I 2015 fant kinesiske forskere antistoffer mot coronavirus i Mojiang i Yunnan-provinsen. Denne kinesiske provinsen grenser opp mot landene i Mekongdeltaet. Iboende immunitet er en av sju mulige forklaringer som er lansert for de lave smittetallene.
Mange trodde på teorien om at varmen tar knekken på coronaviruset, men det virker ikke slik. Man kan hevde at folk i varme regioner av rike land – f.eks. Florida og Arizona – oppholder seg mye innendørs med aircon, og at det kan være skadelig. Men hva skal man si om Brazil og India?
Så da blir det andre teorier som vurderes, som kulturell væremåte og villighet til å bruke munnbind. Men det er likevel ikke lett å forklare hvorfor land i Mekongdeltaet har så utrolig lave smittetall. En mulig forklaring er en iboende immunitet mot denne typen virus. Et vitenskapelig arbeid fra 2015 kan peke i den retningen.
Thailand får mye omtale for lave smittetall for tiden, men situasjonen er enda bedre i nabolandene Myanmar, Laos, Kambodsja og Vietnam. Det samme gjelder også Yunnan-provinsen, som er Kinas grense mot denne regionen.
Dette er en region som historisk sett har hatt mye samkvem og samhandel, grunnet Mekongfloden. Myndighetene i disse landene, inkludert provinsen Yunnan, rapporterer om veldig lave tall. Dette er tallene pr i dag ifølge Wikipedia:
Thailand: 3246 tilfeller, 58 dødsfall
Myanmar: 303 tilfeller, 6 dødsfall
Laos: 19 tilfeller, 0 dødsfall
Kambodsja: 171 tilfeller, 0 dødsfall
Vietnam: 382 tilfeller, 0 dødsfall
Yunnan: 187 tilfeller, 2 dødsfall
Det fremkommer etter hvert teorier om at dette «nye coronaviruset» ikke er så nytt som man er blitt fortalt. I en grundig gjennomgang hos Scientific American blir en kinesisk «virusjeger» intervjuet.
Allerede i 2015 gjorde de over 200 tilfeldige tester i en befolkning i nærheten av en flaggermusgrotte ved Mojiang i Yunnan-provinsen. De fant at seks personer hadde antistoffer mot SARS-liknende coronavirus.
Bladet Nature kom i desember 2017 med en artikkel som opplyste at man hadde funnet tilnærmet tro kopier av SARS-viruset hos flaggermus i en grotte i Yunnan. Viruset drepte 800 personer i 2002 og 2003. Etter 2004 har det ikke vært meldt om noen tilfeller av viruset hos mennesker.
Faksimile: Artikkelen i Nature fra 2017.
Viruset ble spredd via et dyr som på norsk kalles snikekatt (Civet på engelsk). Det spredde seg hele 100 mil østover til Guangdong-provinsen, antakeligvis via salg av dyr på et såkalt våtmarked.
Artikkelen fra desember 2017 advarte om at et tilsvarende virus kunne dukke opp. De fikk rett.
Yunnan-provinsen er kjent for sine store mengder flaggermus som på norsk kalles hesteskonese (Horseshoe Bats).
En teori er at Covid-19-viruset fant vegen fra Yunnan til Wuhan, som ligger 130 mil i luftlinje nordøstover fra hovedstaden i Yunnan, Kunming.
Dette kan ha skjedd ved at dyr som var smittet av flaggermus ble tatt med og solgt på våtmarkedet i Wuhan. En annen teori er at en person som var smittet tilfeldigvis befant seg på dette markedet, og det skapte smitte. En tredje teori er at viruset unnslapp fra et forskningslaboratorium i nærheten av markedet.
16. juli kom New York Times med en artikkel kalt «No One Knows What Thailand Is Doing Right, but so Far, It's Working».
Her blir det lansert ulike forklaringer på de lave smittetallene, inkludert gener og immunsystem. Her er de sju punktene. Vi har lagt til litt utfyllende informasjon:
1. Sosial distansering, noe som er iboende i den thailandske kulturen, og i andre land i regionen. Det er uhøflig å komme for nære folk, og ikke minst å snakke andre rett opp i ansiktet, noe som folk i andre deler av verden ikke nødvendigvis har problemer med.
2. Hilseform – wai istedenfor håndhilsing. Unngår direkte berøring.
3. Tidlig oppfordring til å bruke munnbind. Det er mer vanlig og sosiale akseptert å bruke munnbind i denne regionen.
4. Et desentralisert helsesystem hvor drøyt 70.000 landsbyer har frivillige helsepersonell som har ansvaret for folk i landsbyen. Dette gjelder for Thailand.
5. Mye opphold utendørs, ikke inne med aircon selv om det er varmt.
6. Mindre helseproblemer som fedme og diabetes, selv om dette også er blitt et stort problem i Thailand de siste tiårene.
7. En genetisk komponent i immunsystemet til folk i Mekongdeltaet som er mer motstandsdyktig mot coronavirus.
Det blir også nevnt hos New York Times at motstandsdyktigheten mot dengue-feber i Thailand er lav og at mange blir smittet. Tallene i år er ekstra høye. Motstanden er lavere enn i mange andre land som har de samme variantene av dengue.
Med slike geografiske forskjeller er det da logisk at folk i dette området kunne ha bedre motstand mot corona enn andre deler av verden, siden de har dårligere motstand mot dengue. Poenget er at ulike regioner har ulik motstandskraft mot diverse sykdommer.
Det er Dr. Wiput Phoolcharoen ved Chulalongkorn-universitetet som kommer med disse teoriene.
(© Thailands Tidende. 19. juli 2020)
