjon som viser at du skal være i Norge i 6 måneder eller mer.
Vi tok kontakt med kommunikasjonsavdelingen i NAV, som formidlet svar fra ytelsesavdelingen. Vi spurte:
– Når får man tilbake de ulike rettighetene når man flytter hjem, som f.eks. rett til sosialhjelp, uføretrygd og behandling på sykehus?
– Hovedregelen er at personer som flytter til Norge, blir pliktige medlemmer i folketrygden ved ankomst, forutsatt at hensikten er å oppholde seg i Norge i minst tolv måneder. Som pliktig medlem i folketrygden har man rett til dekning av helsetjenester, f.eks. legehjelp og sykehusbehandling.
Ytelsesavdelingen i NAV fortsetter:
– Når det gjelder andre ytelser fra NAV, som rett til f.eks. pensjon og uføretrygd, må man søke til NAV. Det er forskjellige regler for f.eks. alderspensjon og uføretrygd. Generelt er det slik at ytelser som skal dekke tapt arbeidsinntekt (sykepenger, foreldrepenger, uføretrygd, arbeidsavklaringspenger) har krav om at man har vært medlem og/eller arbeidet i Norge en viss tid før man søker.
– Betyr det noe om man har vært frivillig medlem i NAV under oppholdet i utlandet?
– Nei, det er de samme regler som gjelder for å bli pliktig medlem. Hvis man flytter til Norge etter å ha vært frivillig medlem, blir man også pliktig medlem hvis man har til hensikt å oppholde seg i Norge i minst tolv måneder.
Vi ble deretter henvist til Helfo med våre spørsmål om dekning av helsekostnader i Norge. Vi spurte Hanne Grøstad, seksjonssjef Helfo utland:
– En nordmann som har til hensikt å oppholde seg i Norge mer enn 12 måneder, og derfor blir pliktig medlem av folketrygden når han flytter hjem, får behandling på et norsk sykehus, men flytter så ut igjen fra Norge før det har gått 12 måneder. Vil han bli avkrevd betaling for behandlingen han fikk på sykehuset?
– Medlemskap i folketrygden er NAV sitt ansvarsområde, men vi vet at det er intensjonen med oppholdets varighet i Norge som er avgjørende for medlemskapsvurderingen. Man vil derfor være medlem i en slik situasjon som du beskriver, og vil derfor ikke bli avkrevd betaling i ettertid.
– Hva med de som er frivillige medlemmer av folketrygden mens de bor i utlandet? Har de rettighet til å reise hjem til Norge for gratis behandling på sykehus, og deretter umiddelbart returnere til landet de bor i?
– Har man frivillig medlemskap i folketrygden kan man reise hjem til Norge og få behandling på samme vilkår som de som bor i/har pliktig medlemskap i Norge. Selve reisen må man bekoste selv.
Grøstad viser for øvrig til denne siden hos NAV
PROBLEMER: Dette paret var utsatt for en vanskelig saksbehandler. (Faksimile: NRK)
Når det gjelder yngre folk, så kan de få større problemer enn pensjonister med å flytte hjem igjen. NRK rapporterte i 2017 om en norsk jente som flyttet tilbake fra Island, men klarte ikke å overbevise skatteetaten om at hun hadde kommet tilbake for godt. Hun ble avkrevet bevis for at hun skulle jobbe i Norge. Normalt er kravet kun at man har bolig, men hennes saksbehandler krevde altså også bevis for at hun hadde jobb.
Mange lurer på hvordan det er med folkeregisteret i Norge, og om man fortsatt står der selv om man har vært utflyttet. Vi spurte Harald Hammer i seksjon for folkeregistrering i skatteetaten:
– Er det slik at nordmenn som er født og oppvokst i Norge alltid vil være å finne i folkeregisteret?
– Alle som er født i Norge eller noen gang vært registrert som bosatt i en norsk kommune siden 1960 vil være registrert i folkeregisteret. Det samme gjelder norske statsborgere som er tildelt fødselsnummer i forbindelse med passutstedelse.
– Hvordan kan man på enklest mulig måte få opplysninger om sine egne data i Folkeregisteret, uten å måtte dra til Norge?
På skatteetaten.no kan du bestille utskrift av opplysninger som er registrert på deg i Folkeregisteret.
Hammer legger til:
Hvis du ikke har mulighet til å bruke kontaktskjema på skatteetaten.no for å sende henvendelsen til skatteetaten elektronisk, kan du sende et brev til Skatteetaten, Postboks 9200 Grønland, 0134 Oslo, Norge.
(© Thailands Tidende 3. mars 2019)
