(Thailandske yrker: Landsbyhøvding)
Rundt på de thailandske bygdene styres lokalsamfunnene av personer med tittelen 'Puyai baan'. De fleste er menn, men i Chamni i Buriram provinsen er Puyai Ju (42) inne i sin andre periode, og kvinnen som er personlig venn med den landskjente politikeren Newin Chidchob trives i jobben.
AV: HELGE HEYERDAHL
Huset hennes ligger midt i et boligområde preget av fattigdom, og langs stikkveien hun bor i er det meget enkle kår om man ser bort fra et og annet hus finansiert av forelskede vestlige menn. Det er her hun bor, og det er her hun gjør alt hun kan for å sørge for sine kjære medbygdinger.
- Jeg er leder for min landsby, og det ble jeg etter at det var valg blant tre kandidater. Deretter kunne jeg velge to assistenter som jobber sammen med meg. Hvis noen har problemer, så forsøker vi å hjelpe dem, forteller Puyai Ju, mens hun overrekker et glass med isvann med hender preget av manuelt arbeid.
Fotball er en stor lidenskap for Puyai Ju, og hun er god venn av politiker Newin Chidbob Han er eier av Buriram PEA som leder den thailandske eliteserien, og har også kjøpt Burirams andre topplag som ledes av hans kone og topper divisjonen under.
Mannsjobb
Dette er ingen jobb som vil passe om man setter forfengelighet høyt. Arbeidsoppgavene er ofte av den fysiske sorten, som graving av grøfter ved flom, planting av trær og andre manuelle oppgaver.
- Det er nok riktig å kalle det en mannsjobb. Jeg er stolt av meg selv fordi jeg kan gjøre samme jobb som en mann, for det er mange som mener at det er for stort ansvar for en kvinne å ha denne jobben.
Det er stille rundt oss der vi sitter utenfor huset hennes midt på dagen. Noen av innbyggerne er på jobb, noen steller hjemme, mens andre venter på rissesongen og er et stykke ned i dagens flaske med laokhao.
- Er alkoholen et problem her?
- Noen ganger er den det, men som regel så klarer jeg å hjelpe folk med å løse krangler og uenigheter seg imellom uten at jeg må tilkalle politiet.
Ordre fra regjeringen
- Hvilke oppgaver er det egentlig du har, og hvem er din overordnede?
- Jeg har som oppgave å følge regjeringens beordringer, og jeg jobber for dem. Jeg hjelper med helserelaterte oppgaver, sørger for at det er ro i landsbyen i forhold til krangler, rapporterer til provinskontoret når det flytter utlendinger hit og informerer innbyggerne om offisielle saker.
- Jeg vil hjelpe så godt jeg kan med alt, utenom penger. For lønnen er ikke spesielt høy så jeg har ikke nok penger til å hjelpe andre enn min egen familie.
Når det kommer instrukser fra regjering eller provinsen samles alle som jobber som landsbyhøvdinger for å få informasjon som skal videreformidles til innbyggerne i sitt område.
- Til slutt, hvilke drømmer har du for landsbyen din?
- Det er at alle skal få jobb. Og at alle som ikke kan jobbe får støtte fra myndighetene til å leve et godt liv.
Men det er ikke enkelt. Selv er jeg veldig lykkelig for at jeg har denne jobben, for det er mange som vil lede landsbyen. Jeg er glad og stolt over at jeg klarer å gjøre denne jobben som en mann.
(Thailands Tidende utgave 7/2011)
Rundt på de thailandske bygdene styres lokalsamfunnene av personer med tittelen 'Puyai baan'. De fleste er menn, men i Chamni i Buriram provinsen er Puyai Ju (42) inne i sin andre periode, og kvinnen som er personlig venn med den landskjente politikeren Newin Chidchob trives i jobben.
AV: HELGE HEYERDAHL
Huset hennes ligger midt i et boligområde preget av fattigdom, og langs stikkveien hun bor i er det meget enkle kår om man ser bort fra et og annet hus finansiert av forelskede vestlige menn. Det er her hun bor, og det er her hun gjør alt hun kan for å sørge for sine kjære medbygdinger.
- Jeg er leder for min landsby, og det ble jeg etter at det var valg blant tre kandidater. Deretter kunne jeg velge to assistenter som jobber sammen med meg. Hvis noen har problemer, så forsøker vi å hjelpe dem, forteller Puyai Ju, mens hun overrekker et glass med isvann med hender preget av manuelt arbeid.
Fotball er en stor lidenskap for Puyai Ju, og hun er god venn av politiker Newin Chidbob Han er eier av Buriram PEA som leder den thailandske eliteserien, og har også kjøpt Burirams andre topplag som ledes av hans kone og topper divisjonen under.
Mannsjobb
Dette er ingen jobb som vil passe om man setter forfengelighet høyt. Arbeidsoppgavene er ofte av den fysiske sorten, som graving av grøfter ved flom, planting av trær og andre manuelle oppgaver.
- Det er nok riktig å kalle det en mannsjobb. Jeg er stolt av meg selv fordi jeg kan gjøre samme jobb som en mann, for det er mange som mener at det er for stort ansvar for en kvinne å ha denne jobben.
Det er stille rundt oss der vi sitter utenfor huset hennes midt på dagen. Noen av innbyggerne er på jobb, noen steller hjemme, mens andre venter på rissesongen og er et stykke ned i dagens flaske med laokhao.
- Er alkoholen et problem her?
- Noen ganger er den det, men som regel så klarer jeg å hjelpe folk med å løse krangler og uenigheter seg imellom uten at jeg må tilkalle politiet.
Ordre fra regjeringen
- Hvilke oppgaver er det egentlig du har, og hvem er din overordnede?
- Jeg har som oppgave å følge regjeringens beordringer, og jeg jobber for dem. Jeg hjelper med helserelaterte oppgaver, sørger for at det er ro i landsbyen i forhold til krangler, rapporterer til provinskontoret når det flytter utlendinger hit og informerer innbyggerne om offisielle saker.
- Jeg vil hjelpe så godt jeg kan med alt, utenom penger. For lønnen er ikke spesielt høy så jeg har ikke nok penger til å hjelpe andre enn min egen familie.
Når det kommer instrukser fra regjering eller provinsen samles alle som jobber som landsbyhøvdinger for å få informasjon som skal videreformidles til innbyggerne i sitt område.
- Til slutt, hvilke drømmer har du for landsbyen din?
- Det er at alle skal få jobb. Og at alle som ikke kan jobbe får støtte fra myndighetene til å leve et godt liv.
Men det er ikke enkelt. Selv er jeg veldig lykkelig for at jeg har denne jobben, for det er mange som vil lede landsbyen. Jeg er glad og stolt over at jeg klarer å gjøre denne jobben som en mann.
(Thailands Tidende utgave 7/2011)