Koh Samet er favorittøya for mange folk i Pattaya-området. Kun en drøy times kjøretur. Men når du blir lei av de fine strendene er det ikke mye å ta seg til. Og resortene er dyrere enn de burde være.
Koh Samet ligger ikke langt fra fastlandet, det vil si Ban Phe i Rayong. Hvis du ikke er helt fortrolig med thailandsk båttrafikk, så er den gode nyheten at det er en kort båttur, kun ti minutter med speedbåt og en halvtime med gamle treholker.
Men selv en kort båttur kan bli problematisk.
Vi valgte det som skulle være det aller tryggeste, en stor katamaran, som har operert siden 2017. Den skulle bruke ti minutter over til øya. Vår tur tok 35 minutter…
"Koh Samed Khokaew Phitsadan Fast Ferry" har plass til 74 passasjerer i to etasjer, hvorav underetasjen er luftkondisjonert.
Dette er den omtalte katamaranen, som fikk samtidig motorstopp på begge turbomotorer.
Det står at katamaranen er «sinking proof» og har to kraftige turbomotorer for sine fem avganger pr dag.
Men likevel kunne altså denne superbåten få motorstopp, på begge motorene samtidig. Og det man ikke tenker over er at man er temmelig hjelpeløs i en båt som er fritt vilt for bølger og vind. Selv om den etter sigende er «sinking proof».
Heldigvis var det ingen enorme bølger, men det var likevel en skremmende opplevelse.
Hva skjedde? Jo, det var ifølge kapteinen så uvanlig lavt lavvann at båten trakk inn gjørme sammen med sjøvann ved avgangen fra Ban Phe. Det gjorde at motorene fungerte dårlig og etter hvert gikk varme. Han fikk karret oss i land på Koh Samet i sneglefart etter den omtalte stoppen midthavs.
Vi var heldigere enn de som skulle over til Koh Samui på kvelden 27. juli. Fergen fikk ettersigende motorstopp i hele to timer. Og der var det høye bølger. Det rapporteres om panikk blant passasjerene. Fire og en halv time etter ombordstigning ble de endelig tauet i land av en annen båt.
For de som vil bruke andre alternativer til Koh Samet, finnes det speedbåter i alle størrelser, fra de som tar en håndfull passasjerer til de som tar minst 50.
Noen av dem har faste avganger, som koster i størrelsesorden 100 Baht pr passasjer, mens andre kan bookes. Det koster fra 1800 Baht og oppover for en privat tur over til øya, avhengig av hvor langt sydover på øya du planlegger å dra.
Uansett hvor du lander blir du mottatt av folkene fra nasjonalparken, som forlanger 40 baht for thaier og 200 baht for utlendinger for å få lov å besøke øya.
https://thailandstidende.com/component/k2/item/4722-koh-samet-fine-strender-men-ikke-book-for-mange-netter#sigFreeId14ea1c3ad3
Så har man vegnettet på øya, som er et kapittel for seg selv.
Koh Samet har et vegnett bestående av betong. Det er i utgangspunktet bra. Men så har ledelsen på øya, dvs. de som styrer nasjonalparken, funnet det smart å introdusere fartsdumper overalt. Som vanlig i Thailand er de konstruert uten noe teoretisk fundament.
Det er nemlig mulig å konstruere fartsdumper som er behagelige å kjøre over inntil en viss fart, f.eks. 40 km i timen, men som blir ubehagelig når man kommer opp i høyere hastigheter. Dette består av en buet fartsdump som gjerne er 5-6 meter lang.
Slike fartsdumper overalt gjør ferdsel i bahtbuss til et lite mareritt.
På Koh Samet er dumpene lange, ja, men de er ikke buet, og dermed blir det en pest og en plage å ferdes på vegene. Ikke minst gjelder dette når de eneste bilene som finnes der er gamle bahtbusser hvor støtdempere for lengst er en saga blott. Så det blir å sitte og humpe opp og ned bak i disse bussene.
Dette er kanskje grunnen til at mange leier moped på øya. Da ferdes man litt friere, selv om man også da plages av disse fartsdumpene.
Det er mange strender å velge mellom. Alle unntatt én ligger på østsiden av øya. Den eneste på vestsiden er Ao Prao Beach. Det skal ifølge mange anmeldelser være en ekstra fin strand. Vi testet dette ved å ta inn på en resort der en natt.
Faktum er at den stranda er fin, men ikke noe bedre enn f.eks. Wong Duean Beach. Det spesielle med Ao Prao er at det er en slags semiprivat strand. Det er kun to eiere. En resort i midten samt et firma som eier de to andre resortene på hver sin side – Ao Prao Resort og Le Vimarn.
Sistnevnte eier forsøker å late som om resorten i midten ikke eksisterer, ved å publisere et morsomt kart hvor midtresorten kun er en smal strek
Kartet over Ao Prao Beach. Med en av de tre resortene redusert til et minimum.
Resorten i midten – Kerala Coco Resort – er imidlertid en god løsning når man skal spise noe. De to ytre resortene er ganske dyre og har i tillegg et 17 prosent påslag på prisene i menyen (for mva. og driks).
Kerala har god mat og rask service. Og rom fra 2400 Baht pr natt. Ao Prao Resort, hvor vi bodde, har rom fra 4500 Baht pr natt. Da vi kom fram dit en fredag formiddag fikk vi oppgitt 6500 Baht i pris, men vi gikk inn på Agoda og fant «det aller siste rommet» i prisklassen 4500 Baht.
Ja, det er dyrere på de aller fleste resorter natt til lørdag og natt til søndag. Det dreier seg gjerne om et prispåslag på 15–30 prosent.
Velger man det billigste rommet på Ao Prao Resort så skal man gå mange trapper utvendig før man kommer opp til rommet, for resortene ligger i en skråning ned mot stranda. Rommet var av god standard, men vi har bodd på finere rom i Thailand til en rimeligere penge.
De to resortene med samme eier på Ao Prao har en egen pir på fastlandet (Ban Phe). De frakter gjester til og fra øya. Men det er ikke inkludert i romprisen. Det koster 660 Baht hver vei. Sammenlign det med det nest dyreste alternativet, som er katamaranen til 150 Baht. Men så må du selvsagt komme deg fra hovedpiren på øya og over til Ao Prao, og det koster 250 Baht med bahtbuss. Da har du bahtbussen for deg selv uten andre passasjerer.
Underholdningen på resorter på denne øya virker i hovedsak å bestå i Fire Shows. Unge, kambodsjanske gutter som «leker med ilden».
De kaster brannfakler høyt opp i luften og tar dem imot uten å selv ta fyr. De tar også turen ut i vannet, hvor ildspruten blir enorm når de holder på som verst. Det er absolutt verdt å ta en titt på dette. Still inn mobilen på Video.
Fire Show på Ao Prao Resort.
En annen natt tilbrakte vi på Wong Duean Beach. Mitt reisefølge ville absolutt bestille rom i forkant, siden Agoda som vanlig latet som det var «kun ett ledig rom igjen». Men vi klarte å unngå dette.
Vi kom fram til Wong Duean Beach, og sjekket den resorten hvor vi skulle ha forhåndsbestilt rom. Vi var glade for at det ikke var gjort for der var det byggearbeider og mye leven. Og det som ikke var under oppussing var nedslitt og liknet ikke særlig på de bildene vi så på Agoda.
Vi ruslet litt rundt på stranda og fant Vongdeuan Resort. Den består av bungalower i ulike prisklasser, både i betong og tre. Vi valgte betong, for det er et litt bedre lydisolerende materiale. De var også billigere.
Bungalowene er godt vedlikeholdte, staben er veldig hyggelige, og de okkuperer et stort område ved stranda. Dette er typisk for de eldre resortene. De tok godt for seg av landet. Samtidig får man anta at landet for lengst nedbetalt, og de kan gi gode rabatter på opphold.
1800 Baht betalte vi for en bungalow inkludert en bra frokostbuffet for to. Vi ble forespeilet À la carte frokost hvis det var færre enn 30 gjester på resorten. Det er standarden på mange hoteller. De lager ikke frokostbuffet hvis det er få kunder. Heldigvis dukket det opp et kinesisk reisefølge sent på kvelden, så vi fikk servert fokostbuffet dagen etter.
Sjekk ut Koh Samet på Google Maps.
Det var veldig lavt lavvann da vi var der, og det gjorde at den langgrunne stranda ikke var så fin på dagtid. Men utpå ettermiddagen kom høyvannet og det var bedre å bade og finere å ta bilder.
De som liker party trenger ikke dra lengre fra sentrum (Nadan) enn en snau kilometer over til Sai Kaew Beach, som er den lengste stranda, med mange restauranter og dårlig nattesøvn, hvis du har betalt ekstra for et rom nære stranda. Nabostranda Ao Phai Beach skal være enda mer partyorientert, men det har vi ikke verifisert selv, kun lest om på de mange anmeldelser man kan finne om øyas strender og hoteller.
Koh Samet har ennå ikke helt kommet seg etter koronapandemien. Ledelsen i nasjonalparken var blant de strengeste i landet, og hadde mange regler under pandemien. Det førte til at få turister gadd å ta turen. Flere av de mindre resortene på øya gikk konkurs og ligger brakk.
Det aller enkleste for besøkende i Pattaya-området som vil ha en øytur er å ta båten over til Koh Lan. Der er det også resorter. Men Koh Samet har hakket finere strender. Mange resorter der er gamle og slitne, men tar seg fortsatt godt betalt. Så finnes det noen nyere resorter som holder god standard. De koster mer enn tilsvarende standard på fastlandet. Fra 4000 Baht og oppover.
Øya har en total mange på severdigheter, så dette er et sted for å slappe av, bade og kose seg med god mat og Fire Show på kvelden.
Derfor er det også greit å ikke bestille for mange netter, for det blir fort kjedelig. Kommer du utenfor høysesongen på vinteren kan du godt vente med å bestille rom til du er på øya. Men selv i lavsesongen kan det bli fullt på de beste resortene i helgene.
Når du blir lei av øylivet har du mulighet til noen ekte severdigheter på fastlandet, f.eks. i naboprovinsen Chantaburi. Her er link til vår artikkel derfra, med kart og omtale av sju severdige steder:
LES: Chantaburi – urørt østkystperle (1. juli 2018)
(© Thailands Tidende. 2. august 2023)