«Vi er tre søstre fra Sandnes. I mai 2026 skulle vår eldste søster konfirmeres. Dette var en stor dag som vi hadde gledet oss til i lang tid. Familien vår i Filippinene gledet seg også.»

Kjære justis- og beredskapsminister Astri Aas-Hansen,

Vi skriver dette brevet fordi vi ønsker å fortelle deg hvordan det føles når mennesker man er glad i blir nektet muligheten til å delta i en av de viktigste dagene i livet vårt.

Vi er tre søstre fra Sandnes. I mai 2026 skulle vår eldste søster konfirmeres. Dette var en stor dag som vi hadde gledet oss til i lang tid. Familien vår i Filippinene gledet seg også. Bestemoren vår, onkelen vår, tanten vår og fetteren vår søkte om besøksvisum for å komme til Norge og feire dagen sammen med oss.

Familien vår hadde besøkt Norge tidligere i 2019 og reist hjem igjen som avtalt. De hadde jobb, skole, familie og forpliktelser som ventet dem i Filippinene.

Fra besøket fra familien i 2019. (Foto: Privat).

[ annonser ]

Likevel fikk to av dem avslag på visumsøknaden i år. Vi opplevde at avslaget var vanskelig å forstå, fordi familien tidligere hadde besøkt Norge og reist hjem som avtalt.

Resultatet ble at ingen kunne komme. Selv etter utallige henvendelser og klager så fikk de avslag.

Det som gjorde mest vondt, var ikke papirarbeidet eller ventetiden. Det som gjorde vondt var å stå på konfirmasjonsdagen og vite at bestemoren vår, som elsker oss og som hadde gledet seg så mye, ikke kunne være der.

En konfirmasjon skjer bare én gang. Vi fikk aldri den dagen tilbake.

Vi forstår at Norge må ha regler for innreise og visum. Vi respekterer at myndighetene må gjøre vurderinger i hver enkelt sak. Men vi håper også at det er plass til å se menneskene bak dokumentene.

For oss handler dette ikke om turisme eller ferie. Det handler om familie.

Nå nærmer det seg en ny stor dag. I mai 2027 skal den neste av oss konfirmeres. Til høsten må familien vår igjen søke om besøksvisum.

Vi er redde for at historien skal gjenta seg.

Vi er redde for at bestemoren vår nok en gang skal gå glipp av et av livets viktigste øyeblikk sammen med oss. Vi vet at tiden hennes ikke er ubegrenset. Hver gang vi får mulighet til å være sammen, betyr det ekstra mye.

Vi ber ikke om særbehandling. Vi ber bare om at saker som vår vurderes grundig, rettferdig og med forståelse for hvilke konsekvenser avgjørelsene får for vanlige familier.

Når en bestemor, en mor, en datter eller et barnebarn blir skilt fra hverandre under viktige familiebegivenheter, handler saken om mer enn skjemaer og dokumentasjon. Den handler om minner som aldri kan skapes på nytt.

Vi håper derfor at du vil arbeide for at familier som ønsker å møtes til viktige livsbegivenheter, blir møtt med både rettssikkerhet og medmenneskelighet.

Vi ønsker bare det samme som de fleste andre barn i Norge ønsker på sin konfirmasjonsdag:

At de menneskene som elsker oss mest, kan være til stede.

Med vennlig hilsen

Maria Navarro Stavø – ble konfirmert i 2026 uten at familie fikk komme

Thea navarro Stavø – skal konfirmeres i 2027 

Ida navarro Stavø – skal konfirmeres i 2029

(Thailands Tidende. 13. august 2026)