Thailand har få offentlige parker og lite skog. Nå blir det enda mindre, f.eks. i Pattaya, hvor resterende skogholt hugges ned for å spare skatt.

 

Jomtien Beach i Pattaya har vært en liten oase for området. Mens Pattaya er fullstendig utbygd, er det fortsatt grønne lunger på Jomtien Beach. Men de forsvinner raskt.

 

Årsaken er eiendomsskatten, som er i ferd med å tre i kraft, etter at vekslende regjeringen i over ti år har forsøkt å få den vedtatt.

 

Vanskeligheten med å få innført en moderne eiendomsskatt skyldes at landets rike og mektige familier har syltet ned sine midler i eiendom, og ikke har vært noen tilhengere av eiendomsskatt. Med en stigende trend i pris på land har dette vært en av de beste måtene å investere på, så fremt man har et litt langsiktig perspektiv.

 

Det var nedgang i prisene i 4–5 år etter asiakrisen i 1997/98, og etter den verdensomspennende økonomiske nedgangen i 2008. Men den langsiktige trenden har alltid pekt oppover for investeringer i land.

 

Nå er det imidlertid gjort alvor av en progressiv skatt for land. Land som ligger brakk og ubrukt vil få stadig høyere skatt ettersom årene går. Tanken har vært at land ikke skal ligge brakk men isteden benyttes til gode for landets innbyggere.

 

Skatten på brakkland skal økes progressivt hvert tredje år landet står ubrukt. De første tre årene er det 3000 baht pr million likningsverdi. Skatten dobles hvert tredje år.

 

Når det gjelder landbruksarealer, så slipper man skatt hvis taksten er under 50 millioner baht.

 

Det lovgiverne ikke har tenkt på er at landets grønne lunger nå forsvinner. For eksempel på Jomtien Beach har det forsvunnet et titalls skogholt bare det siste året. Eierne planter isteden cassava, ikke for å tjene noen få baht på innhøsting, men for at landet skal klassifiseres som landbruksland og få en minimal skatt.

 

Bildet til artikkelen er fra Soi 9 på Jomtien Beach, hvor den sydlige siden var en ugjennomtrengelig jungel. Nå er det et åpent landområde, og man kan snart forvente å se cassavaplanter.

 

Allerede i 2009 skrev Thailands Tidende om den nye eiendomsskatten. Den verserte i offentlige korridorer i mange år, før den angivelig skulle bli vedtatt i 2016. Så viste det seg at den ikke passerte parlamentet likevel. Den ble utsatt i ett år, og deretter i flere år.

 

LES: Thailand vil ha mer skatt på eiendom (2009)

LES: Eiendomsskatten omsider vedtatt (2016)

LES: Eiendomsskatt utsatt til august 2020, gode nyheter for utleiere (2019)

 

I fjor ble det endelig vedtatt en ny skatt. Og så kom coronapandemien, som har gjort at myndighetene har redusert det nye skattenivået med 90 prosent inntil videre. De velstående familiene som skatten skulle ramme klarer seg uansett, men middelklassen som ble et mer eller mindre utilsiktet offer har lite penger å betale skatt med i disse dager.

 

Privat eiendom var uansett unntatt fra skattekravene i en overgangsperiode på tre år inntil 2022, og nå har altså kommersielt eid eiendom fått 90 prosent reduksjon inneværende år. Effektene av coronapandemien blir nødvendigvis ikke noe bedre i 2021, så det må forventes at reduksjonen blir forlenget.

 

Skatten er ment å ikke ramme ordinære lønnsmottakere, for det er en grense på en likningsverdi på 50 millioner baht på boligen man eier.

 

Problemer er at mange folk eier mer enn én eiendom, uten å være spesielt rike, og skatten inntreffer fra første baht på eiendom nummer to.

 

For private eiere er det ingen veldig høy skatt, nærmere bestemt 200 baht pr million likningsverdi.

 

Eiendom eid av firmaer er en helt annen skål. Der skal skatten være 3000 baht pr million likningsverdi. Dette får store følger for utlendinger som har investert i eiendom via å opprette firmaer. 

 

Thailand har drøyt hundre nasjonalparker, hvor det fortsatt finnes urskog. Ut over det er det lite skog, så lite at tresorter som teak er blitt fredet og det er strenge straffer for å hugge ned trær.

 

I tett befolkede områder som Isan er det knapt et tre å se, med mindre man snakker om gummiplantasjer. Nord-Thailand har områder hvor det fortsatt vokser trær. Det samme med Syd-Thailand, som ikke er så tett befolket.

(© Thailands Tidende. 8. november 2020)