Han levde uten sikkerhetsnett på landsbygda i Thailand, og fortalte om sitt enkle men innholdsrike liv i det som ble den desidert mest leste tråden på Asiaforum. Han ble også Nrkkjendis etter sin død.
AV: ASGEIR EIDE OLSEN
Vaffelkongen, eller Atle Bratteli som hans virkelige navn var, er dessverre ikke lenger blant oss. Han døde av akutt sykdom - sannsynligvis blodpropp - i november 2009 i en alder av 48 år. Da hadde han nettopp blitt intervjuet av NRK, og ble etter sin død en 'kjendis' sammen med to andre nordmenn i Nrk-programmet 'Thailand for nordmenn'. Atle bodde i det nordøstlige Thailand i nesten sju år sammenhengende.
De siste årene livnærte han seg av sporadiske oppdrag ved å sette opp hjemmesider på internett. Men en annen viktig inntektskilde ble etterhvert det som også ga ham navnet 'Vaffelkongen' - nemlig salg av vafler rundt omkring i området han bodde i.
Halsbrekkende prosjekt
Prosjektet var like halsbrekkende som det kan høres ut: Med et par doble vaffeljern og en mer eller mindre samarbeidsvillig kone gikk Atle i gang med å erobre Yasothondistriktet med duften av nystekte vaffler. Med utgangspunkt i en oppskrift fra hjemtraktene i Rogaland utarbeidet han etterhvert en mikstur som fikk vaflene til å smake akkurat som de skulle, selv om det tidvis var et visst påtrykk fra kona om å spe ut med mer kokos, mais og andre ulike eksotiske ingredienser. Tidlige morgener ble brukt til å lage røre og steke vafler i Atle og Dukks hjem.
Litt ut på formiddagen la de ut på moped med utrigger og sidevogn og solgte vafler fra hus til hus. Det var hele tiden en utfordring for Atle og kona å bli enige om til hvilken pris de utsøkte 'kanom phim nollaway' skulle selges. Dukk var i følge Atle mest opptatt av gjenkjøpseffekten og at man skulle 'beholde ansikt', mens Atle utmanet kulsviertro på vaflenes fortreffelighet og var naturlig nok opptatt av at det skulle være en viss fortjeneste på salget.
Rikholdig persongalleri
Alt som foregikk rundt forretningsvirksomheten dokumenterte Atle med videosnutter, bilder og poster på Asiaforum - hvor han engasjert og ærlig fortalte om vaffelsalg, men også om alt det andre som hendte på landsbygda og i livet hans. Vi som fulgte med på de daglige oppdateringene fikk et unikt innblikk i et rikholdig persongalleri - gogodatteren, russerhalliken, kinesermannen med mafiaforbindelser, svigerbeistet, og Pluto - hunden som Atle tidvis valgte å dele hus med, når problemene i familien tårnet seg opp for alvor. En som mange av Atles lesere fikk forkjærlighet for var Marita - barnebarnet til Dukk. Hun var et sjarmtroll som spiste alt for mye godteri, som Atle var svært glad i.
Barnehjemmet
Blant alle beretningene og tankene Atle delte med sine lesere så var det mangt som ikke gikk helt som han ønsket. Tidvis dukket det opp ideer og prosjekter som skulle settes i gang, men ofte ble det med tanken - eller med gode, men spede forsøk. Unntaket var et barnehjem i Yasothon. Atle kom tilfeldigvis forbi dette barnehjemmet en dag og fant ut at her var det noen som kunne trenge at han tok i et tak. Og det gjorde han til gangs! Han satt opp hjemmeside for stedet. Han laget facebookgrupper og han fikk TV og aviser fra Thailand og Norge til å omtale barnehjemmet. Innsatsen betalte seg og barnehjemmet fikk betydelige donasjoner som følge av Atles innsats.
Utover høsten i 2009 ble Atle syk og økonomien forverret seg stadig - likevel var entusiasmen den samme helt til det siste. Vaffler måtte selges, Marita skulle taes vare på og barnehjemmet skulle sikres midler. Men så plutselig var det slutt - Vaffelkongen gikk bort i november 2009. Så ble det stille..
Gjenoppsto på Nrk
Stillheten varte frem til 2. januar 2010 da Nrk i en dokumentarfilm i 'Fakta på lørdag' presenterte Vaffelkongen for norske TV-tittere.
Programmet som handlet om tre nordmenn bosatt i Thailand ble en kjempesuksess. For oss som hadde blitt kjent med Atle gjennom hans egne små dokumentarsnutter på Youtube og via hans daglige skriverier på Asiaforum, ble dette programmet et kjærkomment gjensyn, men også en trist påminnelse om at han ikke fikk leve og fullføre jobben med barnehjemmet. I dokumentaren på Nrk vises blant annet Atle mens han er på barnehjemmet og snakker med bestyrerinnen. Han er stolt av det han har fått til og lover å stå på videre. Bestyrerinnen virker imidlertid ikke helt overbevist og ytrer at 'man må være forsiktig med hvem som får hjelpe og på hvilke premisser'. Atle ser litt utilpass ut, men forteller oss at her er det bare å stå på videre! Men så gikk han altså bort bare noen uker etter at innspillingene var avsluttet.
Initiativet
Et par dager etter at Nrk hadde vist dokumentaren tok en gjeng på Asiaforum initiativ til å starte en innsamling for å støtte barnehjemmet i Yasothon for å hedre Atles minne. Sammen avsetter de noen kroner hver måned for så å donere disse til barnehjemmet. Det er denne gjengen som kaller seg Vaffelkongen Venner.
Desidert mest lest
De som ønsker å lese om Atles utrolige liv som vaffelkonge i det nordøstlige Thailand kan gå inn på www.asiaforum.no/loungen/thaibusiness- pa-sitt-beste-15580/ Dette er uten sidestykke den mest leste og mest omfattende tråden i Asiaforums historie. Den bringer en usminket historie om et liv levd uten sikkerhetsnett.(Pattaya Tidende utgave 9/2010 - 1. september 2010)
