Det er mer denguefeber enn normalt i år, så halve landsbyen er til en hver tid å finne på sykebesøk – hvor det er trangt om plassen og mye leven. De fleste samtalene dreier seg om landsbyens rikeste dame Nok, som har en sveitsisk ektemann som uheldigvis truer med å bosette seg i landsbyen permanent.
Det har vært en spesiell tid i landsbyen de siste ukene. I de fleste av soiene har en eller flere blitt slått ut av denguefeber. Det er normalt med denguefeber i på denne tiden. Men i år har usedvanlig mange, de fleste barn, blitt syke. Mange har havnet på sykehus noen dager, og det kan være krevende for både den syke og den nære slekten.
På offentlige sykehus er det nærmest forventet at familie deltar, enten det skal skiftes bleier eller gis mat. Dette skjer i store saler hvor det er mange og trangt mellom sengene – enda trangere når det er fire til ti familiemedlemmer samlet rundt den syke.
Noen er heldige og har råd til et privat rom, om det skulle være noe ledig. Der kan familien samles på gulvet. Fjernsynet på veggen settes på høyt nok lydnivå. Men ikke mer enn at alle hører hverandre med det som faranger gjerne kaller «utestemme».
For pasienten som ligger i feberdøs med skallebank og verker i kroppen, mens denguefeberen herjer, er det sikkert en trøst at en sjelden en blir syk av denguefeber mer enn én gang. For å ligge på sykehus kan sikkert være mer lidelsesfullt enn å aggressive denguevirus.
Det er ikke bare-bare, når flere fra samme landsby havner på sykehus. Det kan raskt bli omtalt hvis noen lar være å besøke den syke. Og på sykebesøk skal en ikke bare ta med noe som den syke kanskje vil spise, men også så det er noe til alle besøkende. Når stadig nye blir syke, og det forventes et kontinuerlig spisegilde rundt sykesengene, eller på gulvet foran TV-en i det private rommet, kan det bli dyrt. Heldigvis er dette en enestående mulighet til å dele den siste tids rykter.
Et av de store samtaleemnene nå er Nok, som faste lesere av denne spalten kjenner allerede. Hun skal få besøk av sin sveitsiske ektemann i oktober. Han har gjennomgått en lang rekke kirurgiske inngrep som skal forhindre at han får blodpropp i beina, eller at de blir som elefantføtter på grunn av vann i løpet av den lange flyreisen.
Men hva med Noks unge elsker - Poa Noi? Og hva med «Nyresteinen». Det fleste av våre lesere kjenner til Nyresteinen, som er Noks barn. Navnet stammer fra forklaringen som ble gitt på arret etter at hun fødte et barn med keisersnitt mens den sveitsiske ektemannen var i hjemlandet. Faren var hennes daværende Poa Noi. Han kunne sendes bort når sveitseren ankom, men det var verre med arret.
Nok insisterer nå på å få være alene på badet, og sørger for at han ikke får se henne naken i fullt lys. Helsa hans gjør at det ikke kanskje heller ikke er noe akutt behov for intim kontakt. Så det gikk i følge landsbyens mange tunger bra.
Denne gang sies det at sveitseren kommer for å bosette seg i landsbyen. Han vil tilbringe sin alderdom med sin utkårede Nok. Noen vil nok si at det han trenger er en sykepleier, ikke en dame i trettiårene med stor seksuell appetitt.
Den opprinnelige planen var at han skulle få vite sannheten om nyresteinen i oktober for to år siden. Men han reiste før sannhetens øyeblikk ble aktuelt. Men når sveitseren kommer for å bli, hevder mange at hemmeligheten om den tre år gamle datteren til Nok må forklares.
Nok er landsbyens mest velbeslåtte dame. Nå har hun et ukjent antall rai med eiendom, stort hus – og nytt og bedre hus under bygging straks ektemannen er på plass – to biler, og ikke minst en ny, ung Poa Noi.
Det er greit å dra på sykehusbesøk når det er et slikt tema å diskutere. De fleste er moralsk forarget, men klarer likevel ikke å skjule sin beundring for Nok og hennes rikdom. Det er med andre ord et aktuelt tema i lang tid fremover, etter som flere landsbyfolk havner på sykehuset.
Observatøren
-------------
I spalten Livet i Thailand finner du rapporter om hvordan det er å bo i Thailand. Eventuelle spissformuleringer og generaliseringer er skrevet i beste mening.
(© Thailands Tidende. 4. august 2019)
