Det hjelper å være en god detektiv, kartleser og håndskrifttyder. Samt å ha godt med flaks.
Bankens representant kommer løpende inn midt under auksjonen. En yngre mann i mørk dress. Han ser seg rundt i lokalet og skynder seg over til de to middelaldrende damene som sitter ved et eget bord bakerst i lokalet.
Damene er nesten usynlige bak alle de røde saksmappene. De hører på ham mens han gestikulerer, men etter kort tid rister de på hodet. Han stiller seg ved utgangen mens han febrilsk blar gjennom en bunke papirer han har med seg.
Det nærmer seg saksnummer 14-1 i auksjonslokalet i Pattaya. Auksjonariusen har holdt på en halvtime allerede. Han snakker som en foss. Lokalet er fylt til randen. Det er nok minst 250 mennesker tilstede. Stolene er harde og ubekvemme. Heldigvis er det høyt under taket og godt med aircons.
I dette folkehavet er jeg eneste utlending. Jeg lurer på hvem av byens velstående elite som skal slå meg i dagens budrunde.
Saksnummer 14-1 ropes opp. Auksjonariusen ramser opp en del fakta om condoleiligheten på Jomtien Beach. Han spør om debitor og kreditor er tilstede. Bankmannen svarer bekreftende på vegne av kreditor. Debitor er ikke tilstede, noe som ikke kommer som noen overraskelse. Budrunden starter på summen som er satt av tvangsretten. 1.348.000 baht. Det er et lavt startbud.
Auksjonarius roper 1.348.000 baht første gang.
Jeg løfter et blått skilt med nummer 38, som er nummeret jeg fikk utdelt da jeg betalte inn depositumet på 150.000 baht. Hjertet banker. Jeg har bestemt meg for å være med å by frem til litt over to millioner. Leiligheten er nok verdt fire millioner, men ikke før den pusses opp og møbleres.
Auksjonarius spør om noen byr over.
Mange ser spørrende på meg, og ser deretter like spørrende ned i papirene de har i fanget. Er det noe de har gått glipp av her?
Bankens representant løper bort til meg. Han viser meg et dokument og spør om det er denne leiligheten det bys på. Som svar på denne uhørte oppførselen rister jeg på hodet og smiler. Jeg har vært i Thailand for lenge.
Jeg holder pusten. Bankmannen er i villrede om han skal løfte sitt eget skilt. Panthavere kan også by. De har røde skilt.
Men verken han eller noen andre løfter sine skilt.
Auksjonarius roper 1.348.000 baht første gang, andre gang, tredje gang og slår en svær klubbe i bordet.
Jeg kan endelig puste ut.
Når jeg får samlet meg litt reiser jeg meg og går ut i vestibylen. Bankens representant kommer bort til meg igjen, og jeg har nå tid til å se nærmere på dokumentene hans. Det viser seg at det står feil navn på condobygget i bankens dokumenter. Han hadde utsatt sjekkingen til rett før auksjonen startet, og fant da verken rett bygning eller leilighet. Han rister på hodet.
Jeg er ikke overrasket over at dokumentene hans var feil, for de var også feil i informasjonen som ble publisert av tvangsretten. Og det er nok grunnen til kuppet i dag. Jeg var litt bedre detektiv – eller hadde litt bedre tid – enn de andre deltakerne.
For dette er tidkrevende detektivarbeid i et besværlig system. Tidligere skjedde kunngjøring via mapper som ble lagt ut på auksjonslokalet. Etter hvert ble mappene flyttet over til internett. Men teknologiens mange muligheter utnyttes ikke.
I et land uten vegadresser er GPS-koordinater manna fra himmelen – eller i det minste manna fra satellitter. Men er det registrert noen koordinater på tvangseiendommene? Nei, selvsagt ikke. Her er det håndtegnede kart med håndskrevne stedsanvisninger som gjelder. Disse kartene er tegnet av lånetaker som siste punkt på programmet før han mottok penger fra utlåner. Man ser at kråketærne er ekstra skjelvne. Og vegene er både skjeve og skjelvne.
Så dette kartet, som er håndtegnet for 5–10 år siden, skal altså lede oss frem til eiendommen som skal selges. Ofte bommer man stygt. Men det er et godt tegn for de som vil gjøre et kupp. For da er det også andre potensielle kjøpere som har problemer. Avdankede orienteringsløpere har en fordel her.
Når man reiser rundt og ser på ting som tvangsselges får man et innblikk i hvor mye byggevirksomhet her som har vært mislykket. Det ligger mer eller mindre falleferdige rester av boligfelter i alle himmelretninger. Noen består av bare en håndfull hus som rakk å bli bygd før prosjektet gikk konkurs.
I Pattaya er det til enhver tid mange hundre eiendommer som tvangsselges. De er i ulike stadier av salgsfasen, som kan bestå av inntil seks budrunder. Det tar masse tid å gå gjennom disse filene, finne ut hvor eiendommen ligger, og reise ut for å undersøke forholdene.
Det tar også mye tid å delta på auksjonene, for det er vanlig at eiendommer i siste sekund blir trukket tilbake eller får utsatt auksjonsdato. Det kan også skje at eiendommen trekkes tilbake etter at budrunden er ferdig. Ja, tro det eller ei. Det står i loven at tvangsretten har myndighet til dette.
Condominiumer er det mange av og vedlikeholdet varierer. Hvorfor det? De prosjektene som ble lansert i perioder med klondykestemning i lånemarkedet, har gjerne mange leiligheter hvor thailandske eier har forsvunnet og sluttet å betale både på lånet og fellesutgiftene. Det kan ta både fem og ti år før en slik leilighet endelig blir tvangssolgt. I mellomtiden går resten av bygget glipp av fellesutgiftene fra disse leilighetene og blir stående å forfalle.
Etter mange trange år, ble det for noen år siden igjen klondyke og mulig å låne hele kjøpesummen til en condo. Ja, i noen bygg kunne man til og med få penger eller gull tilbake fra utbygger, etter å ha lånt 100 prosent av kjøpsummen. Så da kan man om noen år forvente mange små leiligheter i gedigne blokker for salg på tvangsauksjon. Intet er nytt under solen, her går ting i kjente bølger.
Etter den økonomiske krisen i 1997/98 var det noen tøffe år her i landet, til og med i Pattaya. Det var først ca. 2006 at de mektige kom seg tilbake på fote og begynte å kjøpe tvangseiendom for alvor. Før den tid var det mulig å gjøre noen skikkelige kupp.
Etter den tid ble det dyrere og vanskeligere. De mange velstående kjøperne på tvangsauksjon hadde plutselig ikke noe problem med å by over hverandre og betale tilnærmet full markedspris. De skulle uansett sitte på eiendommen i en årrekke inntil markedet hadde doblet seg.
Disse kjøperne lar bygningene stå og forfalle mens de eier dem. De pusser ikke opp husene slik ordinære folk gjør – for å bo der selv, leie ut eller selge.
Hvis du har lurt på hvorfor det er så mange falleferdige hus rundt omkring i Thailand, så har du et av svarene her. For det første kan det ta både fem og ti år før et misligholdt lån havner på tvangsauksjon. Så kan man altså legge til noe ala ti år for de som skal sitte på eiendommene til eiendomsprisene har doblet seg i verdi.
Slike auksjoner har vært en innbringende virksomhet for mange, fordi prisen på hus og ikke minst land har økt jevnt og trutt, og fordi det er tilnærmet null eiendomsskatt her. Myndighetene har i mange år forsøkt å innføre en «moderne» eiendomsskatt – samt straffeskatt for å la land ligge brakk – og det ser kanskje ut som om det vil lykkes i år. Da vil det bli litt mindre lønnsomt å sylte vekk penger i eiendom.
Det er tvangsauksjoner mange steder i landet, ikke bare Pattaya. Hvis du vil forsøke deg, kan du starte med å lære deg å lese thai, inkludert de thailandske tallene. Thaier fleste har gått over til vestlige tall, men myndighetene bruker fortsatt de tradisjonelle thailandske tallene, som er ๐๑๒๓๔๕๖๗๘๙ istedenfor 0123456789.
Som du ser er tallene 3 og 7 ganske like. Du vil forsøke å unngå å kjøpe et hus til sju millioner baht som du trodde kostet 3...
Til sist skal du være oppmerksom på en ekstra risiko du tar ved kjøp på tvangssalg. Det kan nemlig hende at de som bor i huset ikke er så interessert i å flytte ut... Da hjelper det ikke å klage til retten, for de svarer at det ikke er deres problem. Og politiet har nok av andre ting å gripe fatt i.
Så sjekk godt i forkant, slik at du ikke kun blir sittende igjen med skjegget i postkassa utenfor huset, men også får skjegget med helt inn i huset du har kjøpt.
Redaktøren
-------------
I spalten Livet i Thailand finner du rapporter om hvordan det er å bo i Thailand. Eventuelle spissformuleringer og generaliseringer er skrevet i beste mening.
(© Thailands Tidende. 12. mars 2022)
