TV2 viste filmen 'Pattaya for mine føtter' 1. februar i den tro at den var godkjent av intervjuobjektene. Hovedpersonen Roar Sørensen sverger at så ikke var tilfelle, og går nå til sak mot Novemberfilm, som mottok statsstøtte for å lage filmen.
AV: DAG A. EKEBERG
- Jeg beklager veldig hele denne saken. Jeg har færre venner i Pattaya nå enn før visningen av filmen, sier Roar Sørensen til Pattaya Tidende på telefon fra Nord-Thailand. Han er på ferie etter å ha jobbet i Norge i vinter. Han og kameratene i Samurai MC er på vei til å besøke et barnehjem for døvstumme.
- Jeg har fått mange henvendelser fra thailandske kvinner som ikke likte denne filmen. Det gjorde da heller ikke jeg, sier Sørensen. - Men det var ikke jeg som produserte filmen, ei heller jeg som stempler disse damene som prostituerte. Måten filmen er klippet på, valg av musikk og kommentarer bidrar til å skape det negative inntrykket som filmen gir. De filmet i timevis fra ulike severdigheter rundt Pattaya, men ikke noe av dette kom med i det endelige produktet.
Ba om å stoppe visningen
Roar Sørensen har kontaktet advokat hjemme i Norge for å forberede en rettssak mot Novemberfilm og partner/daglig leder Kjetil Johnsen som produserte filmen.
- Avtalen var at vi skulle få se igjennom stoffet før det ble vist på TV, men vi fikk kun tilsendt en dårlig kopi via e-post to dager før filmen ble vist. På bakgrunn av denne kopien tok lederen i Samurai MC kontakt med Novemberfilm og ba om at filmen ble stoppet. Men han fikk beskjed om at var for sent.
- Tror du virkelig at denne filmen ville blitt slik den ble hvis vi hadde hatt noen innvirkning på slutproduktet, spør Sørensen oppgitt. Prosjektleder for Fakta/Dokumentar i TV2 Vebjørn Hagen er av den formening at intervjuobjektene hadde innvirkning på redigeringen av filmen:
- Alle de medvirkende var etter vår vurdering fullt i stand til å vurdere, og evaluere sin egen medvirkning i filmen - noe de også gjorde både før, under og etter opptakene, sier han på spørsmål fra Pattaya Tidende om denne filmen brøt Vær Varsom-plakaten. Dette er altså i strid med det Sørensen forteller oss. Da Pattaya Tidende konfronterte Kjetil Johnsen med Sørensens påstand svarte han at han ikke vil kommentere saken.
Påstand mot påstand
Pattaya Tidende spurte Vebjørn Hagen: - Ble dere ført bak lyset av Novemberfilm? Trodde dere at intervjuobjektene hadde godkjent filmen?
- Vi er ikke ført bak lyset av Novemberfilm. Medvirkende i filmen så den på forhånd. Ingen protester er registrert, svarte han.
- Dette blir påstand mot påstand. Har du noen beviser, i form av e-post eller lignende?
- Ikke alle i filmen har sett den, selv om de hadde mulighet til det. Det var også kommunikasjon mellom regissør og medvirkende som hadde sett den etterpå. Om det var telefon eller e-post er jeg ikke sikker på, svarer Hagen. Men Roar Sørensen sverger altså på at verken han eller de andre intervjuobjektene hadde noen mulighet til å påvirke sluttproduktet, og går nå rettens vei for å bevise dette.
- Inviterte ikke Novemberfilm
- Novemberfilm hadde bestemt seg for å lage en dokumentar om sex i Pattaya. Hvis jeg hadde sagt nei ville de gått på noen andre nordmenn, sier Sørensen. - Novemberfilm hevder at de ble invitert til Pattaya av meg. Dette er helt feil, jeg traff Kjetil Johnsen ved en tilfeldighet, og han inviterte seg selv. Men han kan glemme å få noen ny invitasjon, jeg ønsker ikke å treffe denne mannen igjen, sier Sørensen.
Pattaya Tidende har konfrontert Kjetil Johnsen med utsagnene til Roar Sørensen, inkludert spørsmålet om hvem som inviterte hvem. Johnsen svarer: - Jeg registrerer at Sørensen er opprørt over filmen men akter ikke gå i noen offentlig diskusjon med han om sluttresultatet. Vi har arbeidet etter helt normale journalistiske kjøreregler i denne produksjonen, utover det har jeg ingen kommentar til kritikken og beskyldningen Sørensen kommer med.
- Det var vår plikt
Nettopp denne omstridte invitasjonen er et argument TV2 bruker for å vise filmen. Overfor Pattaya Tidende sier Vebjørn Hagen følgende: - Produksjonsselskapet Novemberfilm var invitert til Pattaya av dette miljøet for å se og oppleve ukjente sider ved byen gjennom dem. Premisset for denne filmen var å følge nettopp Roar Sørensen, hvorfor han velger å vise frem akkurat det han gjør må han svare for selv. Som filmskapere og journalister er det vår plikt å faktisk skildre det vi er med på og vi mener vi gav et ballansert og riktig bilde av dagene sammen med Sørensen.
På spørsmål om Novemberfilm har brutt Vær Varsom-plakaten svarer Kjetil Johnsen: - Som journalister skal man alltid være varsom med å publisere intervjuer med mennesker som har drukket. Disse vurderingene ble naturligvis også gjort her.
Novemberfilm mottok 75.000 kroner fra Kulturdepartementet via Sørnorsk filmsenter som støtte til produksjon av filmen. En av grunnene var ifølge daglig leder Åse M. Meyer at det allerede eksisterte en visningsavtale med TV2.
-----
Trakasseres i Norge
TV2-filmen har vært det store samtaleemnet på den thailandske butikken Ran Thai i Trondheimsveien i Oslo. Innehaver Rune Gjellum forteller at de mange thailandske kvinnene som er kunde i butikken har unisont vært enige om at dette kunne TV2 ha spart seg. Flere av dem forteller om bemerkninger de nå får slengt etter seg på gata. - Mange av disse kvinnene har aldri satt sin fot i Pattaya, flere er oppvokst i Norge, sier Gjellum.
'Han kunne jeg gitt juling', var en av de første kommentarene Gjellum hørte, som referanse til et av intervjuobjektene i filmen.
-----
Verdens verste feriemål?
'Dokumentaren' om Pattaya inneholder lite dokumentasjon, men mye synsing av typen 'Pattayas historie er full av skandaler og ulykkelige skjebner'. Men et av de få utsagnene som er presentert som et faktum, viser seg å være feil. Helt i starten av filmen heter det at Pattaya er 'kåret til et av verdens verste feriemål'. På spørsmål fra Pattaya Tidende henviser Novemberfilm til boken 'Don't Go There' av Peter Greenberg. Dette er imidlertid ingen kåring, kun meningene til en enkelt amerikansk skribent, som skriver at Pattaya er ett av seks turiststeder i verden med urent badevann. Pattaya Tidende har kontaktet Peter Greenberg og spurt om kilden til utsagnet om det dårlige vannet. Han svarte at det var basert på hans egne undersøkelser. Da vi fulgte opp med spørsmål om dette var undersøkelser som var utført nylig, fikk vi ikke noe ytterligere svar fra amerikaneren.
-----
Ambassaden klager
Den thailandske ambassadøren i Oslo, Mr. Jullapong Nonsrichai, har ifølge Asiaforum skrevet klagebrev både til VG og TV2. Han klager over veldig ubalansert dekning, og sier at denne filmen setter alle thailandske kvinner i et dårlig lys. Han ber TV2 om å få en kopi av filmen, til bruk 'som bevis i en potensiell videre etterforskning i saken anledning', som han uttrykker det.
- Vi kan bekrefte at vi har mottatt et brev fra den thailandske ambassaden i Norge. Hvordan vi forholder oss til henvendelsen anser vi for et internt redaksjonelt anliggende, sier prosjektleder for Fakta/Dokumentar i TV2 Vebjørn Hagen til Pattaya Tidende.
-----
- Flyttet tilbake til start
Kåre Anmarkrud er grunnlegger av Kåres Partybar, som er stamsted for mange nordmenn, og som inkluderer det mest populære norske webforumet i Thailand. Vi spurte ham følgende:
- Er det noe man kan gjøre for å motvirke den dårlige omtalen av Pattaya?
- Vi må arbeide videre med å informere om forandringene til det bedre i Pattaya i de senere årene, men det føles som en har blitt 'flyttet tilbake til start' etter denne reportasjen.
- Hva mener du om at TV2 bestemte å vise denne filmen?
- Vi er alle oss selv nærmest, om denne filmen hadde blitt tatt opp i Rio eller Tyrkia, ville den nok ikke brydd oss i Thailand, svarer Anmarkrud diplomatisk.
-----
Planlegger tv-serie
Arve Lisland er en norsk forretningsmann med lang fartstid i Pattaya. Han er blant annet innehaver av restauranten Sailor Inn, som har vært et samlingspunkt for nordmenn i 15 år. Lisland er nå involvert i et norsk-svensk samarbeid for å få laget en tv-serie i seks deler. Han håper å få solgt den til tv-kanaler hjemme. Målet er at det skal kunne komme noen mer positive bilder fra Pattaya og omegn på tv hjemme.
- Denne serien tar cirka ni måneder å produsere, sier Lisland.
- Det koster en del penger, men vi tror vi kan få igjen disse ved salg av rettighetene til serien.
- Her skal det vises kun ting som din gamle mor kan sitte og se på. Blant annet er man innom et titalls restauranter og enda flere publikumsattraksjoner, som elefantridning, krokodillefarm, fisketurer, paragliding, helikopterturer samt besøk på noen femstjerners hoteller som Royal Cliff etc.
Når det gjelder filmen til Novemberfilm, så sier Lisland at han synes mest synd på thaijentene i Norge, som får gjennomgå som følge av denne filmen. - Men det har ikke vært bra for noen av oss, sier han.
-----
'Vær Varsom'
Det er Pressens Faglige Utvalg som vil måtte avgjøre hvorvidt denne filmen har brutt god presseskikk. Men basert på formuleringene i Vær Varsomplakaten, må det anslås som sannsynlig at filmen har brutt følgende tre punkter:
3.9. Opptre hensynsfullt i den journalistiske arbeidsprosessen. Vis særlig hensyn overfor personer som ikke kan ventes å være klar over virkningen av sine uttalelser. Misbruk ikke andres følelser, uvitenhet eller sviktende dømmekraft.[…]
4.2. Gjør klart hva som er faktiske opplysninger og hva som er kommentarer.
4.7. Vær varsom med bruk av navn og bilde og andre klare identifikasjonstegn på personer som omtales i forbindelse med klanderverdige eller straffbare forhold. […]
-----
Kommentar: Journalistikk?
To viktige oppgaver for pressen er 1. å stille spørsmålstegn ved gamle, oppleste 'sannheter', og 2. hindre maktovergrep mot ordinære mennesker.
I denne filmen gjør man det motsatte. Man gjør det som er aller enklest for en journalist, nemlig å bygge opp om eksisterende fordommer. En filmjournalist vi kjenner sa at han kunne lage ti slike filmer hver uke fra en hvilken som helst storby.
Når det gjelder punkt 2, så er TV2 en maktfaktor i det norske samfunn, og de forgriper seg med denne filmen på vanlige nordmenn. For ikke å snakke om thailandske kvinner i Pattaya og i Norge, som nå er stigmatisert. Vi er usikre på når det ble en viktig jobb for pressen å 'granske' vanlige folk på denne måten. Man benytter metoder som er forbeholdt undersøkende journalistikk mot politikere og næringslivstopper.
TV2 og Novemberfilm unnskylder seg med at de var invitert til Pattaya og hadde derfor som journalister plikt til å filme det de opplevde. Men de blander rollene. Det er oppgaven til et kamera å filme det man ser. Journalister har egen fri vilje og kan forventes å drive oppsøkende virksomhet.
Roar Sørensen hevder forøvrig at Novemberfilm inviterte seg selv. Novemberfilm fikk sjansen til å imøtegå dette utsagnet, men velger å si ‘ingen kommentar’. TV2 trengte en unnskyldning for å vise en film helt på grensen av hva som er presseetisk forsvarlig. Unnskyldningen er at intervjuobjektene selv hadde forårsaket sine skjebner. Hvis det stemmer at Novemberfilm inviterte seg selv, setter dette saken i et enda alvorligere lys.
Vi har gjennom tidene sett mange eksempler på at krav til kilder og dokumentasjon plutselig ikke er så viktig lenger når norsk presse rapporterer fra utlandet. Denne filmen er et godt eksempel på det.
Dag A. Ekeberg
(Pattaya Tidende utgave 3/2010 - 1. mars 2010)
