En thailandskfødt finalist til Miss Norway er blitt profilert i mange norske aviser. Hun er nemlig født som gutt. Hun ønsker å ha et friskt og brunt utseende, og anbefaler thailandske kvinner på det sterkeste om å slutte å benytte reklamens hvitekremer. 

Kontrastene har vært enorme i livet til Eirin Grinde Tunheim (26). Fra mann til kvinne, og fra å vokse opp i en lutfattig familie på landsbygda i Thailand – hvor lekene var selvlagede og av søppel, stein og jord – til å seile opp som en av tolv kandidater til å vinne Miss Norway 2019.

Eirin er medlem av MENSA Norge (se bilde under), og hevdes å være verdens andre transgender som er med i missekonkurranse.

Eirin har gått «hele veien» for å bli kvinne, og etter at 180 påmeldte deltagere har blitt til tolv semifinalister, har hun sjansen til å vinne missekonkurransen. Det var nok neppe i tankene til Grin Tuai-Tun – som hun het som guttunge i Buriram 

Eirin ønsker å være et godt forbilde, en kvinnelig transgender og innvandrende thaikvinne med fokus på utdanning og karriere. Hun skiller seg fra mange andre thailandske modeller og TV-personligheter med sin brune hud – stikk i strid med det thailandske skjønnhetsidealet. 

[ annonser ]

Hun sier til oss:

– Jeg har jobbet mye med min egen tankegang. Lys hud representerer rikdom for thaiene. De som ikke må jobbe hardt ute i solen. Min oppfordring er å ikke høre på reklamen. Ha heller en naturlig hud og lev sunt.

Hun fortsetter: 

– At man stråler fra innsiden og ut, ikke fra usunne whitening-kremer som gir negative konsekvenser for huden på lang sikt. 

Hun mener reklamen som forherliger en hvit hud har mye av skylden. At brun hud skal fremstå som lite tiltrekkende:

– Reklamens oppgave er i stor grad ment å fortelle folk at man ikke er god nok, det har påvirket levemåten til mange thaier på dette området. Du skal ikke føle deg for lykkelig, uten å kjøpe produktene deres.

Hun nevner konsekvensene av disse kremene:

– Kviser, sensitiv og tynn hud og kreft kan være konsekvenser av å bruke whitening-kremer. De inneholder ofte kvikksølv.  

Gutteleker ble raskt erstattet av en etterlengtet Barbie-dukke i barndommen til Eirin:

– Foreldrene våre hadde ikke tid til oss, det handlet om å klare seg selv på mange områder fra jeg var fire år gammel og broren min var fem. Å bruke hjernen selv, og lete etter spiselig mat selv, var vår oppgave. Ris og soyasaus var favorittretten. 

Som tiåring ble den første leken innkjøpt, som ikke var selvlaget av papir, trær, jord, søppel eller planter. 

– Jeg hadde spart 15 baht, og ville kjøpe en Barbie-dukke. Da jeg skulle betale sa selgeren at den kostet 20 baht. Hun var meget snill og ga meg fem baht i rabatt, det var jeg veldig takknemlig for. 

Siden den gang har livet endret seg radikalt. Som tolvåring flyttet Eirin til Buskerud med moren, som giftet seg med en nordmann i 2006. Hun møtte stor forståelse hos foreldrene da de ble oppmerksomme på at hun ville være jente. Som 18-åring ble de fysiske inngrepene som skal til for å få stempelet «kvinne» i norske ID-papirer gjort. 

I Thailand er folk vant med å se mennesker som på folkemunne kalles ladyboys, katoeyer, og transgenders. Det politisk korrekte uttrykket er LGBT, som står for Lesbian Gay Bisexual and Transgender. 

– Hvordan reagerer den jevne nordmann når de oppdager at de står ovenfor en som er født som mann?

– Da jeg gikk på ungdomsskolen og overgangen til å bli kvinne skjedde var det ikke lett. Da ble jeg mobbet, og noen kalte meg homo. Nå har jeg et vanlig liv, og jeg opplever at ingen legger merke til det. Jeg føler meg nå som en vanlig person, forteller Eirin, som nå bor i Tromsø hvor hun studerer for å bli tannlege. 

– Hva vil du si om en mann som liker en såkalt «ladyboy», en som ikke er kjønnsoperert men fremstår som en kvinne ellers? 

– Man må ikke nødvendigvis være homofil for å like den personen, en homofil person er en som elsker folk av samme kjønn. For min egen del har jeg aldri hatt homofile som har vært interesserte i meg, hverken før eller etter operasjonen. Er det kjønn som skal begrense hvor kjærligheten går? 

SE VIDEO: Eirin 20cm high heel catwalk practicing week 3

SE VIDEO: Eirins egen blog

Eirin bruker ikke ordet «transgender» om seg selv:

– Vanligvis bør det brukes «kvinne» om en person som har tatt kjønnsoperasjon og har kvinnelig personnummer som meg. Jeg bruker ikke ordet transgender til vanlig fordi jeg er en kvinne og jeg har alt som kreves for å være en kvinne. Ja, med unntak av livmor…

– Missekonkurranser blir av kritikere kalt fesjå, som et slags dyreskue. En overfladisk konkurranse. Hva tenker du om det?

– Det de som mener det ser på er en isbit som flyter på havet. Det de ikke ser er isfjellet under overflaten bestående av disiplin, hardt arbeid, sterkt mindset, fokus, osv. Konkurransen er poengbasert på aktiviteter som blogginnlegg, frivillig arbeid, sponsoroppslag og medieoppslag. I tillegg trener jeg på kommunikasjon, oppførsel, nettverk og kunnskapsformidling. 

Over halve livet er foreløpig tilbragt i Norge, og for Eirin er det fordeler ved å kombinere hva hun har lært i begge land. Faren gikk bort tre år etter at hun flyttet til Norge. 

– Jeg er thai, og glemmer aldri hvor jeg kommer fra, opplevelsene derfra, og de gode forholdene jeg fortsatt har med venner i Thailand. Vi er som en familie. Thailand ga meg en mulighet til å lære om tålmodighet, selvsikkerhet og ambisjoner. Mens Norge har gitt meg muligheten til å ta en utdannelse, og klatre oppover i forhold til de forutsetningene jeg hadde i Thailand. 

Eirin mener at nordmenn og thaier har mye å lære av hverandre: 

– Nordmenn generelt sett kunne vært mer vennlige, og mindre egoistiske – mens thaier kunne hatt godt av å lære mer om å fokusere på vitenskap og utvikling av samfunnet. Å ha en mer langsiktig plan. 

– Hvor integrert i Norge er du, lever du på mange måter som om du fortsatt er i Thailand?

– Jeg tilpasser situasjonen slik at det er optimalt for meg. Thaimat er det kostbart å lage, så det er sjeldent at jeg får mulighet til å lage original thaimat. Det blir en blanding av norsk og thailandsk mat. Jeg har dessverre ikke tid til å være med på aktiviteter med thaier, men går i thai-buddhistisk tempel med familien når jeg har mulighet til det.  

– Hva er bakgrunnen for at du meldte deg på Miss Norway?

– At jeg vil stå frem som ikke bare Eirin, men en representant for millioner av mennesker, både som LGBT, innvandrer og fargerike folk som ikke finner en egen kategori andre steder. At jeg ser på dette som en mulighet til å vise hva jeg kan bidra med i samfunnet. I tillegg er det en av mine barndomsdrømmer. 

Oppfordringen til andre som føler de er kvinner innerst inne er at man må bruke god tid på avgjørelsen, for har man bestemt seg for en kjønnsoperasjon er det ikke bare å trykke på en reset-knapp om man angrer.  

– En kjønnsoperasjon gjøres for at identitet og fysikk skal samsvare med hverandre. Dette er en krevende og lang prosess, det er ikke alle som kan gjennomgå denne. Alle må gå via psykologer for å snakke om og være bevisst på at man virkelig skal gjøre det. Etter operasjonen kan man ikke angre. 

– Til sist, et litt ufint spørsmål kanskje. Men innerst inne bor det en mann, hender det aldri at du får mannlige tanker…som å gi noen «en på tygga» f.eks?

– Nei, jeg har aldri følt meg som en mann, og har alltid hatt kvinnelige lederroller som forbilder. Å slå ned andre mennesker er voldelig og det strider mot livsfilosofien. Gode aktiviteter fører til gode konsekvenser for deg selv og for andre mennesker. 

Finalen avholdes den 27. juli i Oslo. Der kåres det vinnere som skal delta i enten Miss Universe eller Miss World. 

(© Thailands Tidende 21. mars 2019)