Mange eldre utenfor byene kan ikke lese og har aldri hatt noen bankkonto. Derfor er det bedre å få den månedlige pensjonen i kontanter. Vi fulgte med på ‘pensjonsdagen’ i landsbyen Baan Nongtanone noen kilometer utenfor Buriram.

Da partiet Pheu Thai vant valget i juli i fjor var et av løftende å øke pensjonen for Thailands økende antall eldre. Inntil januar fikk alle over 60 år 500 baht i måneden, men nå har statsminister Yingluck Shinawatra holdt sitt valgløfte og økt pensjonene til 600 baht for folk mellom 60 og 70 år. De mellom 70 og 80 får 700 baht, neste alderstrinn får 800, og de som lever til de er 90 får nå 1000 baht i måneden - som betyr en dobling av pensjonen for de aller eldste.

Pensjonsbeløpet er ikke mye å leve av. En kilo ris koster 25 baht, og en kilo kylling eller svinekjøtt koster nå over 100 baht per kilo. Men dette beløpet bidrar likevel til å unngå at mange fattige eldre sulter.

De fleste uten konto

Rundt 60 pensjonister er samlet i tempelets forgår i landsbyen Baan Nongtanone. Det er så godt som alle over 60 år i landsbyen. De få som ikke er til stede er de som har bankkonto. De får pengene overført direkte til konto.

Bord er satt opp. Alle skal sjekkes for å se om de er berettiget. For å få utbetalt pensjonen må de vise frem ‘pensjonskortet’ de har fått tidligere, sammen med ID-kort. Når de registreres får de et farget merke på ID-kortet. Dette merket forteller hvor mye de er berettiget til.

[ annonser ]

De som ikke kan komme selv har lov til å sende en slektning som bringer med pensjonskort og ID. Selv om verken 600 eller 1000 baht er noen rikdom, bringer pengesummen glede og smil. Noen vil dra til den lokale butikken for å kjøpe ris og grønnsaker. Andre vil satse på det lokale lotteriet - kanskje de har lykken med seg denne måneden? Andre igjen investerer det meste av pengene i lao khao.

Barnas plikt

Svært få av Thailands millioner av bønder, landarbeidere og løsarbeidere er omfattet av private pensjonsordninger. Å spare til pensjonsalderen har aldri vært en tradisjon. Å gi tilbake, noen sier ‘betale tilbake’, til foreldrene er en viktig del av thailandsk kultur. Plikten starter lenge før foreldrene blir gamle. Denne plikten kalles ‘katanyo kateawethi’ og ligner på en annen plikt som kalles ‘bunkun’. Det siste er en gjeld du har til folk som har hjulpet deg tidligere i livet, mens katanyo katawethi er gjeld til dine foreldre. Plikten og begrepet er dypt forankret i thailands buddhisme.

Katanyo betyr til enhver tid å være oppmerksom på de fordeler og hjelp dine foreldre har gitt deg. Katawethi er plikten til å gi noe tilbake.

Tross katanyo katawethi er det mange fattige eldre mennesker som ikke får den hjelp de trenger. Barna er på arbeid ute på åkerne, eller har fått seg arbeid i Bangkok. Noen drikker eller gambler bort pengene istedenfor å hjelpe foreldrene. Katanyo katawethi er en plikt som ligger i hjertet, og er ikke hjemlet i noen lov.

Antallet eldre øker raskt

Pheu Thai beskyldes av opposisjonen for ikke å ha satt av nok penger til å klare å betale ut de økte pensjonene i år. For pensjonistene i Baan Nongtanone vil det være en stor skuffelse. De er lykkelige når de rusler hjem - og håper at de om en måned kan få noen nye hundrelapper. Når katanyo katawethi etter hvert ikke er like viktig for nye generasjoner, blir det staten som får økt ansvar for de eldre. Over 13 prosent av Thailands befolkning er over 60 år. Cirka 80 prosent av disse er berettiget til pensjonen. FN har beregnet at om 10 år er 18 prosent av befolkningen over 60 år. 

(Thailands Tidende utgave 3/2012 - 1. mars 2012)