Barlegenden Erik Sørensen forteller om 30 år i barbransjen i Pattaya. Starten for Scandinavia Bar var trang, men økonomien ble reddet av amerikanske soldater. Erik har klokketro på Pattaya fortsatt og lover å holde koken.
Over hundre mennesker møtte opp for å feire «Scandibar» på jubileumsdagen – selveste 17. mai – i Pattaya. Det vanket flosshatter til gjestene ved ankomst. Mange stilte i finstasen, og norsk nasjonalfølelse sto i høysetet. Et ekte norsk koldtbord var populært. Vi fikk en prat med den travle innehaver Erik Sørensen (53) mellom slagene. Sørensen kom fra Harestua til Pattaya for første gang som 22-åring i 1985.
– Hva møtte deg da du kom til Pattaya?
– Jeg så en vakker og stille fiskelandsby med forlokkende øyer omkring. Jeg traff hyggelige og smilende mennesker som bare ville meg godt, alt lå til rette for å kunne starte et nytt liv og få et godt levebrød i Pattaya.
– Var du den første nordmannen som startet bar i Pattaya?
– Om jeg ikke var den første så var jeg i hvert fall en av de aller første. Kjell Valen drev allerede bar da jeg startet.
Måtte flytte
Baren lå frem til september 2014 på Beach Road ved Soi 13. Da måtte Erik flytte noen hundre meter sydover Beach Road til barområdet Best Friend. Den opprinnelige plassen skulle rives for å gi plass for restauranten Hooters.
– Jeg savner selvsagt gamlebaren veldig, men jeg synes det har blitt ok her på Best Friend-området også. Jeg har større areale, og det er gode parkeringsmuligheter her.
– Hvordan har det seg at denne baren er blitt så populær blant skandinaver?
– Hardt arbeid, gode venner og ståltro på konseptet er bærebjelken for baren, svarer Erik.
– Hvordan var starten i Pattaya?
– Jeg kom til byen i 1985 som turist. Jeg slet med psoriasis og reumatisme hjemme i kalde Norge, og jeg fant ut at jeg måtte gjøre noe med dette. Da sa jeg til med selv, reis hjem og pakk kofferten.
Langt unna sentrum i 1986
Erik solgte alt som kunne selges i Norge og flyttet til Pattaya året etter. Plagene forsvant etter hvert og han begynte å tenke på inntektsbringende arbeid:
– Jeg spurte folk hvordan jeg kunne kjøpe vannskutere for utleie til utlendinger, men da fikk jeg streng beskjed om at den virksomheten var forbeholdt thaier og det var bare å holde seg unna.
Så Erik måtte finne på noe annet: – Jeg hadde hundre tusen norske kroner i hånda og jeg bestemte meg for å starte bar. Først fikk jeg et tilbud om et lokale øverst i soi 13-2 (Soi Postoffice, red. anm.). Det var langt unna sentrum på den tida, så det skrinla jeg fort. Men så kom tilbudet fra barområdet mellom soi 13 og 13-1. Folk sa at dette også var for langt unna sentrum, som da for det meste dreide seg om Walking Street, det var der barer, butikker og kontorer lå i 1986. Vel, tenkte jeg, vi får se.
Trang start
– Den første tiden var det dårlig omsetning men det kom etter hvert noen venner som hadde lyst på nordisk mat, så jeg hoppet på mopeden og dro på markedet for å kjøpte råvarer til lapskaus og grillmat. Det hjalp litt på omsetningen og det gjorde det også triveligere i baren.
Det som virkelig hjalp på omsetningen var når amerikanske militærstyrker kom med opptil 7000 mann på flåtebesøk. Dette skjedde et par ganger i måneden på den tida.
– Jeg må innrømme at jeg hadde dårlig råd i starten. Det var kun én høyttaler i baren, men etter et par flåtebesøk fra amerikanerne kunne jeg kjøpe et godt stereoanlegg. Jeg spilte amerikansk musikk, det var god stemning og omsetning og driks haglet inn.
Soldater og SAS
Erik legger ikke skjul på at det var amerikanerne som var hovedinntekten i barnæringen på den tiden. I tillegg kom det mange ansatte fra SAS, som fikk billige reiser til Thailand.
Erik hadde også en periode en restaurant sammen med en engelskmann like ved der Sjømannskirken ligger i dag. Senere drev han restaurant i området bak Scandibar. Erik og kona Virginia drev også Scandinavia Beach Club mellom soi 5 og 6 fra 2007 til 2013. Det området er nå under ombygging.
– Men hvordan lærte du å lage mat?
– Jeg hadde mange venner og gjester i baren som var kokker og stuerter til sjøs, men for å bli flink til å lage norsk mat kjøpte jeg en kokebok og prøvde og feilet på kjøkkenet, smiler Erik. – Man lærer hele tiden og til slutt syntes jeg at det ble et bra resultat. Jeg lager kun husmannskost og det er få som har klaget.
Havfiske
– Men over til noe helt annet, du har også arrangert havfiske for gjestene dine.
– Ja det er riktig, jeg elsker å være ute på havet og se små, vakre øyer med kritthvite strender og korallrev. Når man i tillegg kan få fisk på over 100 kilo blir det bra.
Erik kjøpte båt til formålet. Den er ikke i bruk for øyeblikket.
Mens vi sitter i baren instruerer Erik en av de ansatte på thai.
– Du snakker thai?
– Vel, jeg snakker slik at jeg blir forstått, og det skulle bare mangle etter å ha tråkket rundt i byen i 30 år. Kommunikasjon er viktig når man driver forretningsvirksomhet i Thailand
Erik er gift med Virginia. De har en datter på 23 år. Hun er for tiden student.
– Min kone er fra Filippinene. Hun har hjulpet til med mine virksomhet i alle år og lager nå bedre norsk mat enn jeg.
Norge ikke aktuelt
– Har du ikke lyst å reise hjem til Norge med hus, bilen i garasjen, kone og barn?
– Nei overhode ikke, jeg kan ikke flytte etter alle årene her nede med varme og sjøliv. Tilbake til Dagsrevyen, vind, regn og snømåking? Nei og atter nei.
– Du har ikke mye negativt å si om Pattaya, men har byen forandret seg på disse 30 årene?
– Ja, og det er vi som har forandret byen, vi som har kommet hit med kroner og dollar og annet. På grunn av turistnæringen har byen og trafikken vokst, og Pattaya har blitt større og mer bråkete. Mye av «fiskelandsbyen» er blitt borte. Men det er heldigvis ikke langt å dra før du møter rolige forhold og småbymentalitet. Eller bare ta båten ut til noen øyer, så får du roen, sier Erik.
-----------------------------------------------
Trives i Pattaya
Vi spurte to av festdeltakerne på Scandibar om deres forhold til den 30 år gamle baren, innehaver Erik Sørensen og Pattaya generelt.
Arnfinn Venner (47), Nannestad:
– En mer hyggelig og sosial person enn Erik skal du lete lenge etter her i Pattaya. Jeg kom hit for første gang i 1994 og har sett utviklingen fra en stille og rolig by til storby. Jeg kjenner meg nesten ikke igjen fra gang til gang når jeg besøker byen. Jeg husker Soi Buakhao som grusvei og Third Road som kun en liten sti. Jeg reiser til Pattaya for å treffe venner, sole meg og ha det gøy. Dette er jo en bade-ferieby!
Frank Holdhus (71), Bergen:
– Jeg likte meg nok bedre da Scandibar lå ved Soi 13. Det var bedre utsikt mot strandpromenaden, sier den tidligere elektroingeniøren, som gjerne går under navnet Franky Boy. – Jeg kom til Pattaya første gang i 2005 og var litt skeptisk. Jeg hadde lest mye rart om Pattaya i norsk medier. Etter noen uker begynte jeg å slå meg til ro. Jeg var langt nede både fysisk og psykisk etter fire ryggoperasjoner i Norge, men da jeg så smilet, vennskapet og forståelse både fra thaier og utlendinger her kom livsgleden og trivselen tilbake.
(© Thailands Tidende. Utgave 6/2016 – 1. juni 2016)
