Vi har vært på besøk i Nang Rong i Buriram, og sjelden har vi
hatt det mer ‘gøy på landet’. Glem kjedelige tropiske øyer og
storbyliv. Det er her det skjer.
AV: ODDVAR J. WANGBERG
Noen utlendinger nyter strandlivet på thailandske øyer. Andre foretrekker storbysjarmen i Bangkok, med tilhørende motorstøy, smog, høylydt musikk og mas fra selgere.
En tredje kategori trekker seg helt vekk fra turister og storby, og flytter ‘på landet’. Vi har snakket med tre nordmenn, som på spøk kaller seg Isan-gutta. De har funnet seg til rette i Nang Rong i Buriram, som er noe helt annet enn et turiststed.
- Vi rømmer fort fra storbyliv og turiststeder ‘med halen mellom beina’ tilbake til Buriram. Her er det godt å være, sier Jan Tore Thorbjørnsen (55) fra Sarpsborg, Hans Grumheten (45) fra Toten og Morten Galaaen (40) fra Trondheim.
- Eldorado for fotograf
Morten Galaaen (40) er fra Trondheim men bodde sine barneår i Hamar. Nå lever han et variert liv sammen med kjæresten når han er på ferie i Nang Rong.
- Her oppe er klimaet meget godt, noe som hjelper på astmaproblemene jeg sliter med i Norge.
- Å finne kjærligheten er som å lete etter et spøkelse. Jeg reiste da heller ikke til Thailand på jakt etter kjærligheten. Men da jeg traff min samboer i 2008 følte jeg at noe bare sa ‘pang’, og spøkelset var der. Jeg har ikke angret et sekund.
- Hun er helt uavhengig av meg økonomisk fordi hun eier store risområder som hun dyrker. Det med giftemål og flytting til Norge er uaktuelt for henne i øyeblikket. Vi lever som de fleste samboere - krangler om bagateller og misforståelser. Vi har begge et høyt temperament, så det knaker i sammenføyningene noen ganger. Men bak skyene finnes alltid solen, og da vi er gode venner igjen.
En ekte ‘thai’
- Hva du gjør på fritiden?
- Jeg har nok å gjøre når jeg er her på ferie i Isan. Jeg lever som en ekte thai og spiser den samme sterke maten som dem. Jeg er mye sammen med hennes familie. Foto og video er min hobby, og det har jeg fått mye glede av her - dette er et rent eldorado for hobbyfotografer.
- Hjemme i Trondheim har jeg en liten familie, men sammen med hennes familie er vi mange, noe som gjør hverdagen både spennende og morsom. Jeg prøver å snakke litt thai med hennes sønn som jeg har adoptert. Jeg er pappa på heltid her nede, som er meget givende.
- Jeg synes nordmenn som bor her bør oppdage mer av Thailand, og prøve å forstå thaienes kultur, ikke bare sitte på bar og klage på thaier som ikke forstår noen ting. Husk du er gjest her, prøv å forstå deres kultur, da får du glede av Thailand, oppfordrer Galaaen.
- Minner om Sarpsborg
Jan Tore Thorbjørnsen (55) fra Sarpsborg flyttet til Nang Rong for to år siden og har funnet kjærligheten og roen her, sier han.
- Jeg besøkte Thailand etter skilsmissen fra min norske kone for mange år siden. Da hadde allerede min bror etablert seg i Pattaya. Etter den tiden ble det en del turistreiser til Thailand på ferie. Etter en tid fikk jeg ny kone fra Isan-området og flyttet hjem til Norge for å jobbe videre.
Thorbjørnsen fortsetter: - Ekteskapet varte i syv år. Da ble det skilsmisse, og omtrent samtidig ble jeg uføretrygdet. Jeg hadde jobbet i tretti år for Glomma Papp i Sarpsborg, men da jeg ble uføretrygdet fikk jeg vanskeligheter med å livnære meg på trygden. Valget sto mellom kun å eksistere i Norge eller å ha et verdig liv i Thailand.
Ikke fritidsproblemer
- Hva gjør du på fritiden?
- Nå er jeg fastboende i Thailand, og har kjøpt bil og moped og reiser ofte og besøker venner og kjente. Mange av lokalbefolkningen er også mine venner. Min norske familie har jeg daglig kontakt med via internett. Utlendingene her i Nang Rong har et fast møtested ved en liten butikk der eieren snakker godt engelsk. Der møtes vi og prater, tar en kaffe eller pils noen ganger i uken. Heldigvis er det ingen støy eller musikk. Jeg går rundt og sysler med noe hele tiden, det er nok å gjøre.
- Hvordan er det å omgås den lokale befolkningen?
- Thaiene her er meget høflige, de respekterer oss utlendinger, og det er ingen som maser om penger, slik man opplever på turiststeder. Det er også langt billigere her enn der turistene ferdes, for eksempel klipper jeg håret for 60 baht.
- Må mange ganger takke nei
- Jeg synes den lille byen Nang Rong kan minne litt om Sarpsborg, stille og rolig og alle menneskene er hyggelige og hjelpsomme, sier Thorbjørnsen . Det er ikke uvanlig at folk inviterer meg på mat hjemme, eller til bryllup, begravelse og andre store merkedager. Jeg må mange ganger takke nei for det kan bli litt for mye alkohol og festing.
- Noe av årsaken til at jeg flyttet hit er selvfølgelig min samboer som er en knakende god frisør og lager god mat og har en hyggelig familie.
- Sangfugl fra Toten
Hans Grumheten (45) er snekker fra Toten. Han bodde mer fast i Thailand tidligere, men den siste tiden er det blitt mer pendling mellom Thailand og Norge. Han bor i Kow-Pen som ligger ca. 15 kilometer fra Nang Rong.
- Her oppe i ‘fjellene’ har vi alt det vi behøver. Vi har også 7-Eleven, restauranter og til og med barer. Europeisk mat får vi alltids tak i hvis det kniper.
- Og så har vi noe som dere nede på ‘flatlandet’ ikke har, nemlig levende musikk. Etter noen drinker kommer man i humør til å hoppe opp på scenen og synge en thailandsk sang med orkester. Det synes publikum er veldig morsomt å oppleve.
Underholder på scenen
Vi var ute med Grumheten på utestedet Ta Wan Jan. Der har de ekte levende bygdemusikk. Vi fikk oppleve Grumheten både som sanger og vitseforteller - på kambodsjansk dialekt ikke mindre. Han dro inn 200 baht i driks fra lokalbefolkningen, tro det eller ei. Grumheten sier at han stort sett er alene som utlending på disse sangaftenene, og synes det er litt synd.
- Jeg som de fleste utlendinger har også funnet ei hyggelig jente fra denne bygda, og nå har vi vært sammen i åtte år med ekteskap. Litt klabb og babb, men mye kjærlighet. Det er jo ofte kulturforskjellen som er det vanskeligste å leve med, sier Grumheten og fortsetter:
- Pattaya var et favorittsted i begynnelsen, men jeg ble fort lei av mas og musikk, biltrafikk, eksos og fulle turister.
Snakker thai som en foss
Det første jeg ville gjøre da jeg kom opp til bygda var å lære meg thai, slik at jeg kunne snakke med folk og lære meg litt om kulturen. Etter hvert ble jeg kjent med mange ord, jeg snakket som en foss og jeg tror de forsto noe av hva jeg sa, sier han med et smil. - Det er bare å tørre å snakke så kommer det etter hvert. Thaiene synes det er moro når jeg kommer og forteller om hvordan det er i Norge og om mine reiser i Thailand og andre steder, mange har jo bare bodd her i bygda i hele sitt liv.
- Hva du gjør på fritiden?
- Jeg vet ikke hvor jeg skal begynne, for det skjer noe hele tiden fra morgen til kveld. Fotballkamper med nabooppgjør er en opplevelse. Stemningen er høy både blant barn og voksende. De skriker og banner. Noen ganger tør jeg ikke å heie på det laget jeg synes om, for å slippe problemer.
Nok fritidssysler
- Det som er riktig spennende er thaiboksing og hanekamper, der det spilles om store penger og humoren er tilstede. Jeg er også med på fiskekonkurranser. Jeg hjelper også gjerne til når noen skal bygge hus, for det har jeg jo erfaring med.
Grumheten er ikke ferdig med å berette om fritiden:
- Noen ganger kjøper jeg mat og tar med til fattige risplukkerne og andre arbeidere jeg kjenner. Det hender at de vil gi noe tilbake, og da kan det vanke store overraskelser, hvor jeg holder pusten og spiser. Jeg fikk en gang servert noe jeg syntes var veldig godt og spurte hva det var. Jeg fikk vite at det var tigerkjøtt. Jeg er også blitt servert slanger, spurv, hund, insekter og risrotter.
Thaiene tror at mat og drikke har en helsebringende effekt, de mikser thaiwhisky med røtter, krydder og slanger. Mitt motto er: Hvis thaiene kan spise det så kan jeg også.
Besøk Phanom Rung!
‘Prasat Hin Phanom Rung’ er khmer-templet som er bygd av sandsten og lateritt på toppen av en utdødd vulkan. Det er Nang Rongs store trekkplaster. Templet ble bygget fra ca. år 1000 til 1300 og har en spesiell arkitektonisk utforming hvor strålene fra solen to ganger i året lyser rett igjennom hele tempelet. Hit valfarter mange thaier for å se fenomenet, og filmfolk fra mange verdenshjørner har vært her. En del av filmen Skorpion King 3 ble innspilt her. Dette er en fin utflukt, og Isan-gutta vet å ta med venner og kjente hit når de får besøk.
Ekte ‘svidd’ thaikylling
Vi fikk med oss en tur til landsbyen Khok Wan like utenfor Nang Rong. Der traff vi myndighetenes representant for 12 lokale landsbyer, Khun Manop Boonroad (44), som kaller seg selv kun ‘Toy’. Han har vært byråkrat i 12 år, og velger ikke side mellom røde og gule politiske retninger sier han.
Toy driver stort som bonde, med rismarker, bøfler, kuer, ender og kylling. Han lærte oss hvordan kylling skal tilberedes:
Dette kalles ‘Op Gai’. Han slakter kylling og tar vekk blod og innvoller. Så trer han den ned på en flaske, med en stor skål under for å samle opp saften av kyllingen under stekingen. Deretter plasserer han en stor blekkboks over det hele, legger halm over og tenner bål over hele stasen. Etter 20 min er kyllingen klar til å spises.
Thailands Tidende utgave 9/2011
hatt det mer ‘gøy på landet’. Glem kjedelige tropiske øyer og
storbyliv. Det er her det skjer.
AV: ODDVAR J. WANGBERG
Noen utlendinger nyter strandlivet på thailandske øyer. Andre foretrekker storbysjarmen i Bangkok, med tilhørende motorstøy, smog, høylydt musikk og mas fra selgere.
En tredje kategori trekker seg helt vekk fra turister og storby, og flytter ‘på landet’. Vi har snakket med tre nordmenn, som på spøk kaller seg Isan-gutta. De har funnet seg til rette i Nang Rong i Buriram, som er noe helt annet enn et turiststed.
- Vi rømmer fort fra storbyliv og turiststeder ‘med halen mellom beina’ tilbake til Buriram. Her er det godt å være, sier Jan Tore Thorbjørnsen (55) fra Sarpsborg, Hans Grumheten (45) fra Toten og Morten Galaaen (40) fra Trondheim.
- Eldorado for fotograf
Morten Galaaen (40) er fra Trondheim men bodde sine barneår i Hamar. Nå lever han et variert liv sammen med kjæresten når han er på ferie i Nang Rong.
- Her oppe er klimaet meget godt, noe som hjelper på astmaproblemene jeg sliter med i Norge.
- Å finne kjærligheten er som å lete etter et spøkelse. Jeg reiste da heller ikke til Thailand på jakt etter kjærligheten. Men da jeg traff min samboer i 2008 følte jeg at noe bare sa ‘pang’, og spøkelset var der. Jeg har ikke angret et sekund.
- Hun er helt uavhengig av meg økonomisk fordi hun eier store risområder som hun dyrker. Det med giftemål og flytting til Norge er uaktuelt for henne i øyeblikket. Vi lever som de fleste samboere - krangler om bagateller og misforståelser. Vi har begge et høyt temperament, så det knaker i sammenføyningene noen ganger. Men bak skyene finnes alltid solen, og da vi er gode venner igjen.
En ekte ‘thai’
- Hva du gjør på fritiden?
- Jeg har nok å gjøre når jeg er her på ferie i Isan. Jeg lever som en ekte thai og spiser den samme sterke maten som dem. Jeg er mye sammen med hennes familie. Foto og video er min hobby, og det har jeg fått mye glede av her - dette er et rent eldorado for hobbyfotografer.
- Hjemme i Trondheim har jeg en liten familie, men sammen med hennes familie er vi mange, noe som gjør hverdagen både spennende og morsom. Jeg prøver å snakke litt thai med hennes sønn som jeg har adoptert. Jeg er pappa på heltid her nede, som er meget givende.
- Jeg synes nordmenn som bor her bør oppdage mer av Thailand, og prøve å forstå thaienes kultur, ikke bare sitte på bar og klage på thaier som ikke forstår noen ting. Husk du er gjest her, prøv å forstå deres kultur, da får du glede av Thailand, oppfordrer Galaaen.
- Minner om Sarpsborg
Jan Tore Thorbjørnsen (55) fra Sarpsborg flyttet til Nang Rong for to år siden og har funnet kjærligheten og roen her, sier han.
- Jeg besøkte Thailand etter skilsmissen fra min norske kone for mange år siden. Da hadde allerede min bror etablert seg i Pattaya. Etter den tiden ble det en del turistreiser til Thailand på ferie. Etter en tid fikk jeg ny kone fra Isan-området og flyttet hjem til Norge for å jobbe videre.
Thorbjørnsen fortsetter: - Ekteskapet varte i syv år. Da ble det skilsmisse, og omtrent samtidig ble jeg uføretrygdet. Jeg hadde jobbet i tretti år for Glomma Papp i Sarpsborg, men da jeg ble uføretrygdet fikk jeg vanskeligheter med å livnære meg på trygden. Valget sto mellom kun å eksistere i Norge eller å ha et verdig liv i Thailand.
Ikke fritidsproblemer
- Hva gjør du på fritiden?
- Nå er jeg fastboende i Thailand, og har kjøpt bil og moped og reiser ofte og besøker venner og kjente. Mange av lokalbefolkningen er også mine venner. Min norske familie har jeg daglig kontakt med via internett. Utlendingene her i Nang Rong har et fast møtested ved en liten butikk der eieren snakker godt engelsk. Der møtes vi og prater, tar en kaffe eller pils noen ganger i uken. Heldigvis er det ingen støy eller musikk. Jeg går rundt og sysler med noe hele tiden, det er nok å gjøre.
- Hvordan er det å omgås den lokale befolkningen?
- Thaiene her er meget høflige, de respekterer oss utlendinger, og det er ingen som maser om penger, slik man opplever på turiststeder. Det er også langt billigere her enn der turistene ferdes, for eksempel klipper jeg håret for 60 baht.
- Må mange ganger takke nei
- Jeg synes den lille byen Nang Rong kan minne litt om Sarpsborg, stille og rolig og alle menneskene er hyggelige og hjelpsomme, sier Thorbjørnsen . Det er ikke uvanlig at folk inviterer meg på mat hjemme, eller til bryllup, begravelse og andre store merkedager. Jeg må mange ganger takke nei for det kan bli litt for mye alkohol og festing.
- Noe av årsaken til at jeg flyttet hit er selvfølgelig min samboer som er en knakende god frisør og lager god mat og har en hyggelig familie.
- Sangfugl fra Toten
Hans Grumheten (45) er snekker fra Toten. Han bodde mer fast i Thailand tidligere, men den siste tiden er det blitt mer pendling mellom Thailand og Norge. Han bor i Kow-Pen som ligger ca. 15 kilometer fra Nang Rong.
- Her oppe i ‘fjellene’ har vi alt det vi behøver. Vi har også 7-Eleven, restauranter og til og med barer. Europeisk mat får vi alltids tak i hvis det kniper.
- Og så har vi noe som dere nede på ‘flatlandet’ ikke har, nemlig levende musikk. Etter noen drinker kommer man i humør til å hoppe opp på scenen og synge en thailandsk sang med orkester. Det synes publikum er veldig morsomt å oppleve.
Underholder på scenen
Vi var ute med Grumheten på utestedet Ta Wan Jan. Der har de ekte levende bygdemusikk. Vi fikk oppleve Grumheten både som sanger og vitseforteller - på kambodsjansk dialekt ikke mindre. Han dro inn 200 baht i driks fra lokalbefolkningen, tro det eller ei. Grumheten sier at han stort sett er alene som utlending på disse sangaftenene, og synes det er litt synd.
- Jeg som de fleste utlendinger har også funnet ei hyggelig jente fra denne bygda, og nå har vi vært sammen i åtte år med ekteskap. Litt klabb og babb, men mye kjærlighet. Det er jo ofte kulturforskjellen som er det vanskeligste å leve med, sier Grumheten og fortsetter:
- Pattaya var et favorittsted i begynnelsen, men jeg ble fort lei av mas og musikk, biltrafikk, eksos og fulle turister.
Snakker thai som en foss
Det første jeg ville gjøre da jeg kom opp til bygda var å lære meg thai, slik at jeg kunne snakke med folk og lære meg litt om kulturen. Etter hvert ble jeg kjent med mange ord, jeg snakket som en foss og jeg tror de forsto noe av hva jeg sa, sier han med et smil. - Det er bare å tørre å snakke så kommer det etter hvert. Thaiene synes det er moro når jeg kommer og forteller om hvordan det er i Norge og om mine reiser i Thailand og andre steder, mange har jo bare bodd her i bygda i hele sitt liv.
- Hva du gjør på fritiden?
- Jeg vet ikke hvor jeg skal begynne, for det skjer noe hele tiden fra morgen til kveld. Fotballkamper med nabooppgjør er en opplevelse. Stemningen er høy både blant barn og voksende. De skriker og banner. Noen ganger tør jeg ikke å heie på det laget jeg synes om, for å slippe problemer.
Nok fritidssysler
- Det som er riktig spennende er thaiboksing og hanekamper, der det spilles om store penger og humoren er tilstede. Jeg er også med på fiskekonkurranser. Jeg hjelper også gjerne til når noen skal bygge hus, for det har jeg jo erfaring med.
Grumheten er ikke ferdig med å berette om fritiden:
- Noen ganger kjøper jeg mat og tar med til fattige risplukkerne og andre arbeidere jeg kjenner. Det hender at de vil gi noe tilbake, og da kan det vanke store overraskelser, hvor jeg holder pusten og spiser. Jeg fikk en gang servert noe jeg syntes var veldig godt og spurte hva det var. Jeg fikk vite at det var tigerkjøtt. Jeg er også blitt servert slanger, spurv, hund, insekter og risrotter.
Thaiene tror at mat og drikke har en helsebringende effekt, de mikser thaiwhisky med røtter, krydder og slanger. Mitt motto er: Hvis thaiene kan spise det så kan jeg også.
Besøk Phanom Rung!
‘Prasat Hin Phanom Rung’ er khmer-templet som er bygd av sandsten og lateritt på toppen av en utdødd vulkan. Det er Nang Rongs store trekkplaster. Templet ble bygget fra ca. år 1000 til 1300 og har en spesiell arkitektonisk utforming hvor strålene fra solen to ganger i året lyser rett igjennom hele tempelet. Hit valfarter mange thaier for å se fenomenet, og filmfolk fra mange verdenshjørner har vært her. En del av filmen Skorpion King 3 ble innspilt her. Dette er en fin utflukt, og Isan-gutta vet å ta med venner og kjente hit når de får besøk.
Ekte ‘svidd’ thaikylling
Vi fikk med oss en tur til landsbyen Khok Wan like utenfor Nang Rong. Der traff vi myndighetenes representant for 12 lokale landsbyer, Khun Manop Boonroad (44), som kaller seg selv kun ‘Toy’. Han har vært byråkrat i 12 år, og velger ikke side mellom røde og gule politiske retninger sier han.
Toy driver stort som bonde, med rismarker, bøfler, kuer, ender og kylling. Han lærte oss hvordan kylling skal tilberedes:
Dette kalles ‘Op Gai’. Han slakter kylling og tar vekk blod og innvoller. Så trer han den ned på en flaske, med en stor skål under for å samle opp saften av kyllingen under stekingen. Deretter plasserer han en stor blekkboks over det hele, legger halm over og tenner bål over hele stasen. Etter 20 min er kyllingen klar til å spises.
Thailands Tidende utgave 9/2011
