En nordmann har havnet i politiets nett. Det betyr ikke at han er skyldig.

Oppdatering (25. September 2026): Thailands Tidende har fått svar på henvendelsen til norske Kripos. Se nederst i artikkelen. Red.

En nordmann i Buriram er arrestert mistenkt for å besitte seksuelt eksplisitt materiell om mindreårige. Det har vært et samarbeid mellom norsk og thailandsk politi.

Det er ikke min jobb å være et mikrofonstativ for verken norske eller thailandske politimyndigheter. I så fall ville jeg vel bare skrevet «send ham i fengsel for resten av livet», slik andre nå skriver, og mine facebookvenner ville likt dette.

Men saken er ikke så enkel.

[ annonser ]

Etter å ha observert en mengde slike saker, er det en ting som står klart: Det politiet «uttaler» etter pågripelsen er ofte overdrevet.

Og det blir gjerne redusert i en eventuell rettssak. Men på det tidspunktet er det ingen som husker saken, for rettsvesenet jobber i sneglefart. 

Pressen sluker uansett slike uttalelser fra politiet rått. For de har ingen andre kilder.

Kun de aller rikeste blant oss har råd til å kjøpe en advokat som kan være på banen umiddelbart og stille spørsmål ved det politiet sier.

Politiet «antyder» i denne saken at det kan ha vært fysiske overgrep og menneskesmugling involvert. Hvorfor «antyder» de dette? Jo, fordi de ikke har noen beviser. 

Men det skal ikke være politiets jobb å «antyde». De sier at de har funnet pornografisk materiale på vedkommendes PC. Hvis det er alt, så bør de holde seg til dette. 

Jeg forstår at norske og thailandske politistyrker har klart å samarbeide her, og det er en stolthet involvert.

Ikke minst hos det norske politivesenet. For vi vet at den beste karrierevegen nå er å bruke digitale verktøy for å «ta» de som bedriver overgrep mot mennesker som ennå ikke har passert 18 års alder (uansett om de selv anser seg som voksne eller ei). Og enorme ressurser er satt til side for dette. 

Politiet kaller det «menneskesmugling». Ja, det har til og med vært tilfeller hvor politiet har arrestert thaier som jobber med massasje i Norge, og de har klassifisert dette som «menneskesmugling»! Tro det eller ei. 

Thailands Tidende har skrevet mye om dette, f.eks. denne artikkelen:

LES: Norsk politi går etter utleiere til thaimassasje (12. mars 2021)

Men tilbake til saken, er den noen i politiet som har stilt seg dette spørsmålet:

Hva om internett har gjort at de som er så uheldige å ha blitt født med en seksuell tiltrekning til mindreårige nå kan få utløp for sin tiltrekning kun via online kontakt, istedenfor fysisk kontakt?

I så fall har internettet klart å forhindre fysiske overgrep.

Politiet vil selvsagt svare at barna på Filippinene tar skade uansett, fordi de blir filmet. Og hvem er skyld i det? Jo, de som kjøper dette. Blant annet nordmenn. 

Men hva slags skade? Og hva er alternativet?

Håpløst fattige familier på Filippinene har ikke så mange valg i livet. Kanskje valget om å filme barna var det beste av noen få elendige valg? Og hvis ikke nordmenn kunne kjøpe dette, så var det nok av andre kjøpere. 

Det velmenende vestlige idealister (og politifolk) nå gjør, kan spenne beina under den eneste ordentlige inntektskilden disse familiene hadde, og som kunne skapt en bedre fremtid for barna. Var det noen som tenkte på det?

Oppdatering (25. September 2026):

Thailands Tidende har fått svar på henvendelse til norske Kripos.

Kommunikasjonsrådgiver Kamilla Rudberg i Kripos opplyser:

– Vi kan bekrefte at en nordmann er pågrepet i Thailand mistenkt for besittelse av overgrepsmateriale. Pågripelsen er et resultat av internasjonalt politisamarbeid og utveksling av informasjon mellom norske, filippinske og thailandske politimyndigheter. Saken etterforskes av thailandsk politi (DSI) og spørsmål om etterforskningen og mistankegrunnlaget må rettes dit.

Når det gjelder satsingen på dette området, forteller hun:

– Generelt kan vi si at Kripos de siste årene har styrket arbeidet med å identifisere norske borgere som utgjør en risiko for sårbare barn i risikoland, og at vi jobber aktivt med forebyggende og avvergende tiltak mot denne målgruppen.  

Dag A. Ekeberg, redaktør (flere kommentarer)

(© Thailands Tidende. 24. september 2026