Man skal ikke ha vært lenge i Thailand før man ser noen av de mange ulike tusenbeinartene. De kryper sakte bortover bakken. Berører du dem, krøller de seg sammen for å beskytte føttene. Noen ganger kommer det væske – gul eller oransje – ut gjennom det ytre skjelettet. Denne væsken inneholder gift og luktstoffer. Men de er ufarlige for mennesker, og de kan ikke bite.

De lange, vandrende krypene har om ikke tusen, så i hvert fall flere hundre par med bein. Som bildene viser, er det ikke helt misjonærstillingen som praktiseres under parring. Men en «kjærlig» omfavnelse må til for at befruktningen skal skje. 

Selve akten er spesiell. Både hann og hunn har kjønnsorganer. Noen av hannene har til og med to «peniser». Men disse slipper bare ut sædklumper som hannen fester på to fotlignende kroppsdeler som kalles gonopoder. Når sæden er festet, vil gonopodene skyve sæden til hunnens kjønnsåpning. Gonopodene er føtter som etter som tusenbeinet blir kjønnsmodent utvikler seg til å bli gonopoder. 

Hunnen tar vare på sæden, og bruker av den når hun legger egg, og har ikke behov for flere akter før sæden er brukt opp.

(© Thailands Tidende. Utgave 11/2018 – 1. november 2018)