Menneskene er store, men alt annet er lite. Kaldt og varmt springvann, og menn som heller snakker enn å slåss. Dette er noen av erfaringene Vanitchaya «Mem» Horaban (36) deler med oss etter å ha bodd i Norge i syv år.
Ekteparet er bosatt i tilbaketrukne Skiptvedt i Østfold, et sted som muligens kunne ha fylt en episode i NRKs suksesserie ”Der ingen skulle tru at nokon kunne bu”. Mem er gift med tv-fotograf Øyvind Garder Pedersen, og hun visste nesten ingen ting om Norge før flyhjulene touchet rullebanen på Gardermoen.
– Men hva tenkte du den gangen Øyvind spurte deg om du ville flytte til Norge?
– Jeg tenkte ikke noe spesielt, for jeg fulgte bare hjertet mitt og ville bo sammen med ham. Det spilte ingen rolle for meg hvor vi skulle bo, så lenge vi kunne være sammen og ha en fin og lykkelig familie sammen. Det at jeg skulle bo utenfor Thailand, eller møte en ”farang”, hadde jeg aldri trodd. Jeg var bare en vanlig jente som jobbet og var fornøyd med det jeg hadde.
Bommet på alderen
– Det å komme hit uten å vite noen ting om Norge må vel ha skapt noen morsomme episoder?
– Da jeg kom hit visste jeg ikke at det fantes både varmt og kaldt vann på et kjøkken, og visste ikke hva en oppvaskmaskin var. Mannen min hadde puttet noen skitne tallerkener i maskinen, som jeg trodde var et oppbevaringssted. Jeg ble litt sur, og tok ut alt og vasket det i iskaldt vann fra springen. En annen morsom episode var da vi skulle med danskebåten. Folk i Norge tror ofte at jeg er yngre enn jeg er, noe mange asiater opplever. Da vi skulle levere billetten fikk jeg utdelt tegnebok og fargeblyanter for barn. Da var jeg 30 år gammel…
– Har du kontakt med thaimiljøet?
– Ja. Det gjør meg glad å møte andre thaier i Norge. Vi lager mat sammen og snakker på morsmålet vårt. Å leve og bo uten venner er ensfarget. Venninnene mine lager farger i livet mitt. Vi møtes når vi vil, og om jeg vil dra på thailandske arrangementer i høytider så drar jeg til tempelet.
– Når tenker du at ”nordmenn er jammen forskjellige fra thaier?”
– Nordmenn smiler sjelden til hverandre og ser veldig alvorlige ut. Jeg synes de kunne åpne opp mer og lære av hverandre og utlendinger. Nordmenn er veldig opptatt av hvor man er fra, men thaier bryr seg ikke om det. Vi vil bare prate og ha det gøy med hverandre. Så nordmenn kunne gjerne smilt mer, ikke vært så seriøse og kanskje hatt et mer åpent sinn.
Kan lære av hverandre
– Kan thaier lære noe av nordmenn?
– Ja, jeg liker familielivet i Norge, hvordan nordmenn tar vare på barna og at de respekterer leggetider, skolearbeid og spiserutiner. Menn i Norge har også mer kontroll på følelsene sine, synes jeg. De kommuniserer mer istedenfor å slåss. Norske menn bryr seg mer om kona og familien, og de tar vare på og respekterer kona og holder seg til én dame.
– Hva savner du fra Thailand?
– Mat og sol. Det skulle ha vært flere matmarkeder og mer gatemat her i Norge. Noen ganger vil man ikke lage mat, og alt i Norge er dyrt og det er for lite utvalg. Det er veldig dårlig service også. I Thailand er vi små, men vi har god plass. I Norge er menneskene store, men alt annet er lite; kjøpesentre, trapper, biler, toaletter, senger etc.
– Hva synes du om norsk mat?
– Noe er bra, men det er for lite utvalg. Jeg liker frokost i Norge, for det er godt brød og god melk. Jeg liker også veldig godt makrell i tomat, og kjøper med meg ti bokser hver gang jeg drar til Thailand. Disse gir jeg til familien. Det jeg ikke liker å spise her er storfekjøtt.
– Hvilken fremtidsdrøm har du angående bosted når du blir eldre?
– Jeg har ikke en drøm om hvor, bare jeg kan bo sammen med familien min. Nå har vi planer om å bo 50 prosent i Thailand og 50 prosent i Norge når vi blir eldre. Men bare jeg er lykkelig så er det ikke så nøye, for jeg har det fint i Norge. Det er vakker natur med mye fjell og frisk luft. Jeg liker også snø, som forandrer hele landskapet til en helt annen verden.
(Thailands Tidende utgave 4/2013 – 1. april 2013)
