Hoppkongen Bjørn Wirkola er blitt 69 år gammel. Han trives godt i Pattaya. Thailandsfeberen startet allerede i 1972.
– Første gang jeg satte mine føtter i Thailand var i 1972, forteller Wirkola. – Det skjedde etter en
hoppkonkurranse i Nord-Amerika. Vi mellomlandet i Bangkok og benyttet anledningen til å feriere noen dager. Vi hopperne ble meget imponert over landet.
Wirkola har senere feriert i Thailand 5–6 ganger sammen med sin kone Sigrun. Det er Pattaya som er favorittstedet:
– Jeg må innrømme at det er mangfoldet av golfbaner som lokker mest, sier den gamle hoppkongen med et smil. – Vi prøver også å reise litt rundt i landet for å bli kjent. Det er et spennende land, men vi føler også at det er et veldig trygt land å ferdes i, sier Wirkola.
Bjørn Wirkola er ikke fornøyd med Pattayas omdømme: – Jeg trives meget godt i dette området, og synes det er trist at byen Pattaya har fått et ufortjent rykte i media, sier han.
Fått Parkinsons
– I 2009 satt jeg hjemme sammen med min kone Sigrun og sa til henne: Se på den skjelvingen jeg har på høyre hånden. Siden min bror og mor også hadde Parkinsons sykdom var det naturlig for meg å oppsøke lege, forteller Wirkola. Han fortsetter:
– Det ble foretatt mange undersøkelser og etter en periode fant de ut at jeg hadde sykdommen, men jeg er i fin form og lider ikke noe av sykdommen nå.
Stjernestatus
Som guttunge viste han store sportslige ferdigheter innen fotball og skisport. – Vi hadde ikke noe annet og gjøre enn å sparke fotball på sommeren og gå på ski om vinteren, sier han.
– Hva var din største styrke som idrettsutøver?
– Troen på meg selv, psyken, og selvfølgelig var jeg godt trent og sterk i bena.
– Din far Karl Tommas Wirkola ble nordnorsk mester i langrenn. Hjalp han deg slik at du ble så god i sport?
– Jeg hadde et talent som guttunge til fotball, langrenn og hopp, men det var kombinertutøver jeg ville bli. Men far hjalp meg ikke, han var opptatt med jobben som bygningsarbeider.
Wirkolas far døde allerede i 1967. Hans mor, Astrid, døde i 1996.
Å hoppe etter Wirkola
Under VM i 1966 stakk Wirkola av med seier i både normalbakke og storbakke og ble med en gang ”hoppkongen”. I Vikersund presterte han å få 5 ganger 20 poeng i stil og vant med nesten 10 poeng til nestemann. Han hoppet 146 meter og Vikersundbakken måtte bygges om.
Det var ikke Børge Lillelien som fant opp uttrykket ”å hoppe etter Wirkola”. Bjørn svarer: – Nei, første gangen uttrykket ble brukt var i Skuibakken da Torbjørn Yggeseth og Per Jorsett kommenterte NM på ski i radioen i 1965. Da Toralf Engan skulle hoppe, sa Yggeseth “selv for Engan er det ikke moro og hoppe etter Wirkola”. I ettertid har uttrykket blitt brukt i nesten alle sammenhenger der man skal prestere noe.
Bjørn Wirkola var gjest på Sjømannskirken i Pattaya tidligere i vinter. Han fortalte om sitt liv som skihopper og fotballspiller, noe som interesserte de fremmøtte stort.
Husbygging før Grenoble
Bjørn Wirkola er fra Alta, men flyttet til Trønderlag allerede i 1962. Han bor utenfor Melhus, to mil syd for Trondhjem. Han bygde huset selv, med hjelp fra idrettskamerater, i 1967. I et intervju med Morgenbladet i 2010 innrømmet han etter en del påtrykk fra journalisten at husbyggingen nok gjorde at forberedelsene til OL i 1968 ikke var helt perfekte. Han var storfavoritt men endte langt nede på resultatlisten. Det var også en del andre omstendigheter som gjorde ting vanskelige for ham, en lang åpningsseremoni, en forkjølelse og salt i tilløpet. Mannen som vant hoppuka de tre årene 1967-69 fikk altså ikke med seg noe OL-gull. Men han er fortsatt den eneste som har vunnet hoppuka tre år på rad.
Wirkola deltok i OL i 1964 uten suksess. Men under VM i Oslo i 1966 var formen på plass. Da begynte gullårene for mannen fra Alta som var kjent for sine nerver av stål og sin evne til å psyke ut motstanderne med en kjapp replikk.
Wirkola var også fotballspiller for Rosenborg. Han fikk med seg både serie- og cupgull i 1971. Fredrikstad ble beseiret i cupen. Wirkola var også toppscorer for laget ett år.
La opp for å jobbe
Allerede som 29-åring la han opp karrieren som hopper. To år etterpå, i 1974, var det slutt på toppspillet innen fotball. Da var det på tide å tjene til livets opphold. Selv ikke en av Norges mest kjente idrettsutøvere kunne tjene til livets opphold på idretten på den tiden. Han hadde 65 kroner dagen i tapt arbeidsfortjeneste.
Etter idrettskarrieren har han drevet sportsforretning og vært salgskonsulent. Han har også hatt tillitsverv i idretten, blant annet i Rosenborgs styre. Han jobbet også som sportssjef på en golfklubb. Han pensjonerte seg i en alder av 67 år.
– De siste 2,5 årene har jeg hatt det meget bra etter jeg ble pensjonist og kommer ikke til å slutte å reise hit til Pattaya, sier han. – Vi kommer snart igjen.
Vi fikk stilt ham et siste spørsmål:
– Hvordan ville det ha vært å ”hoppe etter Tom Hilde eller Anders Jacobsen?”
– Man kan jo bare spekulere, svarer Wirkola. – Jeg har jo aldri hoppet med V-stil noen gang, men hadde jeg vært ung i dag, hvem vet…, svarer hoppkongen med et lurt smil.
(Thailands Tidende utgave 3/2013 – 1. mars 2013)
