Lederartikkel:

Turistnæringen i Thailand hadde sett frem til denne høysesongen med store forhåpninger. Endelig var de politiske problemene og demonstrasjonene over, og turister trengte ikke lenger bli skremt av bilder fra Thailand på tv hjemme. Rekordomsetningen var så godt som i boks. Men det var inntil landets hovedstad og deler av de midtre regionene ble liggende under vann. Nå ser prognosene dårligere ut, og mange har avbestilt turene sine til Thailand.

Hvis du søker litt rundt på internett så finner du flere norske steder som har skrevet at ‘en tredel av Thailand ligger under vann’. Jeg så tilfeldigvis en direktesendt nyhetsreportasje på Nrk fra Bangkok tidligere i høst, og der ble også dette hevdet. Mitt synspunkt er at når under 1 prosent av landarealene er flomrammet, så blir det en smule unøyaktig å si at 33% er rammet. Det myndighetene gikk ut med, var at en tredel av provinsene inneholdt flomrammede områder.

Men folk i turistnæringen skal ikke fortvile. For den kollektive hukommelsen er
kortvarig i dagens overfylte nyhetsbilde. Jeg tror at jul og nyttår kan bli litt stillere enn normalt, men januar-mars skulle kunne sette omsetningsrekorder. Og det er jo ikke bare Thailand som har negativ nyhetsomtale. Av en eller annen grunn virker det som populære feriedestinasjoner har en tendens til å dukke opp med krigsoverskrifter på avisforsidene oftere enn snittet.

Hva med Florida? Der blir turister ranet og/eller drept med foruroligende regularitet. Eller hva med Tyrkia (jordskjelv), Nord-Afrika (opptøyer) eller Spania (kuldebølge og prissjokk)? Ingen populære destinasjoner slipper unna. Kanskje med unntak av Kanariøyene, som fortsatt er nordboernes desiderte feriefavoritt. Hvis jeg skal driste meg til å si noe om Kanariøyene kontra Thailand, så må det være at førstnevnte sted virker temmelig kjedelig og forutsigbart. Det kan ingen si om Thailand.

Det er journalisters oppgave å skrive sensasjonelt om ulykker som rammer rundt om i verden. Jeg ville aldri vært foruten internett, men det er et beklagelig faktum at internett har hatt en negativ konsekvens for journalistikken. Nå har alle redaksjonene statistikk over ‘mest leste artikler’, og styrer ressursene deretter. Ulykker, dødsfall og naturkatastrofer gir gode lesertall og annonseinntekter. Uheldigvis er det veldig lite nyttig lærdom man tilegner seg ved å lese om ulykker og dødsfall. Det blir rett og slett sosialporno, ren underholdning. Meningsfylt journalistikk, som informerer og gransker, er det ikke lenger særlig mye tid eller råd til, når sekundene teller og journalistene må løpe etter hverandre og sitere hverandres saker så raskt som mulig.

Heldigvis for nordmenn finnes det en god ordning i Norge kalt offentlig pressestøtte, som gjør at vi tross alt har bedre media enn snittet i verden. Dessverre gjelder ikke pressestøtten for aviser som kommer ut en gang i måneden. Det er ulogisk. Det burde være seriøsiteten som teller, ikke utgivelsesfrekvensen. Litt pressestøtte til Thailands Tidende ville vært vel investerte penger... mener i hvert fall vi.

Dag A. Ekeberg

Thailands Tidende utgave 10/2011