«Om ti år vil søknaden om forlengelse av oppholdstillatelsen min trolig være på 30 dokumenter og 100 sider.»
En leser forteller her om siste besøk hos immigrasjonsvesenet for å fornye oppholdstillatelsen:
Hver gang jeg kommer til immigrasjonskontoret for å forlenge min årlige oppholdstillatelse som pensjonist krever de flere papirer enn forrige gang.
I følge regelverket (Order of Immigration Bureau 312/2564) og immigrasjonsvesenets egen veiledning på nettet, skal jeg fremlegge fire dokumenter. Men denne gangen krevde innvandringen ni andre dokumenter i tillegg, så det ble totalt 13 dokumenter og 36 sider. Det var en like tykk bunt som jeg tidligere måtte lage da jeg hadde oppholdstillatelse basert på ekteskap (men da måtte jeg i tillegg levere en identisk kopi av dokumentene).
Så om ti år vil søknaden om forlengelse av oppholdstillatelsen min trolig være på 30 dokumenter og 100 sider.
Immigrasjonen hevder at de trenger alle disse papirene fordi de nå må sende dem til godkjenning til divisjonens hovedkontor. Dette til tross for at det lokale kontoret godkjente forlengelsen av oppholdstillatelsen på stedet.
Jeg antar at de har rettslig grunnlag for å be om all den dokumentasjon de ønsker, men jeg finner det ikke i immigrasjonsloven 2522 eller Royal thai Police Act 2547 (2004) ved en rask skanning av engelske oversettelser.
Min kone sier at dette dreier seg om thailandsk kultur. Embetsmenn er engstelige for å bli irettesatt av sine overordnede og forlanger heller litt for mange dokumenter. Hvis det i et spesielt case ble krevd en spesiell dokumentasjon, kan man risikere at alle besøkende på immigrasjonskontoret får dette kravet deretter.
Jeg hadde fylt ut skjemaer i forkant hjemme, fordi jeg av og til har problemer med skjelving i hånden. Det hjalp imidlertid ikke. De ble raskt kastet og jeg fikk nye blanke skjemaer jeg måtte fylle ut, uten at de fortalte hvorfor de gamle ikke dugde.
En skremmende ting er den gjenbruken de gjør av forkastede kopier. Sist gang jeg var på immigrasjonskontoret fikk jeg tildelt et A4-ark med de nye tilleggsdokumentene som jeg måtte skaffe. Det var jo god service. Men dette var skrevet på baksiden av en fotokopi av et ferdig utfylt – men tydeligvis kassert – skjema for endring av visumtype, med bilde av en søker, hans adresse og immigrasjonens saksbehandlingsnotater om søknaden.
Det er fint at de forsøker å spare på papirbruken, men ikke så hyggelig at de ikke bryr seg om at det er konfidensiell informasjon de deler ut.
Jeg snakket litt med min thailandske kone om dette. Hun har lært seg av meg å forlange å få ubrukte og krøllete kopier tilbake for å makulere dem selv. Hun sier at thaier ikke gjør dette. Man kan ikke stole på at myndighetene gjør dette. Jeg har aldri sett noen makuleringsmaskin på disse kontorene. Det samme problemet gjelder for øvrig bankvesenet.
Jeg tenkte jeg skulle tipse immigrasjonsvesenet om disse problemene og mange feil på deres websider. Websidene er ikke oppdatert, og mange lenker fungerer ikke. Jeg ringte over flere dager til flere telefonnumre som var oppgitt, men ble bare sittende fast i en automatisert kø eller fikk beskjed om at numrene var ute av funksjon. En forespørsel sendt på e-post er ikke blitt besvart.
Pensjonist, Thailand
(Thailands Tidende. 28. april 2023)
