Lovforslaget som skulle ramme polakker og somaliere, men isteden hovedsakelig vil ramme nordmenn i et fåtall land som Thailand, blir nå fremmet «i løpet av året» – ikke før sommeren som opprinnelig planlagt. Pådriver Erlend Wiborg sier at Frps syn ennå ikke er klarlagt i forhold til den nye loven.

7. mai rapporterte Thailands Tidende om det nye lovforslag og tilhørende høringsrunde, hvor instanser som UDI og Barneombudet stilte spørsmålstegn ved om loven vil virke som planlagt.

LES: Skulle ramme polakker og somaliere, men nordmenn i Thailand får svi

Vi fikk da opplyst fra Arbeids- og sosialdepartementet at loven vil bli fremmet i Stortinget i løpet av våren. Nå er det endret til at det vil bli fremmet «i løpet av året».

[ annonser ]

AVVENTER: – Jeg ser utfordringer knyttet til hvem som rammes ved innstrammnnger i kampen mot trygdeeksport, sier stortingsrepresentant (Frp) Erlend Wiborg (Foto: Bård Gudim, FrPMedia)

Frps stortingsrepresentant og komiteleder for Stortingets Arbeids- og sosialkomite, Erlend Wiborg, sier til oss at Frps syn ennå ikke er klarlagt i forhold til den nye loven. Han har vært pådriver for kontroll av eksport av trygdeutgifter. Han uttalte seg opprinnelig i Klassekampen om dette, og senere hos Thailands Tidende.

LES: – Barnetillegg ingen opptjent rettighet

– Er du villig til å revurdere denne loven i lys av det som er kommet frem i høringsrunden?

– Det er ingenting å revurdere, for vi har fortsatt ikke avklart vårt syn i saken. Jeg har vært veldig tydelig på at jeg ønsket å høre på innspillene som har kommet før jeg og FrP skal gjøre oss opp en mening hva vi bør gå for, svarer Wiborg.

– Ser du problemene som oppstår for etniske nordmenn når man skal forsøke å begrense eksporten av velferdsgoder til nye nordmenn?

– Jeg ser utfordringer knyttet til hvem som rammes ved innstramminger i kampen mot trygdeeksport ja. FrPs primære syn er at norske velferdsgoder skal gå til norske statsborgere og andre som bor og arbeider i Norge.

UDI og Barneombudet stilte i høringssvarene spørsmålstegn ved om den nye loven får særlig effekt på barn av somaliere som blir sendt til koranskoler. UDI sier at de ikke har tilstrekkelige hjemler for å utlevere taushetsbelagte opplysninger til NAV-kontroll. Og barneombudet etterlyser utredning på området.

Vi tok kontakt med Arbeids- og sosialdepartementet, for å få et svar fra politisk hold i departementet som har ansvaret for lovgivningen. Vi stilte flere spørsmål om dette, via Morten Dagre i Presse- og kommunikasjonsavdelingen:

– Statsråden har ingen kommentar til denne saken nå, svarer han, og fortsetter:

– Departementet har til vurdering innspillene som har kommet i høringsrunden. Det tas sikte på å fremme et lovforslag i løpet av året.

Nordmannen som opprinnelig sto frem i Thailands Tidende og fortalte om problemene med det foreslåtte regelverket, Thomas Kristiansen, krysser fortsatt fingrene for at dette ikke blir noe av. Familien vil prioritere skolegang for barna, og det er dette barnetillegget brukes til for deres vedkommende:

– Har dere lagt noen konkrete planer ang. privatskole etc. for ungene ennå? Det var vel dette barnetillegget skulle gå til?

– Ja, alt går til barna, selvsagt. Vi har ikke bestemt oss, men det vil dreie seg om skolegang i Chiang Mai. Neste år flytter vi dit, minstejenta skal i barnehage og kona skal studere videre.

(© Thailands Tidende. 19. mai 2019)